Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Gustav Fystro Anne Kjersti BakkenSammendrag
Spørsmål omkring kalking av etablert eng vart studert på 18 forsøksfelt spreidd under ulike jord- og klimaforhold. Kalking heva pH i overflata (0-2,5 cm) umiddelbart, medan det over fire år ikkje vart endringar i pH i sjikt under 5 cm på felt som låg i område der det var lite nedbør. I meir regnrike strok kom responsen på kalking raskare nedover i jordprofilet, men berre største mengde kalk (500 kg CaO-ekvivalentar per daa) heva pH vesentleg i sjiktet 10-20 cm. Relativt sett var pH-endringane størst for mindre kalkmengder. Avlinga auka etter kalking og mest i dei felta kor utgangs-pH var lågast (
Forfattere
Kåre Hobbelstad Terje Gobakken Johan SwärdSammendrag
Landsskogtakseringen ble etablert i 1919, og siden den gang har Norges skogareal blitt taksert mer eller mindre fullstendig 8 ganger. I denne rapporten er Landsskogtakseringens registreringer som er relevante i forhold til Levende Skog standarder, analysert. Følgende 5 områder er belyst: 1) Biologisk viktige områder, 2) Gamle grove trær og død ved, 3) Hogstformer, 4) Myr og sumpskog og 5) Vannbeskyttelse Resultatene viser at andelen gammel skog har øket fra første taksering og fram til i dag. Det samme gjelder andelen død ved som i 7. takst var på 67 mill. m3. I 5-årsperioden fra 7. til 8. takst var det en tilvekst i død ved på 2,2 mill. m3 pr. år. Ellers viser resultatene at det stort sett er tatt hensyn til gjensetting av livsløpstrær ved foryngelseshogst, og det er stort sett satt igjen kantsoner mot myr, vann, elver og bekker ved hogst.
Sammendrag
Problemstillingen som behandles i rapporten er valg av strategi for ungskogpleie i naturlige foryngelser av gran hvor konkurransen fra løvtreoppslag varierer fra middels til ekstremt høyt. Utgangspunktet er resultater fra feltene Skallevoll i Vestfold, samt Brekkeskog og Eldor i Ås, som ble etablert mellom 1985 og 1994. Dessuten er publiserte og i begrenset grad også upubliserte resultater fra tilsvarende andre felt, diskutert. På middels bonitet er det ofte mulig å vente med ungskogpleien til grana har nådd to meters høyde og da helrydde feltet. Dersom vedproduksjon er ønskelig, kan det eventuelt settes glissen skjerm med 600 til 800 stammer/ha som avvirkes etter 10-15 år. På høy bonitet som ofte har tette løvoppslag, er en tidlig regulering av løvoppslaget nødvendig for at ungskogpleien skal bli effektiv. Løvoppslaget bør reguleres til 4000-5000 stammer/ha før grana har nådd en høyde på 0,5 meter. Etter 4-5 år kan det være nødvendig å tynne i skjermen som kan avvikles når grana har nådd en middelhøyde på to meter. Dersom forholdene ligger til rette for vedproduksjon eller om det er muligheter for produksjon av sagtømmer, er alternativet at skjermen glisnes ut til mellom 800 og 1000 stammer/ha. Beslutningen om avvirkning av denne ligger da ca. 10 år fram i tiden. Dersom den da avvirkes, vil den negative effekten på granas vekst være merkbar om skjermtrærne er hengebjørk, anslagsvis 30-40 % nedgang i høydevekst, og sannsynligvis betydelig mindre om de er dunbjørk. Kvaliteten på skjermtrærne må være meget bra om det skal satses videre på produksjon av sagtømmer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert Phytophthora-symptom i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana). I juli 2004 vart Phytophthora også påvist i eit juletrefelt med fjelledelgran i Buskerud. Denne artikkelen er tidlegare trykt i Gartneryrket nr. 7/2004 og i Nålestikka nummer 5/2004, men i dei tidlegare utgåvene er ikkje funn av Phytophthora på fjelledelgran i Buskerud med.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Raudkløver er prøvd i blanding med timotei og engsvingel i eit toslåttssystem med ulike haustetidspunkt for førsteslåtten ved Planteforsk Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Totalavlinga av fôreiningar var lite påverka av haustetida for førsteslåtten. Større gjenvekst etter tidleg hausting kompenserte for mindre avling i førsteslåtten. Avlingspotensialet for kløveren var høgt overalt, men med større variasjon på Holt enn lenger sør. Fiksert N-mengd målt med differansemetoden over ein fireårsperiode var i middel 8,5 kg på Holt, 9,9 kg på Løken, 12,8 kg på Kvithamar og 14,4 kg N/daa og år på Særheim. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetidspunktet for førsteslåtten, og nedgangen i energiverdi var sterkast ved høg temperatur i tida før hausting. Proteininnhaldet i førsteslåtten var lågt til tross for at kløverinnhaldet var høgt på felta.
