Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
During a period of five years (1998 - 2002), 26 strawberry cvs and 5 selections were tested for resistance to crown rot. Cold stored plants inoculated with zoospores of Phytophthora cactorum were used in all experiments. The results showed that resistance to P. cactorum vary greatly between cvs, and the most resistant ones were Senga Sengana, Induka, Melody, Glima, and Bogota, while the most susceptible were Tamella, Inga, Evita and Jonsok. The results were compared to those obtained by other authors, and there were clear indications that the genetic background affects the degree of susceptibility to P. cactorum. Many of the most resistant cvs descend from Senga Sengana (e.g. Bounty, Glima, Induka and Melody), and several of the most susceptible cvs have common parentage (e.g. Inga, Tamella, Elsanta and Evita). In a resistance test of the progeny from two separate crosses between a resistant and a susceptible cv. 61 and 65 % of the offspring were intermediately to very susceptible, and 17 and 13 % were resistant at the level of Senga Sengana. Hence, there is a high risk of losing offspring with high levels of resistance if selection for resistance to crown rot is not performed at an early stage in a breeding programme.
Sammendrag
Forsøk ble utført med rødbete og hodekål i 1998-2001 for å vurdere virkningene på avling og næringsstoffutnyttelse ved bruk av overflatedekking med plantehakk av gras- eller kløvermateriale. Ingen annen næring ble tilført. Nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) innhold ble målt i dekkematerialet, i grønsaksavlingen og i planterestene etter høsting. En tilførsel av ca. 1,2 Mg TS daa-1 økte avlingene av begge grønnsakvekstene. Middelavlingene av salgbare produkter ble økt fra 2,7 til 3,3, og fra 4,4 til 5,6 Mg daa-1 for hhv. rødbete og hodekål. Likevel var gjenvinningsgraden av næringssfene tilført i dekkematerialet (beregnet ved å trekke fra opptak i en kontrollbehandling uten dekkemateriale) bare 13%, 14% og 18% for hhv. N, P og K. Ca. 3-10% av N-mengden tilført med dekkematerialet ble gjenfunnet i mineralsk form i 0-60 cm jorddybde etter høsting, og sent på høsten ble ca. halvparten av P-mengden og nesten all K tilført ble funnet som P-AL eller K-AL pluss syreløselig K i matjorda. Bruk av dekkemateriale økte også avlingene i vårkorn sådd året etter grønnsakene, med i middel 60 kg daa-1, eller 20%.
Sammendrag
Denne rapporten har til hensikt å gjøre leseren kjent med det norske overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap(1), det såkalte 3Qprogrammet. 3Q-programmet ble startet i sin nåværende form i 1998. Programmet er en utvalgsundersøkelse, som er basert på flyfotografering av over 1400 1x1 km flater. Gjennom de fem første årene har 3Q nå dekket hele Norge en gang. I det denne rapporten utarbeides er andre runde med registrering i gang. Det er først når overvåkingsflatene er registrert to ganger at programmet kommer til sin fulle rett – ettersom man da kan begynne å si noe om endringer. Det første omdrevet er naturligvis bare en beskrivelse av tilstand. Men tilstand er faktisk også ganske spennende og vi håper gjennom denne rapporten å belyse litt av variasjonen som finnes i jordbrukets kulturlandskap i Norge. I tillegg til å fortelle om bakgrunnen for at programmet ble igangsatt midt på 1990-tallet, prøver vi å sette det hele i et internasjonalt perspektiv. Det er nemlig noen problemstillinger, utfordringer og tendenser som er felles på tvers av landegrenser – ja av og til på tvers av verdensdeler. Det er også flere land som på ulike vis forsøker å kartlegge tilstand og endring, i jordbrukslandskapet så vel som i andre landskapstyper, og vi synes det er på sin plass å komme inn på dette i denne rapporten. Når det gjelder selve 3Q-programmet skal denne rapporten gi en god oversikt uten å gå for mye inn på tekniske detaljer. Vi nøyer oss derfor med en noe forenklet og ganske kortfattet beskrivelse av metodene, etter først å ha sagt litt om 3Qs målsetninger. I 3Q-programmet samles det informasjon om fire ulike temaer; arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og tilgjengelighet. Dette er ulike interesser som er viktige i jordbrukslandskapet, og som jordbruket kan ha stor betydning for. Flybilder er den viktigste datakilden i 3Q, men det gjennomføres også noe feltarbeid. Resultatene presenteres i hovedsak ved beregning av ulike indikatorer. Denne rapporten gir et innblikk i omfanget av programmet, både tematisk og metodisk.
