Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Arve Arstein Olav Inge EdvardsenSammendrag
Eit 5-årig prosjekt, der ein tilførte pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel i eng på næringsfattig kvitmosemyr på Smøla, kan oppsummerast slik: 120, 240 eller 480 kg pyritt (FeS2) pr daa frå Folldal hadde rask og god effekt på opptaket av jarn, som igjen gav grunnlag for auka tørrstoffavling. Fire år etter tilføring av pyritt var pH i jorda så kraftig redusert, at meiravlinga etter bruk av Foldalpyritt var borte. Pyritt frå Fosdalen hadde god effekt på opptaket av jarn i eng 2-3 år etter tilføring. Meiravlinga i tredje engåret var på 12, 13 og 14% for høvesvis 120, 240 og 480 kg pyritt pr daa. Granulert jarnsulfat gav svært kraftig effekt på avlingsmengde allereie i første engåret, men i tredje engåret var meiravlinga redusert til 18 og 24% etter tilføring av høvesvis 20 og 80 kg pr daa. Konsentrasjonane av jarn i plantemateriale var svært låge (20-35 mg pr kg ts), også etter tilføring av pyritt eller granulert jarnsulfat. Auka opptak av jarn synte seg som auke i avlingsmengde. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i graset. Folldalpyritt har sterk forsurande effekt i jorda, medan Fosdalenpyritt førte til moderat reduksjon i pH. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i jorda.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS). Overvåkingen på disse flatene har pågått siden 1988, med skogoppsynet som observatører. Registreringer ble i år utført på 602 flater med 35.000 trær, og av disse har 17.500 trær på 394 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 15 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utvalgt, hovedsakelig i granskog, og i fire typer, - hogstklassene III, IV, V, og en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. For gran har det siste året føyd seg inn i rekken av 3-4 år med stabilisering, og til dels, forbedring av trærnes vitalitet. Felles for disse årene er at kronetetthet har endret seg lite, kronefargen har blitt grønnere, mortaliteten har vært lav eller moderat, og konglemengden har vært lav. For Sørøst-Norge (Østlandet og Agder), som på store deler av 1990-tallet skilte seg ut med mye kroneutglisning, mye misfarging, stedvis høy mortalitet og generelt nedgang i vitalitet, blir det stadig tydeligere at disse forholdene var forbigående og nå er avløst av en utvikling mot økt vitalitet. Trøndelag er den landsdel som nå skiller seg klarest ut, med lav, og stadig avtakende kronetetthet på gran. Kronetetthet gikk noe opp i Telemark og Aust-Agder. Rogaland hadde en stabilt høy kronetetthet som tidligere. Kronefargen har fortsatt sin utvikling fra de siste tre årene mot grønnere farge, særlig i Østfold, Hedmark og Oppland, og ikke på noe tidligere tidspunkt har misfarging vært så lite utbredt som dette året. I gjennomsnitt for granflatene var 93% av trærne normalt grønne. Mortaliteten har avtatt noe siste år, og utgjorde i gjennomsnitt 2,3% av treantallet på flatene, - omtrent som gjennomsnittet for alle årene. Konglemengden var for det meste lav, men i midlere og høyere beliggende områder på Østlandet var det en del kongler på gran. For furu gikk kronetetthet gjennomgående ned i eldre og gammel skog i Sør-Norge, mens den gikk opp i ungskogen her. Kronefargen ble grønnere, unntatt i Oppland. Årsakene til variasjoner i trærnes vitalitet og mortalitet har vi begrenset kjennskap til. Så langt vi kan se har skogskadesituasjonen i stor grad vært styrt av spesielle værforhold, både direkte som ved tørke, frost og storm, og indirekte ved klimabetingede sopp- og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger (sur nedbør, ozon) er bakgrunnen for overvåkingen, men betydningen av slike stressfaktorer har vært vanskelig å bestemme.
Sammendrag
Bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei kan gi nyttig informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling (midten av mai). I et år med lite legdepress (2001) var likevel behovet for nitrogen større enn det som ble anbefalt av Hydro N-tester. I middel av 5 felt på Sørøstlandet, med ulike N-mengder tilført ved vekststart, kom høyeste delgjødslingsmengde (5 kg N/daa) best ut avlingsmessig.
Sammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2002 kartlagt i fire besetninger i rode 5 i Beiarn sausankerlag i Beiarn kommune i Nordland, ved hjelp av radiohalsbånd (”dødsvarslere”) og radiotelemetri. Det ble peilet daglig i beiteområdet fra utslipp på utmarksbeite i begynnelsen av juni og frem til hovedsankingen av sau i midten av september. De fire besetningene mistet til sammen 84 av 300 lam, dette tilsvarer et lammetap på 28 %. Av de 53 radiomerkede lammene som ble funnet omkommet og undersøkt av den lokale rovviltkontakten fra SNO Nordland, ble 30 (57 %) dokumentert tatt av jerv, 8 (15 %) ble antatt drept av jerv, ett (2 %) ble antatt drept av kongeørn, 3 (6 %) havnet i gruppen ”ikke rovvilt”, 3 (6 %) døde av ulykker, 3 (6 %) av sykdom/sult, mens 5 (9 %) havnet i gruppen ”ukjent dødsårsak”. Tilveksten mellom fødsel og utslipp hos lam som ble tatt av jerv var større enn tilveksten på overlevende lam og på lam som omkom av andre årsaker (P = 0.002). Lam som ble tatt av jerv hadde også høyere vekt ved utslipp på utmarksbeite enn de to andre gruppene, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Lammets kjønn påvirket ikke dødeligheten, men lam med mødre som var eldre enn ett år hadde lavere dødelighet enn lam med gimrer (”ettåringer”) til mødre (P = 0.03). Tvillinglam hadde også lavere dødelighet enn enklinger og trillinger (P = 0.03). Tapene var relativt små i starten av beitesesongen, men akselererte kraftig etter ca. 25. august på grunn av at tapene til jerv økte etter denne datoen. Tapene var konsentrert i spesielle deler av beiteområdet, som dekket tilsammen drøyt 30 km2. Tidlig nedsanking, felling av jerv, og bruk av vokterhund på patrulje sammen med tilsynsfører er anbefalt som forebyggende tiltak i området. Bruken av dødsvarslere er diskutert i et dyrevelferdsmessig perspektiv.
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon) Rut Skjevdal Lillian Øygarden Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad P. Stålnacke Johannes DeelstraSammendrag
Sammendrag: Program for Jordsmonnovervåking; JOVÅ omfatter overvåking av jordbruksbekker i små nedbørfelt i ulike deler av landet, med ulike driftsformer, jordsmonn og klima. Målingene omfatter registrering av vannføring, tap av næringsstoffer, erosjon, i tillegg til pesticider (pesticider rapporteres i separat rapport). Driftspraksis registreres på skiftenivå for jordbruksarealene. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, dvs. 1. mai 30. april. År 2001/02 var preget av normale nedbørmengder for de fleste nedbørfeltene. I nedbørfeltet Hotran i Trøndelag kom det ca 80 % mer nedbør enn normal, mens det i Naurstad i Nordland kom ca 55 % mer nedbør enn normalt. Tapene av nitrogen fra overvåkingsfeltene i 2001/02 var lavere eller på nivå med gjennomsnitt av tidligere år, med unntak av Hotran der tapet var dobbelt så stort i 2001/02 i forhold til tidligere måleperiode. Det ble funnet nedadgående trend for tap av nitrogen i 5 av 10 nedbørfelt og oppadgående trend i ett nedbørfelt. Tapene av fosfor fra de fleste av nedbørfeltene var i 2001/02 omtrent som gjennomsnitt for overvåkingsperioden. Hotran skilte seg ut med ca 70 og 90 % større tap av fosfor og suspendert tørrstoff enn tidligere. Grimestad hadde også store tap av suspendert tørrstoff på grunn av gravearbeid i nedbørfeltet og betydelig bekkeerosjon. Tapene av suspendert tørrstoff fra kornfeltene i 2001/02 lå på nivå med gjennomsnitt for overvåkingsperioden, det var noe lavere i Skuterud, og litt høyere i Kolstad og Mørdre. Over 60 % av det årlige tapet av suspendert tørrstoff fra Kolstad kom i forbindelse med snøsmelting i april.
