Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Sortsfosøka i jordbær siste året bekrefta at dei to nye sortane "Frida" og "Florence" er interessante samanlikna med eldre sortar. "Frida" er litt seinare enn hovudsorten "Korona" og gav god avling av svært store bær. Bæra rotn ein del, men betydeleg mindre enn "Korona". "Florence" er om lag ti dagar seinare enn "Korona" og har innfridd forventningane også i år. Ingen av sortane er enno prøvde som råstoff for industrien, men vi har god tru på at "Frida" har gode eigenskapar også som industribær, men dette må granskast nærare. Utprøvinga går vidare også neste år.
Sammendrag
I Holland og Belgia har produksjonsmetodene for bærproduksjon i hus endret seg betydelig de siste årene. Avlingene er blitt større, og de kan produsere bær lenger utover høsten. Viktige endringer er at produksjon av skudd og bær skjer adskilt, enten ved å produsere nye planter hvert år, eller ved å bruke et ekstra år på å få opp skudd på gamle planter. Uansett blir nye skudd fjernet under bærproduksjon. Dette fordyrer produksjonen, men samtidig blir problem med sykdom og skadedyr betydelig redusert. De har også oppnådd bedre resultat med kjølelagring av planter ved å senke temperaturen gradvis fra +2 C til -2 C gjennom hele kjøleperioden. Dette gir bedre bryting av sideskudd, og dermed mindre avlignsreduksjon ved lang kjølelagring.
Forfattere
Jan-Ole Skage H. StigersandSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte i 1996 seks forsøk med 14 forskjellige treslag og provenienser i Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Vest-Agder og Akershus. På Stigersand, Eidsvoll i Akershus hos forsøksvertene Solveig og Hans Stigersand var de første juletrærne klare for hogst allerede i 2001. Kun seks år etter planting var balsamedelgran, fraseredelgran og tre provenienser av serbergran store nok til at juletreutbyttet kunne vurderes. Balsamedelgran fra Minnesota i USA hadde 71 % utbytte, mens serbergran fra Sarajevo i Bosnia hadde 67 % utbytte. Med formklipping og regulering av høydeveksten kunne utbyttet vært høyere, men dette var det ikke anledning til på grunn av forsøkseriens formål og design. Imidlertid er doble topper blitt klippet en gang
Forfattere
Ingvild Austad Ann Norderhaug Mary Holmedal LosvikSammendrag
Kulturlandskapets store natur-, kultur- og opplevelsesverdier er resultat av landbruksaktivitet og matvareproduksjon gjennom flere tusen år. De største kulturlandskapsverdiene er gjerne knyttet til de små brukene og småskala-landskapet. Småskala-landbruket bygger i utgangspunktet på en mangesidig og spesialisert utnytting av naturressursene, og utfordringen må derfor bli å utvikle driftsformer som i større grad utnytter tidligere generasjoners kunnskap om naturgitte og økologiske forutsetninger. Synliggjøring av verdiene og kunnskap om dem kan gi småskala-landbruket supplerende legimitet i en tid da både subsidier og bygdeutviklingstiltak diskuteres, og avfolking av distriktene er en reell trussel.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2002/2003 var sett under ett relativt varm (2,5 °C mot normalt 1,6 °C) og med mindre nedbør (517 mm) enn normalen (575 mm). Hele 98 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er noe mer enn gjennomsnittet fra oppstart av målingene. Jordarbeiding på vel 20 % av arealet foregikk vesentlig på våren, og andel jordarbeidd areal er på linje med årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,4, 1,7 og 7,4 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (i snitt 12,1, 1,8 og 8,3 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er enheter gjødseldyr i feltet gått ned over 30 % (kyr og sau). Vannføringen siste rapporteringsår var 217 mm mot gjennomsnittet på 293 mm i perioden 1993 til 2002. Liten vannføring har sammenheng med lite nedbør på høsten. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,3 kg siste rapporteringsår, og dette er likt med gjennomsnittet for perioden 1993 til 2002. Snøsmelting på telefri jord kombinert med liten avrenning på høsten/vinteren medførte rekordhøye nitrogentap på våren 2003, og totale tap knyttet til snøsmelting var nær 85 % av totale tap i rapporteringsåret. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 12 g siste år mot gjennomsnittet på 42 g for perioden 1993 til 2002. Snøsmelting på telefri jord og liten overflateavrenning er forklaring på svært lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 2,7 kg siste år, mot gjennomsnittet på 8,4 kg for perioden 1993 til 2002.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i gras til grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk sine enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). I denne forsøksperioden ble det på hvert sted anlagt et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg ble det på Kvithamar anlagt et ekstra plenforsøk med ekstra hyppig og kort klipping (her kalt "green-feltet"). Forsøksserien bestod av 6 arter og 52 sorter, hvorav 31 var under prøving, 20 var målesorter og 1 var utfylling-/demonstrasjon (kun i "green"). Av de 31 sortene som var under prøving er 16 anbefalt godkjent, (4 flerårig raigras, 1 stivsvingel, 6 rødsvingel, 4 engrapp og 1 sølvbunke).
