Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Foleløpige resultater tyder på at symptomer på "tørrflekksjuke" i Norge normalt ikke skyldes sopp. Disse brune, tørre flekkene på potetbladene er antakelig et symptom på stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Litteratur om utnyttelsesgrad i utmarksbeiter er sparsom. Artikkelen gir noen eksempler på variasjoner fra null til opp til 50-70 % av overjordisk biomasse, og drøfter enkelte måter å vurdere beitepraksis på et område i forhold til vegetasjonens bæreevne.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Formålet i 2003 var å finne fram til gode sorter av de vanligste urteartene. Samtidig skulle det klarlegges om disse sortene ville gi modne frø på friland ved dyrking på steder med ulike klimaforhold. Artene som var med var dill, sar, bergmynte, sitronmelisse , bladpersille, kryddertimian og kryddersalvie.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Trees of `Discovery" apples growing on dwarf and semi-dwarf rootstocks were assessed in field trials at two sites (western and eastern Norway) at 60° North. The rootstocks included two selections of M.9 (EMLA, RN.29), two from the Polish (P) series (P.59, P.60), three from the Geneva (G) series (G.30, G.78730-026, G.202) and M.26. Trees were planted in the spring 1997 as two years old feather trees, spaced 1.5 x 4 m, trained as slender spindles and evaluated for five subsequent years. Soil management were grass in the alleyways and herbicide strips 1-m wide along the tree rows. Tree size was significantly affected by the rootstocks after five years growth. P.59, G.78730-026 and M.9 RN.29 produced the smallest and G.30 and G.202 the largest trees as measured by trunk cross-sectional area. P.59 and G.30 had the greatest yields per tree, followed by G.202, P.60 and M.9 EMLA. Trees on P.59 were the most yield efficient followed by the two M.9 clones. The fruit density measured as number of fruits per trunk-cross-sectional area showed similar results. The different rootstocks affected little the fruit weights. Fruit quality characterized by the content of soluble solids was in general high and did not differ between trees on the various rootstocks.
Sammendrag
Lilte forskning er gjort på forsvinning av plantevernmidler under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av plantevernmidler i jord. Glyfosat er et ugrasmiddel som er mye brukt for å kontrollere flerårig ugras ved sprøyting etter innhøsting. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengeligheten av glyfosat i jord, og dermed muligheten for mineralisering av mikroorganismer i jord, er undersøkt ved inkubasjon av forstyrra jordsøyler i lab etter behandling med 14C-merka glyfosat, under ulike temperaturregimer. Vintersimuleringene inkluderte konstant tint jord (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korttidsfluktuasjoner (24t ved -5°C fulgt av 24t ved +5°C), og langtidsfluktuasjoner (3u ved -5°C fulgt av 3u ved +5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved måling av mineralisert glyfosat (14CO2), glyfosatkonsentrasjonen i jordvann, KOH-ekstraherbart glyfosat, og ikke-ekstraherbart glyfosat. De mikrobielle jordegenskapene som ble brukt for å karakterisere jorda var estimater av størrelsen på den mikrobielle biomassen i jord, mikrobielt aktivitetsnivå, og mikrobiell diversitet.
Forfattere
Tore Skrøppa Øystein Johnsen Carl Gunnar Fossdal Rudiger Baumann Jørgen A. Mølmann Ola G Dæhlen Nina Elisabeth Nagy G Müller-StarckSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Artikkelen omhandler prinsipper, nytteverdi, generering og begrensning ved bruk av ulike typer av risiko indikatormodeller. Spesielt er indikatormodellen EIQ (Environmental Impact Quotient) omtalt. EIQ er brukt til å beregne miljøbelastningen av tre ulike simulerte scenarier for dyrkingsstrategier med korn, potet og kål i ulike vekstfølger. Resultatene viser at høstpløying hvert år gir den minste miljøbelastningen, mens direktesåing før korn gir større miljøbelastning
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Dette er den 12. i rekken av bøkene "Jord- og Plantekultur". I disse bøkene presenteres mye av årets forskningsresultatener innen fagområdene korn, oljevekster, engfrøavl og potet. Verdiprøving av korn og poteter er en stor og viktig del. Mange forskere, forsøksringledere og forsøksteknikere har skrevet og/eller bidratt til artiklene i boka.
Sammendrag
Utbrot av rotstokkròte i jordbær har i stor grad samanheng med sortane som vert dyrka. Utviklinga dei siste tiåra har gått mot meir mottakelege sortar, og dette er hovudårsaka til den sterke spreiinga av sjukdomen. Ved Planteforsk har ei stor mengde sortar vortne testa dei siste åra, og også nedarving av motstandsevne mot sjukdomen har vorte studert.