Forfattere
Nina Heiberg Roald Lunde Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Artikkelen gir resultater fra et forsøk med bringebærsortene Tulameen og Tambar dyrket i plasthus, under plasttak og på friland på to ulike steder. Resultatene viser at Tulameen er en lovende sort for pottedyrking, med store bær av god kvalitet og brukbar avling, mens Tambar hadde små bær, dårligere bærkvalitet og liten avling. Dyrking i plasthus gir lenger høsteperiode og større avling enn under plasttak og på friland. Dyrking under plasttak og i plasthus reduserer råte i bringebær sammenlignet med friland. For å få godt utviklete langskudd på ett år, må man begynne å drive rotmassen allerede i februar.
Forfattere
Morten Gunther Per Gustav Thingstad Morten GuntherSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra vannfugltellingene i Øvre Pasvik 2000 og 2001. Undersøkelsene er gjort i og omkring Pasvik naturreservat - et våtmarksområde som på grunn av sin rike og spesielle vannfuglfauna fikk internasjonal vernestatus som Ramsarområde i mars 1996. Vannfuglfaunaen ble kartlagt etter samme metode som de fire foregående årene, noe som også innbefatter supplerende registreringer i de tilgrensende myrområdene til naturreservatet på norsk side. I rapporten presenteres også resultatene fra en taksering av våtmarkskomplekset langs Lille Mennika på russisk side lengst nord i Pasvik zapovednik våren 2000, samt registreringer fra området ved Lille Skogøy (Mennikaholmen) på norsk side i 2001. For første gang siden Wikan (1987), gir denne rapporten en samlet oversikt over status for alle vannfugler som er påtruffet i Pasvikdalen sør for Skrukkebukt. For hver art gis opplysninger om forekomst og trekkforhold. Videre presenteres ekstremumsobservasjoner vår og høst, spesielle observasjoner, samt observasjoner av store antall. Vårtellingene av vannfugl i Øvre Pasvik har nå foregått kontinuerlig i seks år. Hvert år, i overgangen mai-juni, har området blitt undersøkt fra båt, en på russisk og en på norsk side. To tellinger har blitt gjennomført med noen dagers mellomrom. I 1996, 1997 og 2000 deltok både norske og russiske ornitologer under vårregistreringene, mens vi fra norsk side hadde eneansvaret de øvrige årene. Ved høsttellingene i september har man kun registrert en dag og kun fra norsk side. Rapporten gir en oppsummering etter seks år med faste registreringer. Resultatene fra vårtellingene ultimo mai/primo juni har avdekket stor variasjon i antall vannfugl. Det største registrerte totalantallet var drøyt 1450 individer i 1996 og det minste registrerte antallet var omlag 725 året etter. De reelle antallene er nok vesentlig større ettersom det er en stadig gjennomstrømming av vannfugl på trekk gjennom området. Blant annet foregår hovedtrekket av sangsvaner og gjess like etter at de første råkene har åpnet seg i elva, dvs vanligvis i begynnelsen av mai. I 2000 ble det i Fjærvannområdet, inklusive den norske delen av Hestefossdammen og myrlokalitetene nord og vest for Hestefossdammen, til sammen registrert om lag 1300 vannfugler. De fire tidligere årene har største registrerte antall variert mellom omlag 770 og 1470 individer. Disse store variasjonene skyldes trolig ulike fenologiske forhold. På grunn av manglende finansiering ble det ikke foretatt opptellinger av myrområdene i 2001, slik at vi mangler et totalantall for dette siste året. Antall registrerte vannfugler i Fjærvannområdet under høsttrekket (opptalt i midten av september) har variert enda mer, med 324 individer i 1999 som det minste antallet og vel 800 individer de to første årene som det største. I 2000 ble det talt opp 758 individer på denne høstopptellingen, og siste år 549. I våtmarksområdet rundt Lille Mennika på russisk side av reservatet ble det opptalt 160 vannfugl under besøket her den 6.6.2000. og ved Lille Skogøy på norsk side ble det opptalt henholdsvis 238+ og 215+ vannfugl ved registreringene 5. og 6.8.2001.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Siri Abrahamsen Lasse WeisethSammendrag
