Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Rosenrot som er viltvoksende i Norge, er etterspurt som råvare for helsekost, og hevdes å være mer interessant enn ginseng. Norsk foredlingsindustri har kommet i gang, men må konkurrere med utenlandske bedrifter om både råvaren og markedet. Noen dyrkere har allerede startet prøveproduksjon av rosenrot, men grunnlaget for veiledning er for dårlig. Planteforsk Kise har fått støtte fra Forskningsrådet til et rosenrotprosjekt i 2005-2009, og inviterer dyrkerne til å bli med i et nettverk.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Alderen på røsslyng er avgjerande for beiteverdien til røsslyngen, og kunnskap om lyngheisyklusen og kombinasjonar av skjøtselsformene sviing og beiting er viktig. Er lyngheia godt skjøtta, bør eit heilårsbeite vera sett saman av tre delar engvegetasjon og sju delar lyngheivegetasjon, der røsslyng er den dominerande arten.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Foreløpige resultater fra et kløverunderkulturforsøk med korn som dekkvekst, viser at frøbanken (summen av levedyktige ugrasfrø på jordoverflaten og nedi bakken) varierer mye mellom år, skifter og forsøkssteder. Den virkelige framveksten av ugraset i de ulike kulturene er til en viss grad korrelert med frøbanken, men det er tiltakene en gjør mot ugraset, som for eksempel harving og innsåing av underkultur, som er avgjørende for hvor stor ugrasframveksten blir.
Sammendrag
Økende problemer med soppsjukdommen salatbladskimmel i frilandssalat har medført større behov for sprøyting med soppmidler. Salatprodusentene tok derfor initiativ til et brukerstyrt prosjekt med tittel "Bekjempselse av sjukdommer i salat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler". Innen salatbladskimmel har det vært testet ulike varslingsmodeller for beregning av infekjsonsrisiko i tillegg til at en har sett på mulige smittekilder for denne sjukdommen. Prosjektet omfattet også en kartlegging av ulike sjukdommer i salat på friland.
Sammendrag
Skadedyr i gressplen er lite undersøkt og kartlagt i Norge, men alle gressplener inneholder store mengder insekter og midd, som kan være skadelige, ubetydelige eller nyttige. I Norge er det rapportert om skader av larver av oldenborrer og stankelbein i gressplen. De kan få gresset til å bli gult eller brunt, og etter hvert visne, særlig hvis gresset allerede er stresset. For å unngå skade er det viktig å velge riktig gress-sort i forhold til lokalitet og bruk, samt gi gresset gode vekstbetingelser. Anbefalte bekjempingstiltak er avhengig av hvilken skadegjører som finnes i gressplenen.
Sammendrag
Det er utviklet en ny analysemetode. Den er basert på bruk av 2, 3, 5 " trifenyltetrazolium klorid som farger metabolsk aktive celler, og bruk av bildebehandlings-programmet "WinRHIZO" for automatisk kvantifisering av aktive og inaktive deler av røttene.
Forfattere
Arne Sæbø Åsmund Asdal Inger Sundheim Fløistad Hans Martin Hanslin Trond K. Haraldsen Jan Netland Helge Sjursen Per Anker PedersenSammendrag
Presentasjon av hovedresultatene fra prosjektet "Slam og kompost til grøntanlegg". Prosjektet pågikk i perioden 2002-2004.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Normalt gir fôrsorten Knut engrapp nesten dobbet så stor frøavling som plensorten Ryss, men i 2004 varf forholdet motsatt. Sannsynligvis skyldes dette at det var mye tomt og lett frø i Knut i 2004, noe som igjen kan skyldes de spesielle værforholda våren 2004, med ekstrem varme i andre uke av mai etterfulgt av tørke og frostnetter i slutten av måneden. Prøverensing av et Knut-parti ved Planteforsk Landvik viser at det dårlige avlingsresultatet i 2004 neppe skyldes for hard rensing.
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Eustoma (Eustoma grandiflorum synonyum: Lisianthus russellianus) er opprinnelig en staude som vi dyrker både som potteplante og snittblomst her i landet. Planten er svært utsatt for angrep av soppsjukdommer og virus. Artikkelen gir i hovedsak en omtale av de soppsjukdommer som er registrert i Eustoma i norsk produksjon. Gråskimmel (Botrytis cinerea), fusariose (Fusarium spp.) og Pythium-råte (Pythium spp.) gjør størst skade, men også andre sjukdommer somk bladskimmel (Peronospora clorae) og Phytophthora-råte (Phythopthora palmivora) er påvist i den norske produksjonen.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Urtedyrkarar skal snart ut å tinga frø for neste sesong, men mykje urtefrø vert framleis selt utan sortsnamn. Då kan ein ha flaks å få noko som er bra, eller du kan få noko som overhode ikkje passar i vårt klima og som ikkje smakar godt. Etter fleire års prøving kan vi no tilrå gode sortar av ein del urter.