Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Kim JohansenSammendrag
Planteforsk Pesticidlaboratoriet utfører alle analyser for Mattilsynets årlige overvåkingsprogram for rester av plantevernmidler i frukt, bær og grønnsaker. Av overvåkingsprogrammets rundt 2400 årlige prøver er det blitt tatt ut mellom 81 og 136 prøver av norske jordbær pr år i perioden 1997 til 2004. Jordbær er det enkeltprodukt det er blitt tatt ut flest prøver av. Antallet prøver av importerte jordbær har vært mellom 22 og 60 i samme periode. Det totale antallet jordbærprøver er blitt sterkt redusert de senere år, fra toppåret 2000 med 162 prøver til 116 i 2004.
Forfattere
Bård Pedersen Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
The paper gives examples of how data acquired by image analysis of digital photographs can be processed and interpreted by descriptive, spatial statistics for analyses of two-dimensional patterns in grass-clover swards. We use local quadrat variance methods to identify scales and intensities of patterns in the sward and wavelet analyses to identify individual clover patches and study their dynamics.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving av sortar til eng og beite. I den eine serien vart ymse frøblandingar til beite undersøkt på om lag 20 forsøksfelt i Sør-Norge, medan sortar av engrapp og engsvingel vart testa både under slåtte- og beiteregime på 15-20 felt spreidd over heile landet. Den siste serien er ikkje avslutta, her vert vist resultat frå dei to første engåra. Bruk av den danske kvitkløversorten Milkanova gav høgare kløverdel i avlinga enn den nye norske sorten Norstar. Tørrstoffproduksjonen på beite i middel for fire år var meir eller mindre uavhengig av kva beitefrøblanding som var brukt. Sortar av engrapp produserte mindre avling i første eng- og beiteår enn sortar av engsvingel på grunn av sein etablering, medan det var små skilnader i andre året. Heller ikkje med omsyn til avlingskvalitet var det store forskjellar mellom artane engrapp og engsvingel.
Sammendrag
Kunstig belysning bli stadig mer brukt for å øke fotosyntesen og regulere vekst og blomstring hos veksthuskulturer. Spektralfordelingen hos lampene, lysintensiteten og daglengden kan virke direkte inn på biologien og atferden hos både skadelige insekter og midd, og hos de nytteorganismene som brukes i biologisk bekjempelse. Belysningen kan også påvirke artropodene indirekte gjennom effekter på næringskvaliteten eller forsvarsmekanismer hos plantene, gjennom klimatiske eller strukturelle endringer i habitatet eller gjennom endret dyrkingpraksis. Det er derfor sannsynlig at den biologiske og integrerte bekjempelsen vil bli påvirket når nye belysningsmetoder tas i bruk i en vekthuskultur, og bekjempelsen må derfor tilpasses det nye miljøet. Artikkelen gir en oversikt over bruk av kunstig belysning i veksthuskulturer, insekters respons på lys og hvordan dette kan påvirke integrert bekjempelse i veksthus.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Stein Kise Åge Susort Anne A. SteensohnSammendrag
Forsøk med høstbehandling av "Klett" rødsvingel i Telemark og på Landvik i 2003/04 viste følgende: For å får størst mulig frøavling i andre og tredje engår bør frøhalmen fjernes like etter tresking. I løpet av den neste måneden bør stubben avpusses. Avpussinga må være tett (ca 5 cm), men ikke så tett at en roter i jorda og fremmer spiring av nytt frøugras. Jo lenger avpussinga utsettes og jo mer grønnmasse det er i bunnen av frøenga, jo større er behovet for å fjerne det avpussa materialet. Brenning av stubb og frøhalm etter tresking førte i disse forsøka til mindre avlingsgevinst enn fjerning av frøhalmen etterfulgt av tett avpussing. Brenning om våren hadde katastrofal effekt på frøavlinga.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Utprøving av ulike metoder for behandling av kornhalmen i gjenleggsåret og frøhalmen i engåra i artene timotei, engsvingel og rødkløver har pågått i perioden 2000-2004 med tanke på å finne alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Resultatene så langt tyder på at kutting av halmen ved tresking ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr eller snitting av halmen like etter tresking med traktormontert halmsnitter kan være brukbare alternativ til halmfjerning både i gjenleggsåret (timotei, engsvingel og rødkløver) og i engåra (timotei og engsvingel). For å få et vellykket resultat med halmkutting ved tresking bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm).