I Midt-Norge er vekstforholdene slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren med fare for utvasking av næring gitt ved våronn. Mange kompenserer for dette ved å gjødsle sterkt om våren, og i år med lite utvasking kan det da bli mye legde. Tradisjonell vårgjødsling er i feltforsøk med bygg sammenlignet med delgjødsling utført ved begynnende stråstrekking og delgjødsling utført 10 dager etter første tidspunkt for delgjødsling. Fire ulike byggsorter har vært med i forsøkene: Arve, Olve, Tyra og Lavrans. Delt gjødsling har gitt økt avling sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling, samt redusert fare for næringsutvasking. Tidlig delgjødsling ved begynnende stråstrekking ser ut til å gi større avlingsøkning enn sein delgjødsling, spesielt for de tidlige byggsortene Arve og Lavrans. Også de seine byggsortene Olve og Tyra har i sammendrag for tre år fått størst avlingsøkning for tidlig delgjødsling, men variasjonen mellom år har vært noe større for disse sortene. Sein delgjødsling reduserer legda mer og øker proteininnholdet og vannprosent ved modning mer enn tidlig delgjødsling. Delgjødsling er også prøvd i noen feltforsøk med havre for å undersøke om det kunne redusere legda og dermed også behovet for stråforkortingsmidler. Ulike nitrogenmengder gitt som tidlig delgjødsling ved stråstrekking og/eller sein delgjødsling ved skyting er sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling. Foreløpige resultat viser at sein delgjødsling gir mindre legde, men også lavere avling enn tradisjonell vårgjødsling med samme nitrogenmengde. Grunngjødsling gitt om våren må ikke være for svak for å unngå avlingstap. Som i bygg har delt gjødsling hatt en positiv effekt på proteininnholdet i kornet. Det er liten forskjell i proteinavling per dekar mellom tidlig og sein delgjødsling når delgjødslinga ikke utgjør for stor del av total nitrogenmengde.
Forfattere
B.C Braskerud Ø. LøvstadSammendrag
Kort sammendrag: Fangdammer (konstruerte våtmarker) har vanligvis stor tilbakeholding av partikler og partikkelbundne næringsstoffer. Tilbakeholdingen av løste næringstoffer har vært dårligere. Denne rapporten diskuterer virkningsmekanismene og viser hvordan algetilgjengelig fosfor holdes tilbake i fire fangdammer som mottar avrenning fra dyrka mark. Prøvetakingen foregikk over 2-4 år i de enkelte anleggene. Tilbakeholdingen av fosfor varierte fra 23 % i fangdammen med lavest virkning til 48 % i anlegget med best virkning. For potensielt algetilgjengelig fosfor varierte rensegraden fra 14-43 %. Tilbakeholdingen av algetilgjengelig fosfor var vanligvis størst om sommeren. Vanligvis økte renseevnen med fangdammens størrelse i forhold til nedbørfeltet. Formen fosforet ankom fangdammene var imidlertid viktigere. Fangdammene evnet å redusere den algetilgjengelige delen av fosforet, men betydningen av virkningsmekanismene er ikke fullt ut forstått. Viktige faktorer var sedimentasjon av jordpartikler og organiske partikler i form av aggregater. Til en viss grad påvirket sedimentet i våtmarkene det algetilgjengelige fosforet. Vanngjennomstrømningen i fangdammene var stor. Den midlere hydrauliske belastningen varierte fra 0,7-2,5 m/døgn fra det relativt sett største anlegget til det minste. Kort oppholdstid gav vanligvis vannet redoks-potensiale på over 300 mV, dvs. vannet var oksygenrikt. Fosfor frigjort fra oksygenfattige områder i sedimentet, vil under gitte betingelser kunne bindes igjen.
Populærvitenskapelig – Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Unni Abrahamsen, Terje Tandsether
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra de siste års forsøk med Moddus. Forsøkene kan sammenfattes slik: Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatt dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring der en erfaringsmessig er svært utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det derfor ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.