Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2002

Forfattere

Unni Abrahamsen Terje Tandsether

Sammendrag

Artikkelen presenterer et års resultater forsøk med Zenit sammenlignet med Amistar Pro. Forsøkene kan sammenfattes slik: Amistar Pro ga best avlingsresultat i felt der septoriaangrepet var hovedårsak til avlingsnedgangen. I feltet der mjøldogg dominerte var det ingen sikker forskjell mellom Zenit og Amistar Pro.

Forfattere

Tor Lunnan

Sammendrag

Seks timoteisortar er prøvde på 14 felt i fjellregionen i Sør-Norge (675-1000 meter over havet). Felta er hausta ein gong årleg i tre til fem år. Det var små avlingsforskjellar mellom sortar. Sorten "Vega" stod godt og kan erstatte "Bodin" og "Engmo" i fjellet i Sør-Norge. Foredlingslinja "LøTi9001" gav høg avling på felt som låg over 850 meter over havet. Utviklinga i bruken av dyrkajord i fjellet og bruken av timotei er drøfta.

Forfattere

D. Røen Lars Olav Brandsæter Gunnhild Jåstad Arne Stensvand

Sammendrag

Sveits er eitt av dei landa i Europa som har kome lengst i utvikling av økologisk fruktproduksjon. Artikkelen formidlar inntrykk frå ein studietur til Sveits i 2001, med særleg fokus på metodar for ugraskontroll og tiltak mot viktige sjukdomar og skadedyr.

Forfattere

J Haslestad S Mogan Anita Sønsteby

Sammendrag

I forbindelse med gjennomføring av et økologisk veilednings- og informasjonsprosjekt i bær (solbær, rips og stikkelsbær), i regi av ringleder Sigrid Mogan fra LFØ frukt- og bærring, ble det 4- - 6. september 2002 arrangert fagtur til Danmark for å studere danskenes produksjon av økologisk ribes. Inntrykk fra to solbærdyrkere presenteres i artikelen.

Forfattere

Lars Nesheim Jørn Brønstad Steinar Bø

Sammendrag

I åra 1995 til 1996 vart det i alt lagt ut 47 forsøksfelt med sortar av fleirårig raigras (Lolium perenne L.) ved Planteforsk-einingane Kvithamar og Vågønes og i forsøksringar i store delar av landet, med unnatak av Troms og Finnmark. Målet var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med tre mykje brukte sortar av engrapp (Poa pratensis L.), engsvingel (Festuca pratensis Huds.) og hundegras (Dactylis glomerata L.). Forsøksfelta vart anten slått 2-3 gonger (slåtteregime) eller 4-5 gonger (beiteregime). På felt til slått hadde sortane av fleirårig raigras klart dårlegare dekking om våren enn sortane av hundegras, engsvingel og engrapp i alle tre engår, men delen av sådd gras i første slått var like stor for raigras som for dei andre artane, med unnatak av det siste året. På felt med simulert beiting var også dekkinga av raigras dårlegare enn for dei andre artane, men skilnadene var langt mindre enn der det vart tatt to-tre slåttar. Hundegras og engsvingel gav større tørrstoffavling enn raigras på "slåttefelta". Der det vart hausta 4-5 gonger var avlinga av hundegras størst. Stor mengd N-gjødsel samanlikna med moderat gav dårlegare dekking av planter om våren både der det vart hausta til slått og til beiting. Avlingsutslaga for sterkare gjødsling var statistisk sikre i andre og tredje slått, med unntak for fjerde engår. Meiravlinga var relativt sett størst i tredje slått. Ved simulert beiting var det sikker avlingsauke etter sterkaste gjødsling ved dei fleste haustingane i første til tredje engår. Sortane av engsvingel, engrapp og hundegras hadde klart lågare innhald av vassløyselege karbohydrat og høgare innhald av NDF ved alle haustingar samanlikna med raigras. Sterk N- gjødsling reduserte innhaldet av vassløyselege karbohydrat med 1-2,5 prosenteiningar i høve til moderat gjødsling. Innhaldet av råprotein auka sikkert etter sterkaste gjødsling i første slåtten, medan meltegrad, fôreiningskonsentrasjon og innhald av fiber og oske var mindre påverka av gjødslinga.

Forfattere

Bjørn Molteberg Frank Enger

Sammendrag

Publikasjonen behandler kort verdiprøvingen i praksis, kriterier for bedømming og resultater av siste års prøving (2. plen- og grasbakkeår). Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et "green"-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. Igangværende forsøksserie startet opp i 1999 med nyanlegg av plen og grasbakke. Sortene som er med i prøvingen vil være ferdig testet i 2002. Det presenteres her kun resultater fra 2. green-, plen- og grasbakkeår. Resultatene fra så-året er tidligere presentert for Landbrukstilsynet (sortseiere) og internt i Planteforsk. Resultatene fra 1. green-, plen- og grasbakkeår er presentert i Planteforsk utredning nr.7/2001. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, sølvbunke, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 52 stk..

Forfattere

Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav Opedal Peter Witzgall

Sammendrag

Dei fleste insekt, særleg dei innan gruppa Lepidoptera, finn seg ein make ved hjelp av kjønnsferomon. Ein kjenner i dag den kjemiske samansetninga til kjønnsferomonet for mange insektartar, og feromoner er nytta som tiltak mot fleire skadedyr over heile verda. Undersøkingar frå 1984 tyder på at komponenten Z11-16Ald kan vere kjønnsferomonet til kirsebærmøll. Sesongen 2002 vart denne komponenten nytta for å undersøkje om (1) han virka tiltrekkjande på kirsebærmøll og om han var artsspesifikk, (2) når kirsebærmøll sverma i sesongen og (3) når i døgnet kirsebærmøll sverma. Resultata viste at denne eine komponenten var tiltrekkjande og artsspesifikk - ingen andre insekt vart fanga i svermetida til kirsebærmøll. Kirsebærmøll sverma frå veke 26 til 34, med topp i veke 29. Høgast aktivitet vart funnen mellom klokka 5 og 10 på ettermiddagen. Kjønnsferomonet kan nyttast til å finne utbreiing til kirsebærmøll og på sikt varslingstiltak som skadeterskel og tiltak som paringsforstyrring.

Forfattere

Arnfinn Nes Svein Grimstad Nina Opstad Bjørn Hageberg Rune Hagelund

Sammendrag

Jordbærplanter vart produserte ved ulike temperatur- og lysklima, og lagt på lager til ulik tid om hausten. Plantene hadde då utvikla blomsteranlegg under ulike tilhøve. Året etter vart dei planta tidleg i juni og dei første bæra vart hausta etter 57 dagar. Rapporten presenterer variasjonen i avling og kvalitet hjå desse plantene.

Forfattere

Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid

Sammendrag

For å undersøke nærmere hvordan intensiv fôrutnyttelse om høsten i frøeng av "Grindstad" timotei påvirker neste års frøavling ble det i perioden 1995-98 utført forsøk i Østfold (2 felt) og Aust Agder (4 felt) hvor det ble gjødslet med 5 kg N/daa like etter frøhøsting i kombinasjon med slått 15. september og 15. oktober. Nitrogengjødslingen like etter frøhøsting ble i alle felta utført i perioden 8-22. august. Stubbehøyden etter tresking varierte fra 5-15 cm. De største tørrstoffavlingene ble i middel av alle felt oppnådd ved sein slått i oktober (190 kg/daa). Kvaliteten på fôret, både protein- (g PBV pr FEm) og energiinnholdet (FEm pr kg TS), ble imidlertid redusert ved utsatt slåttetid. Dårligst fôrkvalitet ble oppnådd på felt hvor stubbehøyden etter tresking var høy. For å oppnå best mulig fôrkvalitet er det derfor viktig å stubbe lavt ved tresking (evt. pusse stubben etter tresking) for å unngå innblanding av stubb i fôret, i tillegg til at fôrslåtten ikke bør utsettes for lenge om høsten (bør ikke ta slåtten senere enn midten/slutten av september). Resultatene fra forsøksserien viser at en slik intensiv fôrutnyttelse om høsten ikke virker negativt inn på frøavlingen året etter sammenlignet med andre høstbehandlingsmetoder. Når gjenveksten ble utnyttet var 5 kg N/daa like etter frøhøsting tilstrekkelig til å dekke plantenes behov, slik at overgjødsling etter fôrslått ikke var nødvendig.

Forfattere

Lars Tørres Havstad

Sammendrag

Ulike metoder for behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble prøvd ut i til sammen 7 årsfelt (5 felt med "Fure" og 2 felt med "Salten") i perioden 1998-2001. I to forsøksfelt hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm førte stubb-avpussing til avlingsøkning året etter. I de andre feltene, hvor stubbehøyden var lavere,  hadde avpussing av stubben ingen positiv virkning på frøavlingen. I områder hvor snødekket om vinteren var ustabilt (kystklima) førte avpussing 5. september eller 1. oktober til dårligere overvintringsevne og reduserte frøavlinger året etter sammenlignet med upussa ruter. I områder med mer stabile vintrer (innlandsklima)  hadde avpussing om høsten ingen negativ virkning på frøavlingen. De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter hvor gjenvekst (og evt. stubb) var brent tidlig om våren. I middel av alle felt førte vårbrenning til en avlingsøkning på om lag 9 prosent sammenlignet med ruter som ikke var avpusset eller brent om høsten/våren. Vårbrente ruter produserte også flere frøstengler, med tyngre frøtopper, enn ruter som var avpusset om høsten.