Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Spillhaug avfallsdeponi mottar kommunalt avfall fra Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. Bunnen av deponiet ligger i grunnvannsnivå og sigevann fra deponiet drenerer til underliggende grunnvann. Grunnvannsmagasinet (grusig sand) er avgrenset av fjellterskler og drenerer til et relativt konsentrert kildeutslagsområde ca 300 m fra deponiet. Nedstrøms kildeområdet er det etablert et behandlingsanlegg (rensepark) for sigevannspåvirket grunnvann som omfatter brønn med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbassenger. Undersøkelsene i grunnvannsmagasinet viser en betydelig grad av naturlig selvrensing, fortynning og kvalitetsutjevning av sigevannet i grunnen fra deponiet fram til kildeområdet. Grunnvannsmagasinet kan derfor betraktes som en del av rensesystemet for sigevann. Renseparken har behandlet ca 60 000 m3 sigevannsforurenset grunnvann i 2002, Det har blitt pumpet ca 165 m3/d hele året. Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet (fyllingsfront = brønn B6) og til resipient (bekk) har rensegraden for 2002 vært 96 % for jern, 57 % for TOC, 59 % for KOF , 75 % for nitrogen (tot. N), 78% for ammonium nitrogen. Rensegraden er justert for fortynning i grunnvannsmagasinet. Renseparken har en begrenset nitrifisering. Det er gjennomført tiltak for å bedre effekten av nitrifisering i luftet lagune høsten 2002, men effekten har ikke blitt undersøkt i 2002. Stikkprøver av resipienten (bekk) viser at denne påvirkes av sigevannsutslipp, spesielt mht økte nitrogenverdier.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter innen artene engsvingel, engelsk raigras, italiensk raigras, fôrraps og fôrvikker som var ferdig testet. I engsvingel ble sortene anlagt 1996, 1997 og 1999. Engelsk (flerårig) raigras ble anlagt i 1998 og 1999. Italiensk (toårig) raigras ble anlagt i 1999, 2000 og 2002, mens fôrraps og fôrvikker var med i felt anlagt 2000, 2001 og 2002. I alt 21 sorter var ferdig testet og av disse er kun 9 anbefalt godkjent, (3 flerårig raigras, 2 italiensk raigras, 3 fôrvikker og 1 fôrraps).
Sammendrag
Det bør legges økt vekt på utvikling av vekstmasser som er tilpasset grøntanleggssektoren sine spesifikke ønsker og krav. I den sammenheng kan produkter basert på slam og kompost bli viktige. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike slam- og kompostprodukter, avhengig av hvordan de er produserte. Forutsigbar kvalitet fra parti til parti er også et viktig krav. Dette har konsekvenser for produktenes egnethet til grøntanlegg. Det er nødvendig med kunnskap om hvordan produktene skal blandes og anvendes for å gi et godt resultat. Det er tema det blir arbeidet med i et ORIO prosjekt som ble startet i 2002. I forsøkene, som ble startet våren 2002, ble slam og kompost tilført som jordinnblanding eller som jorddekke. Mengdene ble tilpasset, slik at henholdsvis 5, 10 og 15 kg nitrogen ble tilført per dekar. I tillegg ble det etablert referanseruter (kontroll) som ble tilført handelsgjødsel tilsvarende 5, 10 og 15 kg nitrogen per dekar. Slam og kompost ble blandet inn i jorda like før såing av gras og planting av busker og trær. Resultatene viser at det første året har vært større frigivelse av plantenæring enn det en hadde regnet med på forhånd. Imidlertid er det store forskjeller i innhold av næringsstoffer mellom de forskjellige typene slam. For å få et fullstendig bilde av hvordan busker og trær utnytter plantenæringen i slammet, er det nødvendig å undersøke virkningen over lengre tid.