Forfattere
N. SyversenSammendrag
Vegetasjonssoners renseeffekt på overflateavrenning fra jordbruksarealer er undersøkt i to forsøksfelt med 5 og 10 m brede vegetasjonssoner bestående av gras i leirjordsområder på Østlandet. Renseeffekten viste ingen nedadgående trend i perioden 1992-2003 for fosfor, partikler og organisk materiale, mens renseeffekten for nitrogen ble redusert over tid. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona om tilførselsarealet til sona lå brakk eller var i omløp med korn. Enkeltepisoder har stor betydning for renseeffekten samme år. Det var en større andel organisk materiale og silt- og sandpartikler som ble tilbakeholdt i vegetasjonssona enn det som rant gjennom sona. Noe leirpartikler sedimenterte også i vegetasjonssona, sannsynligvis som aggregater. 80-90 % av overflateavrenningen skjer om vinteren. Andelen overflatevann i forhold til total avrenning utgjør trolig opp mot 50 %, noe som gjør vegetasjonssoner til et viktig tiltak for å redusere totalt stofftap fra jordbruksområder. Det er ingen forskjell i renseeffekt i % mellom sommer og vinter. Økende mengde partikler inn i sona, viste større tilbakeholdelse av partikler. Renseeffekten varierte fra 60-90 % for fosfor, nitrogen, partikler og organisk materiale.
Populærvitenskapelig – Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Unni Abrahamsen, Terje Tandsether
Sammendrag
Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatte dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring ved kraftig vekst og der en erfaringsmessig er utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder og forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-7 %. Størrelsen på avlings-reduksjonen vil avhenge av både kornart, kornsort og fangvekstart og sort av grasarten. Avlingsreduksjonen er størst i hvete og minst i havre. Det er enklest å etablere og få fangveksten godkjent i bygg og hvete, og det er mer usikkert i havre. Det italienske toårige raigraset regnes som sikkert å etablere. Det passer best i havre og 6-radsbygg, og der en vil bruke fangveksten til beite på høsten. Engelsk (flerårig) raigras er noe mindre aggressivt og egner seg bedre enn italiensk raigras i vårhvete og 2-radsbygg, men passer ikke i havre. Timotei ser ut til å konkurrere bedre med kornet enn en tidligere har trodd. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg og enda mer i hvete. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet. Engsvingel vil være en svært usikker fangvekst. Hundegras er mer interessant. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). Såmåte av både italiensk- og engelsk raigras som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Tre år med forsøk og erfaringer fra praksis viser tydelig at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et langvarig gjødslingsforsøk på morenejord med 40% eng i omløpet, ble matjordas moldinnhold nesten halvert i perioden 1930-1963, trolig som følge av økt pløyedybde. I samme forsøket har moldinnholdet nå stabilisert seg på et lavere nivå, med ca. 0,5% mer mold etter bruk av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel og nesten 1% mindre mold på ruter som har vært helt uten gjødsling. En stor nedgang i jordas moldinnhold ble også funnet på Kise forsøksgård i perioden 1952-1976, trolig av samme årsak som ovenfor. Her har nedgangen fortsatt fram til i dag, i et mindre tempo. Nedgangen er proporsjonal med moldnivået ved start. I et utvalg av 291 skifter fordelt på ulike jordarter over hele Østlandet, hovedsakelig med åpenåkerdrift, har moldinnholdet gått ned i løpet av de siste 10-12 årene på en stor andel av skiftene. Også her er nedgangen proporsjonal med moldnivået ved start. Nedgangen er størst i innlandsfylkene, hvor virkningen av endringer i vinterklima kan ha spilt en rolle. Dessuten er redusert jordarbeiding mindre utbredt i disse fylkene. I gjennomsnitt for begge de sistnevnte undersøkelsene representerer endringene i moldinnhold en nedgang på ca. 1% pr. år, sett i forhold til det opprinnelige nivået. Slike nedganger har langsiktige konsekvenser for jordas evne til å lagre og levere fra seg plantenæring, for jordas strukturstabilitet (og dermed for dens erosjonsrisiko) og for viktige fysiske egenskaper som vannlagring, luftveksling og temperaturforhold. Fortsatte nedganger i moldinnholdet kan hindres ved tilførsel av organisk materiale fra ulike kilder, ved økt andel eng i omløpet eller ved redusert jordarbeidingsintensitet. Førstnevnte alternativ er effektivt men dyrt, det andre alternativet krever endringer i driftsformen på mange bruk, mens det sistnevnte alternativet er enklest å gjennomføre.