Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
På grunnlag av jordanalysedata, grasdekkets tilstand, jordforhold, klimaforhold og rotstudier er det utarbeidet oversikt over tilstand og forslag til revidert gjødslingsplan for Alfheim stadion i Tromsø for 2001.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2001/2002 var varm (3,2°C mot normalt 1,6°C) og med litt mer nedbør (612 mm) enn normalen (575 mm). Nær 80 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (9,2, 1,5 og 6,4 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,4, 1,8 og 8,5 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var hele 390 mm (to snøsmeltingsperioder) mot gjennomsnittet på 281 mm i perioden 1993 til 2001. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,4 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 49 g siste år mot gjennomsnittet på 41 g for perioden 1993 til 2000. Nær 70 % av tapene av nitrogen og fosfor er knytt til snøsmelting. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 15,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2000.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over livssyklus hos bringebærbille i Norge, basert på Stenseths undersøkelser på 1970-tallet. Deretter gis en oversikt over muligheter for å utvikle overvåking og bekjempelse med mindre bruk av plantevernmidler enn idag: Hvite limfeller, luktstoffer og fremming av de naturlige fiendene (spesielt i jorda). Artikkelen er på norsk.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
§ Bruk av husdyrgjødsel er sammenlignet med ulike kombinasjoner av N, P og K i mineralgjødsel på morenejord i Vang, Hedmark, siden 1922. Avlingsresultater for de siste fem årene er presentert her. § Avlingene uten gjødsel ligger i snitt på halvparten av nivået som en fikk ved bruk av 10 kg N, 2,5 kg P og 12 kg K pr. dekar § Av enkeltstoffene gav bruk av nitrogen fortsatt størst avlingsøkning, etterfulgt av fosfor og så kalium. Begge de sistnevnte viste positivt samspill med nitrogen § Ved bruk av fastgjødsel fra en biodynamisk gård, gav årlige mengder av 2, 4 og 6 tonn pr. dekar henholdsvis 84%, 94% og 97% av avlingsnivået en fikk med mengdene N, P og K som er nevnt ovenfor, gitt i mineralform § Balanse mellom tilførsel og bortførsel av nitrogen fikk en ved bruk av noe over 5 kg N/daa/år i mineralgjødsel, og med noe under 2 tonn husdyrgjødsel/daa/år
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår omlag 1000 bruk over heile landet kvart år. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. I tillegg har det vore stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Rogaland og Agder, samtidig som det er ei målsetjing for NILF å gjere dataene lettare tilgjengelege. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå fylka Rogaland, Aust-Agder og Vest- Agder. Det deltek omlag 70 bruk frå Rogaland, og 30 bruk frå kvart av Agder-fylka i granskinga. Dei økonomiske dataene i kapittel tre (Trendar og økonomisk utvikling for åra 1995–2001), er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktane i tabellsamlinga inneheld nominelle kroner frå kvart av åra. Det vert kvart år skifta ut ein del bruk i driftsgranskingane, men kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5–10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. Utskifting av bruk og gardsoverdraging kan likevel gje utslag i enkeltår. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
I perioden 1998-2000 vart det gjennomført tynningsforsøk med plommesortane "Opal" og Victoria ved PlanteforskUllensvang og hjå dyrkarar. I 1998 vart utynna og handtynna "Victoria" tre samanlikna med kjemisk tynning ved full blom med 1% Armothin, 1,5 % ammoniumthiosulfat (ATS) og ei blanding med 10 ppm 1-naphylacetic acid (NAA) og 75 ppm etefon ein månad etter full blom. Same programmet vart gjennomført dei to fylgjande åra, men inkludert ei handsaming med 250 ppm etefon ved full blom i tillegg. Hjå dyrkarane vart det gjennomført 3 feltforsøk i år 2000 med sortane "Opal" og "Victoria" og tynningssprøytt med 1-1,5 % ATS og 5-7 % svovelkalk ved full blom i tillegg til ubehandla tre og handtynna tre. Alle tynningshandsamingane redusert avlinga og heva fruktkvaliteten (fruktstorleik, sukkerinnhald, fastleik og farge).
