Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Jordforsk utfører hydrologisk overvåking over tunneltraseen Grualia - Bruvoll. Avrenning i sommerperioden overvåkes i fem mindre nedbørfelt. Nedbør og jordfuktighet registreres i utvalgte felt. Vannstandmålinger utføres i fem tjern og vann, fjorten myrbrønner og fire fjellbrønner. Kvantifisering av tunneldreneringseffekter på tilsig og avrenning fra overvåkingsfeltene vil kreve omfattende hydrologisk analysearbeid og tilstrekkelig datamateriale. Avrenningsmålinger foreligger bare for en kort periode etter gjennomført tunneldriving. Målingene i juni og juli 2002 viste lignende vannstand i myrbrønnene som i 2001. Vannivåene i myrbrønnene er vurdert å ligge innenfor det naturlige variasjonsområdet for slike naturtyper. Vannstands-senking i myr etter tunneldrenering slår særlig ut etter lengre tørrværsperioder. Målinger er ikke utført under slike forhold. Det har vært høy grunnvannstand og små vannstands-svingninger i fjellbrønnene ved Munkerudstjerna. Fjellbrønnene i svakhetssonen i berggrunnen på vestsida av Langvatnet viste markante tunneldreneringseffekter. Etter å ha ligget på om lag 40 meters dyp fra høsten 2000 til våren 2002, sank grunnvannsnivået etter tunneldriving i undergrunnen. Under de rådende tilsigsforhold utover høsten 2002 har vannspeilet i brønnene ligget rundt 50 meters dyp. Grunnvanns-situasjonen er endret fra en tilstand med grunnvannsoverflaten flere meter over Langvatnet og Hesthagatjern til en situasjon med grunnvannsoverflaten flere meter under overflaten av vannene. En slik endring vil forandre det geohydrologiske strømningsmønsteret. Nord for tunneltraseen finnes i og nedstrøms svakhetssonen kilder og rike og intermeditære myrer. De økologiske betingelsene for kildene og myrene vil kunne forandres hvis det lokale geohydrologiske strømningsmønsteret endres. En viss påvirkning av utløpsbekken fra Langvatnet under langvarige tørrværsperioder kan ikke utelukkes dersom lekkasjene til tunnelen er store.
Forfattere
May-Guri Saethre Francis Nwilene Olusegun OkhidievbieSammendrag
African rice gall midge (AfRGM), Orseolia oryzivora Harris & Gagné (Diptera: Cecidomyiidae), is a major constraint to rainfed and irrigated lowland rice production areas in the Guinea savanna, derived savanna and humid forest agro-ecological zones of West Africa. The two most important natural enemies of AfRGM are the indigenous parasitoids Platygaster diplosisae Risbec (Hymenoptera: Platygastridae), and Aprostocetus procereae Risbec (Hymenoptera: Eulophidae). A promising strategy to control AfRGM is the combination of host plant resistance (HPR) and biological control (natural enemies). Both of these approaches are uniquely suited to low-input insect pest control systems. However, the results of combining biological control and HPR in a new integrated pest management system is unpredictable, and their potential interactions not understood. The awareness of plant effects up the tritrophic system is essential in integrating plant breeding and biological control: the effects of resistance factors in the rice varieties on the developing midge larvae are likely to be exhibited on the next trophic level of association, i.e. on the AfRGM parasitoids. A joint project between WARDA and the Norwegian Crop Research Institute (NCRI) is focusing on the interactions of HPR and biological control of AfRGM. The present study highlights possible effects of ten rice varieties on biological parameters of P. diplosisae and A. procerae. The parasitoids" functional response in relation to prey density (percent parasitism), and their numerical response (reproduction) were investigated under no-choice conditions of rice varieties in individual cages and under multi-choice conditions of rice varieties in a paddy screenhouse. Preliminary results from the cage-experiments showed synergistic effects between the different rice varieties and A. procerae on AfRGM suppression.
Populærvitenskapelig – Kjøttbenmjøl: gjødsel - og jordforbedringseffekter.
Alhaji Jeng, N.H. Vagstad
Forfattere
Alhaji Jeng N.H. VagstadSammendrag
Kjøttbeinmjøl er et foredlet biprodukt fra slakterier og har i lang tid vært brukt som dyrefôr over hele verden. Men i de senere årene har utbruddet og spredning av kugalskap og den menneskelige varianten Creutzfeld-Jakobs syndromet vært forbundet med kjøttbeinmjøl særlig i Europa. Som følge av dette er bruk av kjøttbeinmjøl som fôr til dyr som blir til menneskeføde forbudt i Norge og EU. Karforsøk (2001) og markforsøk (2002), ved Jordforsk, sammenlignet kjøttbeinmjøl med mineralgjødsel med hensyn på avling. Kjøttbeinmjølmengder svarende 3,5-14 kg P og 6-20 kg N ble brukt i disse forsøkene. For å studere miljøeffekter ved bruk av kjøttbeinmjøl som gjødsel, ble jordsøyler av kjent volum gjødslet med varierende mengder N og P i form av kjøttbeinmjøl og vannet i lengre tid og sammenlignet med søyler som var gjødslet med mineral N og P. Konsentrasjonen av uorganisk P og N i drensvannet ble målt for å vurdere i hvilken grad disse representerer forurensningsfare. Resultatene fra disse forsøkene viste signifikant positive avlingsutslag ved gjødsling med kjøttbeinmjøl. Opptaket av fosfor- og nitrogen økte med økende tilførsel av kjøttbeinmjølet. Virkningsgrad av N på opptill 90 % av mineralgjødsel gjør at materialet må betraktes som meget verdifullt. På grunn av relativt sett svært høyt P/N forhold vil det skje en betydelig overdosering av P gjødslingen dersom kjøttbeinmjølet doseres etter vekstenes N behov. Er det derimot, P behovet som skal dekkes vil en måtte gi tilleggsnitrogen. Utfordringen er å dosere slik at vekstenes behov for begge næringsstoffer blir dekket i en arbeidsoperasjon.
