Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultater fra andre års forsøk med soppsprøytingsfelt ved siden av verdiprøvingsfeltene i vår- og høsthvete. Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk de to siste årene både i vår- og høsthvete, mens mjøldoggangrepene har vært mer beskjedne. Forskjellen i respons på beskyttelse mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor først og femst forskjell i angrep av av hveteaksprikk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over høstearealer og gjennomsnittsfrøavlinger i norsk frøavl i 2002 og 2003. Årsaker til avlingsvariasjonen blir diskutert. Artikkelen gir også en oversikt over forsøksvirksomheten innafor frøavlen i 2003.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet ”Etablering av lauvskog” skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 –31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2004. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 og i Bjørnevåg 2003 er fulgt opp videre. I tillegg er to nye valbjørkfelt etablert i Bjørnevåg.
Sammendrag
Krekling er et av de mest vanlige bærslagene i Nord-Norge. Bærene har vært brukt i både ferske og frosne producter, som ikke innholder kunstige tilsetningsstoffer. Posteren beskriver produkt utviklingen på krekling de seneste årene.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er en delikatessegrønnsak med sterkt økende popularitet. Importen har økt fra 125 tonn i 1993 til 500 tonn i 2002. Grønn asparges har vært dyrket i Norge siden slutten av 1980-tallet. Den norske produksjonen er foreløpig av beskjedent omfang, men stadig økende. Når en aspargeskultur først er etablert, kan man høste på de samme plantene til feltet er 8-12 år gammelt. Grønn asparges kan gi høye inntekter på lite areal, men det er mye som må stemme for at kulturen skal bli vellykket. Det stilles store krav til ugraskontroll, beliggenhet og lokalklima, tilgang på arbeidskraft i høsteperioden osv. I tillegg er det uløste spørsmål når det gjelder sortsvalg og ulike tiltak for å redusere antall sesonger uten inntekt på aspargesfeltet. For å beholde sin friskhet og sprøhet, bør grønn asparges ha kortest mulig tid i transport og omsetning. Norskprodusert grønn asparges har derfor klare fordeler sammenlignet med importvaren, som ofte kommer fra Spania eller Peru.
Sammendrag
På Kaupang er det utarbeidet en plan for omlegging fra åkerdrift til slåtteeng på arealer som har kulturlag av stor arkeologisk verdi og på tilstøtende arealer. Målet med en omlegging er å bedre bevaringsforholdene i kulturlagene samtidig som det skal drives jordbruksproduksjon på arealene. Det foreslås at drenssystemet repareres og at jorda kalkes for å øke pH før omleggingen til slåttereng gjennomføres. Det bør vårsås frø av engvekster med grunt rotsystem med bygg som dekkvekst. Fordi jorda har god næringstilstand, kan gjødsling med fullgjødsel, som virker forsurende på jorda, delvis erstattes med kalksalpeter som har en positiv kalkvirkning. Jordas kalktilstand bør undersøkes tre år etter kalking og deretter hvert femte år for å overvåke pH-utviklingen i jorda.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter innen artene timotei, hvitkløver, engelsk (flerårig) raigras og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 18 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (4 hvitkløver, 4 engelsk (flerårig) raigras og 2 italiensk raigras).
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2003 ble det også gitt dispensasjon for bruk av Amistar.
Forfattere
Tonje Økland Rune Halvorsen Økland Harald Bratli Odd EilertsenSammendrag
I rapporten presenteres resultatene for bearbeiding av data fra til sammen 561 overvåkingsflater fordelt på 11 granskogsområder i Norge. Alle flatene ble analysert 3 ganger med 5 års omløpstid i perioden 1988-2002 ved standardisert, sammenlignbar metodikk, her kalt ”Det norske konseptet for vegetasjonsøkologisk intensivovervåking”. Endringer fra første til annet omløp (1988–1997) er tidligere rapportert, sammen med resultater for bjørkeskogsflatene i TOV. De endringene som ble observert i første femårsperiode fortsetter til dels i den neste femårsperioden 1993–2002 og i tiårsperioden: Mens tilbakegangen for mange karplantearter i de sørligste/sørøstligste områdene (tolket som effekter av luftforurensing) fortsetter, stopper den generelle økningen i moseartenes mengde og artsantall (tolket som effekter av klimaforhold) opp. Karplantetilbakegangen i sør/sørøst utgjør et konsistent mønster for tiårsperioden sett under ett. For moser trer flere nyanser i endringsmønsteret fram gjennom den andre femårsperioden: Mengdeøkningen for store moser fortsetter. En tendens til at mindre moser reduseres i mengde i mange områder opptrer som et nytt endringsmønster. Mengdeøkningen for store moser forklares av generelt gode voksestedsforhold (hovedsakelig klimatiske forhold) for moser også i andre halvdel av 1990-årene og fram til 2002. De mindre mosenes tilbakegang forklares ved at disse kommer i en ”flaskehalssituasjon” med økende overvoksingsfare som resultat av de store mosenes mengdeøkning. Videre overvåking er nødvendig for å fastslå om denne nye tendensen vil forsterke seg ytterligere og føre til varig tap av moseartsmangfold og/eller ytterligere reduksjon av karplanteartsmangfoldet.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag