Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Forebyggende og direkte tiltak mot salatbladskimmel blir beskrevet.
Forfattere
Gunhild Rønning Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Stjørdal kommune. Til sammen 154 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 24 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene dammer, rik edellauvskog, rikmyr og gråor-heggeskog. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 37 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 58 er rangert som viktige, mens 59 har lokal verdi. En høg andel dammer ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede og sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad, gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2003.
Sammendrag
Oslo kommune har ønsket å åpne Langerudbekken. Jordforsk har i denne rapporten fremmet et forslag til å etablere en våtmark som renser vann og fremmer biologisk mangfold i området. Tiltaket omfatter et areal på 7,5 daa, hvorav 1,2 daa er åpnet vannspeil, og 1,7 daa er våtmarksfilter.
Populærvitenskapelig – Økologisk fruktdyrking - stor aktivitet i forskinga
Dag Røen, Gunnhild Jåstad
Forfattere
Dag Røen Gunnhild JåstadSammendrag
Frukt er ein fleirårig kultur. Det gjer det vanskeleg å nytte dei hjelpemiddel og den tenkegang som tradisjonelt vert nytta i økologisk produksjon. Det er mange grunnar til fråsortering i økologisk fruktdyrking, men dei viktigaste ser ut til å vere stikk av rognebærmøll, ulike sommarfugllarver, teger, skurv og kjølelagersopp. Det vert for tida arbeidd med førebyggjande og dirkekte tiltak mot alle desse skadegjerarane.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Forventede klimaendringer vil trolig medføre høyrere vintertemperaturer, men også et mer ustabilt klima i Norge i årene framover. Høyere temperatur kan gi muligheter til økt dyrking av høsthvete i sentrale korndistrikt, samt dyrking av høsthvete i nye områder. Risikovurdering i forhold til overvintring vil bli et viktig stikkord i forbindelse med rådgiving overfor kornprodusenter som dyrker eller vurderer å dyrke høsthvete. En kanadisk overvintringsmodell som, i tillegg til en sorts-koeffisient, bruker kronetemperatur til å simulere utvikling av LT50 (den temperatur der 50% av plantene dør)gjennom høst og vinter, kan være et utgangspunkt for utvikling av en tilsvarende modell tilpasset norsk klima og sortsmateriale. Artikkelen beskriver feltforsøk anlagt for å klarlegge forholdet mellom ulike værfaktorer og plantenes frosttoleranse, vekstpotensial, innhold av karbohydrat og fenologisk utvikling. Det arbeides også med å skaffe data fra en nordisk feltundersøkelse fra 1989-92 som, i tillegg til feltforsøkene, vil bli brukt i arbeidet med å utvikle og teste en norsk overvintringsmodell.
Populærvitenskapelig – Kulturlandskapet - en arena for læring ?
Bolette Bele, Siv Flæsen Almendingen
Sammendrag
Gjengroing er en av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag, og det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering- og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli en verdifull samarbeidspartner for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging og utvikling av undervisningsmateriell tilrettelegges kulturlandskapet som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.
Forfattere
Arild Andersen Helge Sjursen Trond RafossSammendrag
I 1998-2000 ble det biologiske mangfoldet av minerfluer undersøkt i konvensjonelt og økologisk dyrket korn og gras i Sørøst-Norge. Fluene ble fanget med håv i 1x10m store ruter i åkerkanten, 0,5, 5, 15 og 30 m ute i åkeren. Totalt 5822 individer av minst 66 arter ble fanget. Deler av biodiversiteten var høyere i de økologiske feltene. I både konvensjonelle og økologiske felt ble biodiversiteten redusert når en gikk fra åkerkanten og utover i åkeren. In 1998-2000 the species richness and species diversity of Agromyzidae were investigated in conventionally and biologically managed cereal and grass fields in Southeastern Norway.Flies were caught with sweep-net in 1x10 m plots in the boundary, 0.5, 5, 15 and 30 m into the fields. A total of 5822 specimens of at least 66 species were caught. Parts of the biodiversity was shown to be higher in biological fields. In bothconventional and biological fields the biodiversity was reduced when moving from the boundary and into the field.
Forfattere
John Y. LarssonSammendrag
De siste prognosene fra klimaforskerne antyder at årsmiddeltemperaturen i ulike deler av Norge de neste 50 årene vil øke med 1,0 – 2,5 grader. En forflytning av klimasonene nordover og oppover for de nordlige og tempererte skogene vil føre til endringer i skogens sammensetning. Det boreale barskogbeltet vil flytte seg nordover og oppover. Edellauvskog vil ta over for barskog i sør, og gran og furu vil ta over for bjørk mot fjellet nordover. Bjørk vil okkupere store areal som nå er snaufjell. Dette vil i Norge føre til en betydelig økning av skogarealet. De fleste forskerne er enige om at et godt sted å se etter bevis på endringer er blant populasjoner på kanten av artens geografiske (klimatiske) utbredelse. Landsskogtakseringes prøveflatenett kan være egna for overvåking av skogrensa gjennom et systematisk utlagt prøveflatenett, kobla til det eksisterende nettet.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter innen artene timotei, hvitkløver, engelsk (flerårig) raigras og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 18 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (4 hvitkløver, 4 engelsk (flerårig) raigras og 2 italiensk raigras).