Sammendrag
Norge deltar i EU prosjektet Blight-MOP (QLK5-CT-2000-01065) som har som mål å takle tørråte i økologisk potetproduksjon bedre enn i dag. Prosjektet studerer tørråteproblemet fra flere hold og i et systemperspektiv. I tillegg til mer generell informasjon om prosjektet meldes det her om resultater fra sortstestingen i 2001 og 2002. Her ble de mest relevante norske potetsortene sammenlignet med to referansesorter Bintje og Sante. Signifikante forskjeller i tørråteangrep og avling ble registrert. Referansesorten Sante viste en bra toleranse mot tørråte i den forstand at avlingen ble høy også etter et betydelig angrep i løpet av sesongen.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Aurskog-Høland kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene som renner til Haldenvassdraget. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Kommunen ønsker også å forbedre rutinene for oppfølging av anleggenes drift og kvalitet. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens anleggsdatabase er overført til GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2374 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 2800 kg fosfor, 21000 kg nitrogen og 31000 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, og danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Time kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene i Jærvassdragene. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 484 anlegg. Det er også registrert data om 124 oljetanker.Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 786 kg fosfor, 5568 kg nitrogen og 6770 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Sammendrag
Økonomisk optimal gjødsling er forskjellig i åker uten og med legde. Legde er imidlertid vanskelig å forutsi, og derfor bør en ha en strategi som gjør det mulig å justere veksten gjennom vekstsesongen. En oppdeling av nitrogengjødslinga gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ved en deling av gjødslinga har en også mulighet til å sløyfe eller redusere den siste tildelinga dersom vekstforholdene tilsier det. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på noe i underkant av 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 25 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller. CCC kan også følges opp med en Cerone-behandling. I en del år vil to ganger behandling med stråforkorter være nødvendig for å unngå legde og dermed sikre høyt nok falltall.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åsmund AsdalSammendrag
Kompostert husholdningsavfall kan være en nitrogenkilde på økologisk bruk uten husdyr. Mye av nitrogenet går likevel tapt ved kompostering i åpne anlegg med regelmessig vending av komposten. I det økologiske dyrkingssystemfeltet på Landvik (1994-1999) ble det påvist liten eller ingen virkning av tre ulike kompostnivåer på avlinga av potet, gulrot, kvitkål og vårhvete. De tre ulike kompostnivåene (totalt 2.2, 3.9 eller 6.5 tonn tørrstoff/daa i løpet av de seks åra) hadde heller ingen ettervirkning på avlinga av bygg i 2000
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Økologiske dyrkingssystem for høgare og meir stabile kornavlingar" er eit 5-årleg strategisk instituttprogram frå Noregs forskingsråd. Programmet er leia av Planteforsk i samarbeid med NLH, NORSØK og Høgskolen i Hedmark. I tillegg deltek forskarar frå Danmark, Finland og Nederland. Kunnskap om moglegheiter for betre avlingsnivå og avlingsstabilitet i økologisk korndyrking utan å redusere på krava til langsiktig bærekraft, i område med begrensa tilgang på organiske gjødselemne, er svært viktig for den framtidige strukturen i økologisk landbruk her i landet. I dette programmet søker ein å løyse denne utfordringa gjennom ei omfattande agroøkologisk analyse i kombinasjon med faktorielle studiar av dei viktigaste flaskehalsane i økologisk korndyrking: dårleg jordstruktur, manglande nitrogenforsyning og fleirårige ugras.
Sammendrag
En kartlegging av insektmiddelbruken i grønnsakdyrkingen og av resistens mot abamectin, cyromazin, cartap, profenofos og cypermetrin hos larver av grønnsakminerflue, Liriomyza sativae, ble gjennomført i dyrkingsområder rundt Hanoi i perioden 2001-2002. Abamectin var det preparatet som ble mest brukt i 2001, fulgt av pyretroider, fosformidler og karbamater. Rundt 50% av dyrkerne sprøytet mindre enn 11 ganger med 8-10 dagers mellomrom i en vekstsesong (3-4 måneder). Resultatene fra resistenskartleggingen tyder på at grønnsakminerflua er resistent mot cypermetrin. Arten ser ut til å være mottakelig for de andre midlene som ble testet, men det er mulig at resistens mot fosformidler er i ferd med å bygge seg opp. Videre forsøk vil bli gjennomført for å undersøke dette.