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Det ble registrert effekt av redusert jordarbeiding på skade- og nyttedyr i 4-5 feltforsøk over 7 år. Der var tendens til noe mindre havrebladminerflue og bladlus ved redusert jordarbeiding. Trips var korrelert med hektolitervekten. Det var noe mer løpebiller ved redusert jordarbeiding. Den indirekte effekten av jordarbeidingen på nyttefauna og åkersnegl via ugrasfloraen var viktigere enn den direkte mekaniske effekten.
Forfattere
Arve Arstein Olav Inge EdvardsenSammendrag
Eit 5-årig prosjekt, der ein tilførte pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel i eng på næringsfattig kvitmosemyr på Smøla, kan oppsummerast slik: 120, 240 eller 480 kg pyritt (FeS2) pr daa frå Folldal hadde rask og god effekt på opptaket av jarn, som igjen gav grunnlag for auka tørrstoffavling. Fire år etter tilføring av pyritt var pH i jorda så kraftig redusert, at meiravlinga etter bruk av Foldalpyritt var borte. Pyritt frå Fosdalen hadde god effekt på opptaket av jarn i eng 2-3 år etter tilføring. Meiravlinga i tredje engåret var på 12, 13 og 14% for høvesvis 120, 240 og 480 kg pyritt pr daa. Granulert jarnsulfat gav svært kraftig effekt på avlingsmengde allereie i første engåret, men i tredje engåret var meiravlinga redusert til 18 og 24% etter tilføring av høvesvis 20 og 80 kg pr daa. Konsentrasjonane av jarn i plantemateriale var svært låge (20-35 mg pr kg ts), også etter tilføring av pyritt eller granulert jarnsulfat. Auka opptak av jarn synte seg som auke i avlingsmengde. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i graset. Folldalpyritt har sterk forsurande effekt i jorda, medan Fosdalenpyritt førte til moderat reduksjon i pH. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i jorda.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS). Overvåkingen på disse flatene har pågått siden 1988, med skogoppsynet som observatører. Registreringer ble i år utført på 602 flater med 35.000 trær, og av disse har 17.500 trær på 394 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 15 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utvalgt, hovedsakelig i granskog, og i fire typer, - hogstklassene III, IV, V, og en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. For gran har det siste året føyd seg inn i rekken av 3-4 år med stabilisering, og til dels, forbedring av trærnes vitalitet. Felles for disse årene er at kronetetthet har endret seg lite, kronefargen har blitt grønnere, mortaliteten har vært lav eller moderat, og konglemengden har vært lav. For Sørøst-Norge (Østlandet og Agder), som på store deler av 1990-tallet skilte seg ut med mye kroneutglisning, mye misfarging, stedvis høy mortalitet og generelt nedgang i vitalitet, blir det stadig tydeligere at disse forholdene var forbigående og nå er avløst av en utvikling mot økt vitalitet. Trøndelag er den landsdel som nå skiller seg klarest ut, med lav, og stadig avtakende kronetetthet på gran. Kronetetthet gikk noe opp i Telemark og Aust-Agder. Rogaland hadde en stabilt høy kronetetthet som tidligere. Kronefargen har fortsatt sin utvikling fra de siste tre årene mot grønnere farge, særlig i Østfold, Hedmark og Oppland, og ikke på noe tidligere tidspunkt har misfarging vært så lite utbredt som dette året. I gjennomsnitt for granflatene var 93% av trærne normalt grønne. Mortaliteten har avtatt noe siste år, og utgjorde i gjennomsnitt 2,3% av treantallet på flatene, - omtrent som gjennomsnittet for alle årene. Konglemengden var for det meste lav, men i midlere og høyere beliggende områder på Østlandet var det en del kongler på gran. For furu gikk kronetetthet gjennomgående ned i eldre og gammel skog i Sør-Norge, mens den gikk opp i ungskogen her. Kronefargen ble grønnere, unntatt i Oppland. Årsakene til variasjoner i trærnes vitalitet og mortalitet har vi begrenset kjennskap til. Så langt vi kan se har skogskadesituasjonen i stor grad vært styrt av spesielle værforhold, både direkte som ved tørke, frost og storm, og indirekte ved klimabetingede sopp- og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger (sur nedbør, ozon) er bakgrunnen for overvåkingen, men betydningen av slike stressfaktorer har vært vanskelig å bestemme.