Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2005

Forfattere

Anne Kjersti Uhlen Unni Abrahamsen Magne Gullord

Sammendrag

Prognoser viser at vi i kommende år vil få et overskudd av norsk fôrkorn. Dette er en situasjon vi strever med å takle i inneværende sesong, grunnet et godt kornår i 2004. I prosjektet "Markedstilpasset produksjon og optimal utnyttelse av norske kraftfôrråvarer - arbeides det med en rekke tiltak for å kunne bedre kvaliteten og markedstilpassningen av norsk fôrkorn som gir økt bruk og bedre utnyttelse av norske kraftfôrråvarer. Ny kunnskap fremskaffes om kvalitet av korn til fôr. Foreløpige resultater i prosjektet viser at det er mulig å få til en bedre markedstilpassning og en bedre utnytting av fôrkornet.

Forfattere

Eivind Vangdal Mekjell Meland Aksel Døving Finn Måge

Sammendrag

Ein har studert samanhengen mellom avling, klimafaktorar og fruktkvalitet i plomme. Avling vart vurdert etter ein 1-5 skala, ein har nytta klimaparametrane månadsgjennomsnittstemperatur og månadssumnedbør og fruktkvalitet er målt som innhald av oppløyst turrstoff. Målingane er gjort i 19 år og omfattar 11 sortar.  Hjå 8 av 11 sortar var det ein sterk negativ korrelasjon mellom avling og fruktkvalitet. Fruktkvaliteten var positivt relatert til varmt turt ver i april og juni, og til kjølig vått ver i mai. I forsøket på Ås fann ein negativ korrelasjon mellom julitemeperatur og fruktkvalitet, medan ein i Hardanger fann at varmt turt ver i juli betra fruktkvaliteten.

Forfattere

Steffen Adler Åshild T. Randby

Sammendrag

Effekten av høstetid for økologisk eng i Nord-Norge på sammensetning av fettsyrer i melk ble undersøkt i et fôringsforsøk med melkekyr. Tidlig høsting av økologisk eng økte ytelsen og protein% i melk. Normal høstetid ga høyere fett% og en antatt helsemessig gunstigere sammensetning av melkefettet. Dette skyldtes bedre forhold mellom mettet og umettet fett samt mer CLA og transvaccensyre (C18:1t11). Innholdet av alfa-linolensyre (C18:3c9,12,15), og forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer var gunstigst i melk fra tidlig høsta gras.

Forfattere

Liv Ostrem Tønnes Hamar

Sammendrag

Artikkelen omhandlar 1. Forsøksserie der to raisvingelsortar, Felopa og Hykor, erstattar høvesvis raigras (10%) og engsvingel (30%) i frøblanding. I tillegg er Frisk hundegras med i staden for engsvingel. 2. Storskalaforsøk der ulike frøblandingar er nytta og raisvingelsorten Hykor erstattar raigras og engsvingel. Resultat frå feltforsøk og beiting for første engår er presentert for begge forsøka. Raisvingel skyt generelt tidleg, det same gjer hundegras. Samanlikna med ei standard frøblanding  med timotei/engsvingel må ein ta omsyn til dei andre artane når ein vel hausteregime når målet er å hausta kvalitetsfôr. Ein tidleg førsteslått ser ut til å vera eit krav i så måte, og intervalla mellom kvar slått er viktig. Då oppnår ein også ei meir lik fordeling av avlingane i høve til totalavlinga for sesongen. Sorten Hykor er ikkje like aggressiv som raigras og får lett mindre andel i enga enn frødelen skulle tilseia i raigrasrike blandingar.