Forfattere
Liv Synnøve SognnesSammendrag
Mange bønder har erfart at graset veks i fortaste laget på forsommaren, og at det raskt vert mykje gras i høve til tal dyr. Tidleg beiteslepp er nødvendig for å klare å utnytte beitesesongen maksimalt å kunne tilby dyra eit gras med høgt energi og proteininnhald gjennom sesongen. Spesielt er dette viktig på dei beita som ikkje er råd å hauste maskinelt. Ventar ein for lenge vil graset på dei beita ein nyttar sist, kome for langt i utvikling og gje mykje vrakgras og dårleg mjølkeyting som resultat. Om våren bør grashøgda som ein tommelfingerregel vere på 8-10 cm ved beiteslepp. Dette er nødvendig for å klare å halde tritt med den raske grasveksten om våren og forsommaren, og dermed kunne tilby dyra gode beite også seinare i sesongen.
Sammendrag
Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. De lokale utformingene og særtrekkene ved kulturlandskapet kan i denne sammenheng vektlegges og utnyttes. Forutsetningene for en slik utnyttelse er at verdiene brukes og ikke forbrukes. I dag ser vi dessverre at det motsatte er i ferd med å skje, og at kulturlandskapsverdier slik som biologisk mangfold behandles overfladisk. Beiting fremheves ofte som en enkel og god løsning for skjøtsel og bevaring av verdiene i kulturlandskapet. Forskning på dette feltet viser derimot at beiting ikke alltid er en enkel løsning, og at resultatene ikke alltid blir som forventet.
Forfattere
Liv Guri Velle Samson Øpstad Harald Waldeland Torstein H. Garmo Nina P. AsperSammendrag
Statistikk over slaktevekter hjå Gilde Norsk Kjøt syner at det er regionale forskjellar i slaktevektene av utegangarsau. Lamma på Vestlandet har lågast slaktevekter, og det er også i denne regionen ein finn flest slakt under 8,0 kg. Eit casestudie frå Lindås kommune syner at lam på Tangane (Lygra) har både lågare lammevekter og koboltverdiar enn det ein finn på naboøya Lurekalven. Kobolttilførsle til lam på Tangane har gitt høgare verdiar av vitamin B12 og totalprotein, og har auka levandevektene og slaktevektene til lamma. Generelt sett er det ei målsetting å få slaktevekter over 9 kg, slik at ein får utbetalt pristillegga slakteria har. Lam som er under grensa slakteria set, vert oftast teke i retur, eller kjem i ordinær klasse, og vert dermed vesentleg dårlegare betalt. Større slaktevekter hjå lam av utegangarsau gir fleire moglegheiter innan produktforedling av kjøtet.
Forfattere
T.E. Sveistrup T.K. Haraldsen R. Langohr V. Marcelino J. KværnerSammendrag
Arealbruk og tele antas å påvirke transport av vann og partikler gjennom jorda. Målet med studiet var å identifisere, måle og tolke endringer i jordegenskaper på grunn av arealbruk og teledannelse kunne påvirke vanntransport og partikler gjennom jordprofilet på lokaliteter på ei slette med silt over leire, under skog, tilplantet beite og dyrket mark. Oppdyrkingen med endring til åker eller eng har økt jordblandingen forårsaket i hovedsak av meitemark. Resultatene av denne aktiviteten forblir i det minste delvis, bevart også 40 år etter skogplanting. Sammenlignende studier, som denne, fastslår retninger i jordsmonnutvikling, og gir dermed grunnleggende informasjon nødvendig for å minimalisere jorddegradering og partikkeltransport forårsaket av dyrkingen.