Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Artikkelen gir en kort oversikt over det vi vet om resistens hos skadedyr i Norge idag, og beskriver hvordan resistens defineres, de viktigste resistensmekanismene, hvordan resistens utvikles, konsekvenser av resistens og hvordan resistens kan påvises og forebygges.

Sammendrag

Pathogen colonization and transcript levels of three host chitinases,putatively representing classes I, II, and IV, were monitored with real-time PCR after wounding and bark infection by Heterobasidion annosum in 32-year-old trees of Norway spruce (Picea abies) with low (clone 409) or high (clone 589) resistance to this pathogen. Three days after inoculation, comparable colonization levels were observed in both clones in the area immediately adjacent to inoculation. At 14 days after infection, pathogen colonization was restricted to the area immediately adjacent to the site of inoculation for clone 589 but had progressed further into the host tissue in clone 409. Transcript levels of the class II and IV chitinases increased after wounding or inoculation, but the transcript level of the class I chitinase declined after these treatments. Transcript levels of the class II and class IV chitinases were higher in areas immediately adjacent to the inoculation site in clone 589 than in similar sites in clone 409 3 days after inoculation. This difference was even more pronounced 2 to 6 mm away from the inoculation point, where no infection was yet established, and suggests that the clones differ in the rate of chitinase-related signal perception or transduction. At 14 days after inoculation, these transcript levels were higher in clone 409 than in clone 589, suggesting that the massive upregulation of class II and IV chitinases after the establishment of infection comes too late to reduce or prevent pathogen colonization.

Sammendrag

Foleløpige resultater tyder på at symptomer på "tørrflekksjuke" i Norge normalt ikke skyldes sopp. Disse brune, tørre flekkene på potetbladene er antakelig et symptom på stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene.

Sammendrag

Litteratur om utnyttelsesgrad i utmarksbeiter er sparsom. Artikkelen gir noen eksempler på variasjoner fra null til opp til 50-70 % av overjordisk biomasse, og drøfter enkelte måter å vurdere beitepraksis på et område i forhold til vegetasjonens bæreevne.

Sammendrag

Formålet i 2003 var å finne fram til gode sorter av de vanligste urteartene. Samtidig skulle det klarlegges om disse sortene ville gi modne frø på friland ved dyrking på steder med ulike klimaforhold. Artene som var med var dill, sar, bergmynte, sitronmelisse , bladpersille, kryddertimian og kryddersalvie.

Sammendrag

Trees of `Discovery" apples growing on dwarf and semi-dwarf rootstocks were assessed in field trials at two sites (western and eastern Norway) at 60° North. The rootstocks included two selections of M.9 (EMLA, RN.29), two from the Polish (P) series (P.59, P.60), three from the Geneva (G) series (G.30, G.78730-026, G.202) and M.26. Trees were planted in the spring 1997 as two years old feather trees, spaced 1.5 x 4 m, trained as slender spindles and evaluated for five subsequent years. Soil management were grass in the alleyways and herbicide strips 1-m wide along the tree rows. Tree size was significantly affected by the rootstocks after five years growth. P.59, G.78730-026 and M.9 RN.29 produced the smallest and G.30 and G.202 the largest trees as measured by trunk cross-sectional area. P.59 and G.30 had the greatest yields per tree, followed by G.202, P.60 and M.9 EMLA. Trees on P.59 were the most yield efficient followed by the two M.9 clones. The fruit density measured as number of fruits per trunk-cross-sectional area showed similar results. The different rootstocks affected little the fruit weights. Fruit quality characterized by the content of soluble solids was in general high and did not differ between trees on the various rootstocks.

Sammendrag

Lilte forskning er gjort på forsvinning av plantevernmidler under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av plantevernmidler i jord. Glyfosat er et ugrasmiddel som er mye brukt for å kontrollere flerårig ugras ved sprøyting etter innhøsting. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengeligheten av glyfosat i jord, og dermed muligheten for mineralisering av mikroorganismer i jord, er undersøkt ved inkubasjon av forstyrra jordsøyler i lab etter behandling med 14C-merka glyfosat, under ulike temperaturregimer. Vintersimuleringene inkluderte konstant tint jord (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korttidsfluktuasjoner (24t ved -5°C fulgt av 24t ved +5°C), og langtidsfluktuasjoner (3u ved -5°C fulgt av 3u ved +5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved måling av mineralisert glyfosat (14CO2), glyfosatkonsentrasjonen i jordvann, KOH-ekstraherbart glyfosat, og ikke-ekstraherbart glyfosat. De mikrobielle jordegenskapene som ble brukt for å karakterisere jorda var estimater av størrelsen på den mikrobielle biomassen i jord, mikrobielt aktivitetsnivå, og mikrobiell diversitet.