Redaktører
Bjørn ØklandSammendrag
Det store volumet av tømmer som importeres fra Russland og Baltikum kan medføre en betydelig risiko for å få inn fremmede arter i norske skogøkosystemer. Det har i utgangspunktet vært lite kunnskap om hva som følger med denne tømmerhandelen. Denne rapporten gjengir resultater fra tredje år med prøvetaking fra importtømmer til Oslofjordområdet, hovedsaklig fra Baltikum og de vestre delene av europeisk Russland. Prøvene omfatter insekter, sopp og karplanter. For insektene har det vært prioritert å ta prøver fra cellulosegran, men det har også vært tatt prøver fra importert sagtømmer. Ips amitinus, en nær slektning av granbarkbillen (Ips typographus), er funnet i tømmerprøvene fra både 2002 og 2003. Det mangler viten om risikoen for at denne arten vil kunne etablere seg i norske skoger, og om hvordan den vil påvirke utbruddsdynamikken hos granbarkbillen. Prøvene viser generelt at svært mange arter følger med. De fleste artene finnes allerede i norsk fauna, men det følger også nye arter med. Artsakkumuleringskurver basert på 3 år indikerer at det fortsatt er et potensiale for å finne flere arter ved ytterligere prøvetaking, men at frekvensen av nye arter nå vil være lavere enn i det første året. Det kan imidlertid forventes en høyere frekvens av nye arter om det blir tatt prøver fra tømmer som importeres fra områder lenger øst i Russland, hvor det også finnes alvorlige skadegjørere som ikke forekommer i Baltikum og østre del av europeisk Russland. Det gjenstår også å gjennomføre prøvetaking fra importtømmer av andre treslag og fra lagerplasser med importtømmer. [...]
Sammendrag
Stordiket er en jordbrukskanal med et nedbørfelt på 7700 dekar, der en enkelte år har flom om høsten som gir skader på dyrka jord. I forbindelse med opprustning og endring av E6 gjennom nedbørfelt er det vurdert om dette gir økt flombelastning i Stordiket. Senkingsplanen for Stordiket er dimensjonert etter en flomvannsføring på 4000 l/s. Endringen knyttet til bygging av ny E6 fører til at Stordikets nedbørfelt øker med 91 dekar, herav 56,1 dekar skog og 34,9 dekar vei. Dette gir en økning i beregnet flomvannsføring på 75,6 l/s. I tillegg omdisponeres 22 dekar skogsmark og 18,7 dekar dyrka jord til vei. Dette gir økt avrenningsfaktor på arealene. Endringen øker flomvannsføringen med 32,8 l/s. Det blir bygd en tollstasjon på 80 dekar, omdisponert fra skogsmark. Knyttet til denne bygges det fordrøyningsbasseng som er tilstrekkelige til at flomavrenningen fra området ikke skal øke. Totalt øker flomvannsføringen i Stordiket med 108,4 l/s, en økning på 2,7 %. Et avbøtende tiltak kan være rensking av Stordiket, kobinert med utvidelse av kanal på kritiske steder. Andre tiltak kan være bygging av fordrøyningsbassenger langs E6, utslipp av mer vann til Unnebergbekken eller omlegging til vårpløying på utsatt areal.
Forfattere
Wendy Fjellstad Oskar Puschmann Wenche Dramstad Gunnar Engan Svein Johan Reid Jogeir N. StoklandSammendrag
NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.