Sammendrag
Seven field trials were carried out on loam soil in the period 1999-2001 to assess optimum levels and timing of N application, and to obtain data on critical N% in plants. Measurements of N content were made in both harvested products and crop residues. The results showed no benefit of increasing N supply beyond 150 kg ha-1 in broccoli or white cauliflower, but 250 kg ha- 1 gave highest yield of green cauliflower (Romanesco). The latter crop had a longer growth period, and may have experienced greater leaching. Split application of N fertilizer was beneficial to all three crops, relative to giving all at planting. N recoveries declined with increasing N supply in all crops, and were lowest in green cauliflower. Split application gave only slightly increases in N recovery. Much of the N taken up by plants remained in the crop residues after harvest (normally 50-75%). In these trials the N concentration in the whole plant at harvest was, on fertilized plots, slightly higher than the critical N% for arable crops, but considerably below that which has been proposed specifically for brassica crops (Greenwood et al.1996). In other trials N concentrations measured at frequent intervals in the growing season, were seen to follow the critical N curve for arable crops when fertilizer was applied only at planting, but to be intermediate between the two critical N curves when N application was spread over a six week period. There may be some justification for recommending higher plant N levels in flowering brassicas than in leafy ones such as cabbage, but the topic requires more research. Increasing the N supply reduces its use efficiency under all conditions.
Forfattere
Heidi Heggen Trond Hofsvang Hege M. ØrpenSammendrag
I likhet med oss mennesker kan også planter bli sjuke eller på annen måte bli forstyrret i utviklingen. Begge trenger vi de riktige næringsstoffene for å holde oss friske, og vi må ha det riktige miljøet rundt oss. For å unngå sjukdom og andre skader er dessuten forskjellige forsvarsmekanismer viktige. Planter kan forsvare seg med for eksempel torner mot beitende dyr, behåring mot krypende insektlarver eller ved glatte blad som gjør det vanskelig for soppsporer å feste seg. Dessuten inneholder planter spesielle stoffer som kan være direkte giftige mot skadegjørere. Slike stoffer kalles sekundære plantestoffer. En del sekundære plantestoffer benytter vi som plantevernmidler, medisin, krydder eller i parfyme. I naturlige økosystemer vil for eksempel insekter som spiser planter bli spist av rovinsekter eller bli drept av parasitter. Slike naturlige øko - systemer vil være stabile fordi artsmangfoldet er stort. I jordbruket derimot, dyrker vi store arealer med kun én planteart. I tillegg vil plantene som oftest være foredlet for å gi størst mulig spisbar avling. Foredling har ofte gått på bekostning av plantas forsvarsmekanismer. En slik menneskelig påvirkning i naturen får konsekvenser. Vi kan få opptreden av skadegjørere i stort antall. For å kontrollere skadegjørere i landbruket har en tatt i bruk forskjellige kontrolltiltak som for eksempel kjemiske plantevernmidler. I økologisk landbruk og ved integrert plantevern forsøker en å tilnærme seg naturlige økosystemer i åkeren. Dette kan gjøres ved å legge forholdene for nytteorganismer som rovinsekter bedre til rette i åkeren. Hvordan dette gjøres, kan du lese mer om i grunnboka i kapitlet om integrert plantevern. For plantedyrkeren er det viktig å kjenne plantas venner og fiender eller planteskadegjørere og nytteorganismer, for å: • Vite om og når det er nødvendig å sette i verk kontrolltiltak • Sette i verk riktig kontrolltiltak • For å benytte riktig plantevernmiddel om sprøyting blir nødvendig
Forfattere
Heidi Heggen Trond Hofsvang Hege M. ØrpenSammendrag
I likhet med oss mennesker kan også planter bli sjuke eller på annen måte bli forstyrret i utviklingen. Begge trenger vi de riktige næringsstoffene for å holde oss friske, og vi må ha det riktige miljøet rundt oss. For å unngå sjukdom og andre skader er dessuten forskjellige forsvarsmekanismer viktige. Planter kan forsvare seg med for eksempel torner mot beitende dyr, behåring mot krypende insektlarver eller ved glatte blad som gjør det vanskelig for soppsporer å feste seg. Dessuten inneholder planter spesielle stoffer som kan være direkte giftige mot skadegjørere. Slike stoffer kalles sekundære plantestoffer. En del sekundære plantestoffer benytter vi som plantevernmidler, medisin, krydder eller