Forfattere

Liv Ostrem

Sammendrag

Frøblandingar er basis for grasdyrkinga i heile landet. I den omtala forsøksserien er engsvingel og raigras i standard frøblanding erstatta av høvesvis Hykor og Felopa raisvingel. I tillegg er engsvingel erstatta av ny hundegrassort, Frisk. Raisvingel skyt generelt tidleg, det same gjer hundegras. Samanlikna med ei standard frøblanding med timotei/engsvingel må ein ta omsyn til dei andre artane ved val av hausteregime når målet er å hausta kvalitetsfôr. Ein tidleg førsteslått ser ut til å vera eit krav, og intervalla mellom kvar slått er viktig. Då oppnår ein også ei meir lik fordeling av avlingane i høve til totalavlinga for sesongen. Sorten Hykor er ikkje like aggressiv som raigras og får lett mindre andel i enga enn frødelen skulle tilseia i raigrasrike blandingar.

Forfattere

Audun Korsæth

Sammendrag

Two hand-held spectro-radiometers were used to measure canopy reflectance from winter wheat and spring barley in two ongoing fertilizer experiments. Relations between measurements made in June and plant N content (June), above-ground biomass (June), yields and grain protein content (at harvest in August) were studied. For winter wheat, regression models predicted up to 55, 89, 88 and 28% of the variations in N-content, biomass, yields and protein content, respectively. For spring barley the corresponding predictions were 87, 96, 87 and 22%.

Forfattere

Lars Nesheim Gustav Fystro Olav Harbo

Sammendrag

På tre forsøksfelt i ung eng vart det årleg tilført frå 0 til 5 kg fosfor per dekar i dinatriumhydrogenfosfat (Na2HPO4 x 2H2O). Dette stoffet vart nytta for å unngå samanblanding av verknad av svovel i superfosfat, som er mykje brukt i tidlegare gjødslingsforsøk med fosfor. Målsettinga med feltforsøka var å finne kritiske verdiar for fosforinnhald med omsyn på plantevekst under praktiske tilhøve. Sjølv til dels sterk P-gjødsling førte berre til liten auke i opptak av P i planter, og også til små avlingsutslag, på jord med relativt lite tilgjengeleg fosfor. Slike uventa små utslag medførte at samanhengen mellom plantene sin P-status og avlingsutslag vart dårleg bestemt. Det vart likevel observert ein trend til avlingsreduksjon ved låge P/N-verdiar. Av i alt 10 kg tilført P i gjødsel over to år vart berre 9 % funne att i avlinga.

Forfattere

Olav Lode Kjetil Sola Bente Stensland Bjørn Ekeberg

Sammendrag

Feltlysimeterforsøk i jordbær der det er nytta planteverniddel mot ugras, skadedyr og plantesjukdomar er utført på Foss gard i Lier under dagleg leiing av Landbrukets Fagsenter Østlandet. Hovudmålet til prosjektet var å sjå på produksjonssystem som var retta mot miljøvenleg plantevernpraksis og få dokumenter kunnskap om bruk av plantevernmiddel i jord. Artikkelen er konsentrert om restmengdere av plantevernmiddel i grøftevatn og overflatevatn i dyrkingsforsøk der det er nytta svart plast med dryppvatning og mattekultur (halm) der det er bruka vatnspreiar. Det er Pesticidlaboratoriet til Planteforsk som har analysert vatnprøvane.

Forfattere

Kim Johansen Marianne Tomtum

Sammendrag

I andre tertial 2005 ble det tatt ut og analysert totalt 665 prøver, derav 36 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i ca. 30 % av prøvene, hvorav 2,1 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist overskridelser av ugrasmiddelet Linuron i to norske stangselleri, men det ble ikke gjort tiltak da preparatetiketten ikke var endret i takt med lavere grenseverdi. Overskridelser ble vurdert til å representere liten helsefare for den norske forbrukeren, da de aktuelle produktene spises i lave mengder.

Forfattere

Kim Johansen Børge Holen Agnethe Christiansen Cécile Blom Marianne Tomtum

Sammendrag

I 2004 ble 2207 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 138 prøver av matkorn. Totalt 101 ulike vareslag ble analyser for inntil 220 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,6 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 1,3 % av prøvene, hvorav 0,1 % var i norske prøver og 2 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.