Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2005

Forfattere

Randi Berland Frøseth Gro Skøien Johannessen Liv Solemdal Jorunn Jarp Yngvild Wasteson Liv Marit Rørvik

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Erik Sørli i Skjeberg, Østfold,  har god erfaring med etablering av engrapp i såbed som ikke er pløyd, men der det bare blir harva og laget falskt såbed om våren. I 2003 høsta han 74 kg/daa. I andre engår var avlinga redusert til 30 kg/daa, noe som bl.a. skyldes at frøhalmen i første engår ble kutta i stedet for fjerna.  I begge år var frøavlinga så godt som fri for ugrasfrø.

Forfattere

Padraig O\"Kiely Lars Nesheim Peter Conaghan Frank O\"Mara

Sammendrag

Sortar med høgt innhald av vasslaøyseleg karbohydrat (WSC) kan vere lettare å ensilere og ha høgare næringsverdi. Aukande N-gjødsling vil normalt føre til minke i innhaldet av WSC. I dette forsøket, som vart gjennomført i Irland (Grange) og i Norge (Særheim) over to år, undersøkte ein korleis N-gjødsel påverka innhaldet av WSC i ein raigrassort med høgt innhald av WSC og i ein sort med normalt innhald av WSC. Innhaldet av WSC var høgare og skilnaden mellom sortane var større i Norge enn i Irland. Den negative påverkinga av N på innhaldet av WSC var om lag lik for dei to raigrssortane.

Forfattere

Magnus Halling Annette Longland Sirwan Martens Lars Nesheim Padraig O\"Kiely

Sammendrag

Innhald av vassløyseleg karbohydrat (WSC) i tempererte grasartar er ei viktig kjelde til energi og næring for drøvtyggjarar. Det er vist at för med høgt innhald av WSC har auka husdyrproduksjonen. Dette har ført til foredling av raigrassortar med høgare innhald av WSC. Sortane Aberdart, med høgt WSC innhald og Fennema med normalt innhald, vart dyrka på åtte stader i Europa. Aberdart hadde vanligvis høgast innhald av WSC i førsteslåtten, men skilnadene var ikkje alltid signifikante. Det vart sterkt samspel mellom grassort og stad, særleg i Sverige og i Norge. Resultata viser at det er viktig å prøve sortar på stader med ulike veksevilkår.

Forfattere

Eivind Vangdal Lars Sekse

Sammendrag

Representantar frå forsking og rådgjeving innan plomme møttest til internasjonalt plommesymposium på Lofthus i september 2004. Sjølv om plomme ikkje er nokon stor kultur samanlikna med andre fruktslag, er verdsproduksjonen av plommer større enn produksjonen av jordbær og søtkirsebær. Sharka er det store problemet i plommedyrkinga. Det vert lagt ned mykje arbeid for å finna tolerante eller resistente sortar. I mange land vert det arbeidd med veiktveksande grunnstammer til plommer. Frøstamma "Wangenheim" og den russiske "VVA 1" stamma viser lovande resultat. Mange ynskjer å selja ein større del til ein betalingsvilig friskfruktmarknad. Det vert satsa på storfrukta kvalitetssortar, og ein legg større vekt på optimal haustetid.

Forfattere

Trond Hofsvang

Sammendrag

I den siste handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) har integrert plantevern fått bred plass som et viktig tiltak for å nå målene i planen. I det nye lærestoffet til autorisasjonsordningen som skal brukes fra og med 2005 ved fornying av autorisasjonsbeviset for handtering og bruk av plantevernmidler, står også integrert plantevern sentralt. Bøkene som omhandler forskjellige kulturer, omtaler biologi og bekjempelse av viktige skadegjørere og gir forslag til retningslinjer for integrert bekjempelse som kan videreutvikles og tilpasses lokalt bruk.

Forfattere

Eivind Vangdal

Sammendrag

Basert på m.a. det som vart presentert på det internasjonale plommesymposiet på Lofthus i september 2004, vert trendane i internasjonal og norsk plommedyrking samanlikna. Det vert arbeidd for å heva statusen for plommene, og ein legg om til produksjon av storfrukta plommer med høg kvalitet omsette i friskfruktmarknaden.  Av nye sortar har ein stor tru på kanadiske "Valor". Sorten er kanskje for seint mogen for oss. Det er  stor interesse for nye veiktveksande grunnstammer som kan gjera plommeplantingane meir intensive og effektive. Sharka er hovudproblemet på plantevernsida, og her vert det arbeidd med å finna resistente eller tolerante sortar. Total utrydding, slik ein satsar på i Norge, er uaktuelt ute i Europa.

Forfattere

Anne Kjersti Bakken Trond Henriksen Kjell Mangerud Ragnar Eltun Hugh Riley Tori Fjeld Svein Selnes Thorbjørn Wikmark

Sammendrag

I fleirårige, fastliggande forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker ein kva traktortyngde, pløyedjup og køyremåte ved pløying har å seie for jordstruktur og avlingar i økologisk korndyrking. Etter to år er det framleis ikkje store utslag for forsøksfaktorane. Avhengig av vekst og tildels traktortyngde er det sikre utslag for pløyedjup, men avlingsvariasjonen innan felt og delvis mellom år er stort sett større. Djup pløying gav gjennomgåande større kornavlingar enn grunn pløying, men for bygg etter grønngjødsling på Kvithamar, som verken var tilført husdyrgjødsel eller mineralgjødsel, vart avlingane størst med grunn pløying.

Forfattere

Lars Olav Brandsæter Joralv Saur Anne Kjersti Bakken Thorbjørn Wikmark Tori Fjeld

Sammendrag

I flerårige, fastliggende forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker vi hva traktortyngde, pløyedybde og kjøremåte ved pløying har å si for mellom anna flerårig ugras. Etter to år er det pløyedybde som har gitt størst utslag. Dyp pløying har gitt mindre ugras enn grunn pløying, men effekten er avhengig av ugrasart. Pløyemåte og traktortyngde, i motsetning til pløyedybde, vil virke mest indirekte på ugraset gjennom å påvirke fysiske og biologisk forhold i jorda. Vi har fått enkelte utslag også for treaktortyngde og pløyemåte, men vi vil avvente denne diskusjonen fram til vi har mer resultat.

Forfattere

Arild Sletten Venche Talgø Bodil Andreassen Arne Stensvand

Sammendrag

Jordbærsvartflekk, forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum, ble i 1999 påvist for første gang i Norge. I de følgende år er sjukdommen blitt funnet hos12 XXprodusenter av jordbærplanter og 17 bærprodusenter. Fordi sjukdommen ble påvist sentralt i den sertifiserte produksjonen av jordbærplanter, er et nytt kjerneplantemateriale nå under utvikling. Latent smitte av skadegjøreren er påvist på flere vanlige ugrasarter, og på annen vegetasjon som ofte finnes i nærheten av jordbærfelt. Sjukdomsutbrudd og smittespredning bekjempes med tiltak etter Matloven, og i tillegg tilrås en del dyrkningsmessige tiltak.