Sammendrag
We fogged trees in two pine dominated forests in Norway with a synthetic pyrethroid in order to compare the canopy-dwelling fauna of arthropods between costal (Kvam) and boreal (Sigdal) sites and between old (250-330 years) and mature (60-120 years) trees at Sigdal. Almost 30,000 specimens were assigned to 510 species; only 93 species were present at both sites. Species diversity, as established by rarefaction, was similar in old and mature trees. However, the number of species new to Norway (including nine species new to science) was significantly higher in the old trees. We suggest that the scarcity of old trees, habitat heterogeneity and structural differences between old and mature trees may explain these patterns. Productivity and topographic position at the site of growth explained the between-tree variation in species occurrence for the more abundant species, which were mainly Collembola and Oribatida. Species diversity was similar at the boreal and coastal sites, but there were clear differences in species composition
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I Norge har korncystenematode Heterodera spp.(CCN) vært kjent siden 1925. Symptomer på angrep av CCN viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. I Vestfold har en i alle år hatt skifter hvor det opptrer flekker med dårlig vekst i korn. Ved observasjoner av nematoderesistente kornsorter vinteren 1999, og høsten 2000 ble det undersøkt 14 jordprøver på forskjellige steder i Vestfold. Det ble funnet H. avenae og/eller H. filipjevi i 13 av prøvene. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det startet et 3 årig prosjekt, "Utbredelse av, og tiltak mot korncystenematode i Vestfold". Målsettingen for prosjektet var å undersøke utbredelsen av CCN i Vestfold, og å finne tiltak for korndyrkere. Prosjektet startet i januar 2002. Det ble tatt ut 57 jordprøver hos 30 korndyrkere. I 31 av prøvene ble det funnet arter av CCN, mens det ikke ble funnet CCN i 26 av prøvene. Etter første år i nematodeprosjektet har vi erfart at CCN er en vanlig forekommende skadegjører på sandige jordarter med dårlig vekst i kornåker. I tillegg til dette ble det gjort feltforsøk hos 3 kornprodusenter (lokaliteter :Kvelde, Stokke, Sandefjord) i Vestfold. Resultatene viser forskjeller i avling og oppformering når en sammenligner de 2 cystenematodeartene.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, hundegras, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver, hvitkløver og italiensk raigras. Totalt var det 60 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 34 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2002 kommer i tillegg til de nevnte 60. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap 7 (11) 2003).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter innen artene engsvingel, engelsk raigras, italiensk raigras, fôrraps og fôrvikker som var ferdig testet. I engsvingel ble sortene anlagt 1996, 1997 og 1999. Engelsk (flerårig) raigras ble anlagt i 1998 og 1999. Italiensk (toårig) raigras ble anlagt i 1999, 2000 og 2002, mens fôrraps og fôrvikker var med i felt anlagt 2000, 2001 og 2002. I alt 21 sorter var ferdig testet og av disse er kun 9 anbefalt godkjent, (3 flerårig raigras, 2 italiensk raigras, 3 fôrvikker og 1 fôrraps).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, hundegras, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver, hvitkløver og italiensk raigras. Totalt var det 60 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 34 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2002 kommer i tillegg til de nevnte 60. Disse er presentert i egen rapport (Grønn kunnskap 7 (11) 2003).
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Feltforsøk med plommesortane Edda, Opal og Mallard poda på grunnstamma St. Julien A gjennomført over 9 år med fire ulike kruneformer (akse-forma, fri spindel, hekk og Y-forma) og tre ulike planteavstandar (125-500 tre pr. da). Dei første avlingsåra auka avlinga med plantetettleiken. Akkumulert avling var høgast for dei hekk- og Y-forma trea. Det var små skilnader mellom i fruktkvalitet mellom dei ulike sortane, kruneformene og plantetettleikane.
Forfattere
Liv Ostrem Dag-Arne EideSammendrag
Artikkelen gir resultat frå forsøk med økologisk engdyrking på næringsrikt fastmarksareal. Resultat etter fem engår viste et ein fekk beste avlingsresultat ved å nytte største mengde blautgjødsel (4 tonn/daa) i attleggsåret og all husdyrgjødsla (4 tonn gylle/daa) om våren i engåra. Den kaliumrike jorda gav ikkje utslag for ekstra kaliumgjødsel, men nitrogen gav derimot bra avlingsauke. Forsøksfelta hadde lågt kløverinnhald gjennom forsøksperioden. I 5. engår var timoteidelen omlag halvert i høve til 1. engåret, og timoteien var erstatta av ugras, mest løvetann og krypsoleie.