i parfyme. I naturlige økosystemer vil for eksempel insekter som spiser planter bli spist av rovinsekter eller bli drept av parasitter. Slike naturlige øko - systemer vil være stabile fordi artsmangfoldet er stort. I jordbruket derimot, dyrker vi store arealer med kun én planteart. I tillegg vil plantene som oftest være foredlet for å gi størst mulig spisbar avling. Foredling har ofte gått på bekostning av plantas forsvarsmekanismer. En slik menneskelig påvirkning i naturen får konsekvenser. Vi kan få opptreden av skadegjørere i stort antall. For å kontrollere skadegjørere i landbruket har en tatt i bruk forskjellige kontrolltiltak som for eksempel kjemiske plantevernmidler. I økologisk landbruk og ved integrert plantevern forsøker en å tilnærme seg naturlige økosystemer i åkeren. Dette kan gjøres ved å legge forholdene for nytteorganismer som rovinsekter bedre til rette i åkeren. Hvordan dette gjøres, kan du lese mer om i grunnboka i kapitlet om integrert plantevern. For plantedyrkeren er det viktig å kjenne plantas venner og fiender eller planteskadegjørere og nytteorganismer, for å: • Vite om og når det er nødvendig å sette i verk kontrolltiltak • Sette i verk riktig kontrolltiltak • For å benytte riktig plantevernmiddel om sprøyting blir nødvendig
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
.Dense datasets are required to describe within field variation precisely. Sensor techniques appear to be promising to reduce labour, time and costs compared to traditional methods of sampling and analysis. Relationships found between soil apparent electrical conductivity (ECa) and available N, pH and soil moisture under spring barley on morainic loam in SE Norway are presented. Measurements were conducted in a 160 m long field trial, established in barley in 2002 at Kise Research Station (60°46"N, 10°48"E, 130 masl). The trial had 20 replicate blocks containing five N-level treatments (0, 60, 90, 120 and 150 kg N ha-1, given as calcium ammonium nitrate). Each plot was 1.5 x 8 m. Soil samples were taken from all five treatments in three selected blocks at 0-15 cm depth, shortly before fertilizing/sowing (10.05.02) and then at two week intervals until the beginning of July (23.05, 06.06, 20.06 and 04.07). Analyses comprised nitrate-N, ammonium-N, pH and water content. At each sampling, ECa was measured in the same plots, using a magnetic dipole soil conductivity meter (EM38, Geonics Ltd., Canada). The device was operated manually in both horizontal (EMh) and vertical (EMv) modes. Linear regressions showed that both EMh and EMv correlated well with the measured variables. All the relations were significant (p
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Bakgrunnen for denne undersøkelsen var den usikkerhet med hensyn på bruksområder som beskrivelsen av ettereffekter i frøplantasjematerialet skapte. Frøplantasjemateriale fra to svært avvikende årganger med hensyn på den kritiske nattlengden i 1987 og 1989 er testet i feltforsøk sammen med ordinært bestandsfrø i Nord-Norge, Nord-Trøndelag, i Oppland og på Ås, Akershus. Proveniensene Bv6, Bv4, Aø4 og Aø4 skyter tidligere om våren enn nordnorske- og trønderprovenienser. Senest skyter materialet fra frøplantasjene. Årgangene fra 1989 har også seinere vekstavslutning enn 1987-årgangene. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom vekstavslutning og tidlighet. Dette gir en mulighet til å velge vårfroststerkt og sentskytende frøplantasjemateriale fremfor tidligskytende lokalt materiale. I tillegg vil man kunne oppnå betydelig mertilvekst. Overlevelsen ble satt på prøve i Oppland, i Nord-Trøndelag og i Nordland. Som regel var ikke stedegne provenienser best. Plantematerialet med mer sydlig opprinnelse, og plantasjematerialet som har senere skuddskyting om våren, hadde stort sett mindre avgang enn stedegent. Flere av frøpartiene fra frøplantasjene viste bedre vekst enn stedegent materiale. Plantasjematerialet fra Oppland (Opsahl frøplantasje) er blant de bestvoksende både på Østlandet og i Nord-Trøndelag. Frøpartiene fra Lyngdal frøplantasje kan med fordel også brukes i midlere høydelag på Østlandet, men frøparti Epl89, som brukes mye på Helgeland, har vist seg å være ekstremt sentskytende om våren, har sen vekstavslutning og vokser dårlig. Frysetesting i oktober viser at proveniensene som er flyttet lengst sør (P1 og O1) får redusert herdighet i knoppene, men sannsynligvis ikke til et kritisk nivå.
2002
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag