Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Bjørn Molteberg Odd Andersen Erling Stubhaug Åge Susort Anne A. Steensohn Frank EngerSammendrag
The effect of various fertilizers and biostimulant on turfgrass establishment, tiller density, colour, overall quality (= visual merit), disease occurrence, thatch accumulation, and root development was evaluated on a new USGA green, a new sand-based football field, and a two year old USGA green at three locations in SE Norway in 2005. Within each trial, all treatments were adjusted to the same total nitrogen rate (2.5, 3.0 and 1.75 kg N/100 m2 on the new golf green, new football field and existing golf green, respectively), but application intervals and total inputs of other nutrients varied according to the recommendations of the fertilizer companies participating in the project. Fertilizer programmes consisting of the inorganic products Arena® (small granules), Fullgjødsel®, and a combination of the two, always applied at biweekly intervals, were used as control treatments on the two year old golf green, the new football field, and the new golf green, respectively. On the new USGA green at Landvik, incorporation of the 100% organic product Sustane or the partly organic product Turf Food into the seedbed before sowing significantly increased turfgrass establishment rate compared to the control treatment. The higher N availability of these treatments, and of a treatment receiving the organic, but easily decomposable product Gro-Power®, was further verified by soil samples taken during grow-in. However, on average for the establishment year and given the longer application intervals, Sustane, Turf Food, the partly organic product Bio Kombi and the seaweed-based products Golf Algin S / Algin Food S, all resulted in quality, tiller density and colour ratings significantly lower than in the control treatment. This was the case also for the liquid fertilizer Flex" which was applied at the same frequency as the control. The effects of adding the seaweed product Maxicrop" to the control treatment, or adding of the mycorrhiza product Endo Roots to the Turf Food treatment, were also not significant. The only treatment that caused an overall impression slightly better than the control was the substitution of some of the Arena® with Gro-Power®, but even this difference was not significant. In late autumn, plots receiving organic fertilizers and biostimulants tended to be more infected by Pythium spp. and Microdichium nivale than the control treatment. On the new football field at Særheim, the mostly organic product ProGreen resulted in faster grow-in than Golf Algin S / Golf Algin Food and Fullgjødsel®, which , in turn, caused faster establishment than Flex". Differences during summer were not significant, but in autumn turfgrass colour and overall quality tended to be better on plots receiving Flex" or the combination of ProGreen and the biostimulant Activo 3-3-6 than on control plots receiving Fullgjødsel®. On the two year old USGA green at Apelsvoll, the colour and overall quality of the Flex" treatment tended to be inferior to the control treatment throughout the growing season. While a double application of the biostimulant GoGreen 2-0-10 + Fe caused a significant improvement in turfgrass colour in autumn, the highest overall quality was usually recorded on plots receiving ammoniumsulfate plus Arena® Høst. The project will continue for another evaluation year. Given that the total nitrogen remain the same in all treatments, participating companies will be allowed to make minor adjustments in the way their products are used in the experiments.
Forfattere
Nina Jøhnk Ari M. Hietala Carl Gunnar Fossdal David B. Collinge Mari-Anne NewmanSammendrag
To study the mechanisms of inducible disease resistance in conifers, changes in transcript accumulation in roots of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) seedlings exposed to the root rot pathogen Ceratobasidium bicorne Erikss. and Ryv. (anamorph: Rhizoctonia sp.) were monitored by differential display (DD). Because C. bicorne attacks root tips, a desiccation treatment was added to exclude genes induced by pathogen-related desiccation stress. The DD analysis was defined by the use of 11 sets of primers, covering about 5% of the transcriptome. A comparison of gene expression in control, desiccation- and pathogen-stressed roots revealed 36 pathogen-induced gene transcripts. Based on database searches, these transcripts were assigned to four groups originating from spruce mRNA (25 transcripts), rRNA (five transcripts), fungal mRNA (two transcripts) and currently unknown cDNAs (four transcripts). Real-time PCR was applied to verify and quantify pathogen-induced changes in transcript accumulation. Of the 18 transcripts tested, nine were verified to be Norway spruce gene transcripts up-regulated from 1.3- to 66-fold in the infected roots. Four germin-like protein isoforms, a peroxidase and a glutathione S-transferase, all implicated in oxidative processes, including the oxidative burst, were predicted from sequence similarity searches. Seven class IV chitinase isoforms implicated in fungal cell wall degradation and a nucleotide binding site-leucine rich repeat (NBS-LRR) disease resistance protein homologue related to pathogen recognition were identified. Several transcript species, such as the NBS-LRR homologue and the germin-like protein homologues, have not previously been identified as pathogen-inducible genes in gymnosperms.
2004
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Variasjonene og endringene i snødekke, jordtemperatur og jordbruksveksters behov for vanning siden 1960 er belyst ved hjelp av langvarige måleserier fra Nes på Hedmark. Tross store variasjoner mellom år, har det siden "60-årene skjedd en gradvis nedgang i middels snødybde og i snødekkets varighet, med henholdsvis 0,4 cm og 1 dag pr. år. På årsbasis har jordtemperaturen økt signifikant siden 1960. Målingene i 50 og 100 cm dybde viser en stigning på ca. 0,03 grad pr. år, fra ca. 4,9° C i 1960 til ca. 6° C i dag. Antall dager med tele i matjorda har holdt seg omkring 130 dager pr. år, gjennom hele perioden. Antall dager med tele ved 50 cm dybde har derimot avtatt med 1,5 dag pr. år. Antall dager med jordtemperatur fra 0 til 5 grader har ved 10 cm dybde avtatt med 0,5 dag pr. år, mens det ved 50 cm har økt med 1 dag pr. år. Ved 100 cm dybde er det uendret. Antall dager med jordtemperatur >5 grader har økt ved alle måledybdene, men mest i 100 cm dybde. Endringene skyldes for det meste høyere jordtemperatur utover høsten. I vekstsesongen (mai - september) var det et nedbørsunderskudd i ca. 2/3 av alle år, og underskuddet økte vanligvis fram til begynnelsen av august. På enkeltårsbasis var det imidlertid store variasjoner i mengden og fordelingen av både nedbør og fordamping. Behovet for vanning til korn, potet og gras er beregnet for perioden 1963-2003, ved hjelp av tørkeindekser som ble kalibrert mot tidligere vanningsforsøk på Kise. Beregningene er gjort for tre jordklasser med ulik vannlagringsevne (tørkesvak, middels og tørkesterk). Potet har størst behov for vanning, etterfulgt av korn og gras. Det var store variasjoner i behovet mellom år, og det siste tiåret har vært preget av relativt lite vanningsbehov. På tørkesvak jord taptes det i fravær av vanning >25% potetavling i ca. 60% av alle år. De tilsvarende tall for korn og gras var henholdsvis ca. 40% og ca. 30% av alle år. På tørkesterk jord var avlingstapet uten vanning
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasartene deles i grupper etter voksemåte, biologi og konkuranseevne og uønskede urter som lever mer enn to år, hører til gruppen flerårige ugras. Dette er til sammen en stor gruppe som kan bli svært brysomme i grøntanlegg dersom de ikke bekjempes i rett tid. Formerings- og spredningsmåten avgjør om de hører til de stedbundne eller vandrende, flerårige ugras-artene.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2003. Målingene viste at årsmiddeltemperaturen for 2003 var 7.7oC. Dette er 0.8oC over normalen på 6.9oC, og dermed det sjuende varmeste året siden målingene starta i på Landvik i 1957. Bare månedene januar, mai og oktober hadde middeltemperatur under normalen. De resterende ni månedene var varmere enn normalt. I løpet av året 2003 kom det totalt 1100 mm nedbør. Dette er elleve prosent mindre enn årsnormalen på 1230 mm.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over bestandssituasjon og hekketetthet for hønsehauk i Vest-Agder
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 1/5 2003 - 1/5 2004 var sett under ett relativt varm (3,0 °C mot normalt 1,6 °C) og litt mer nedbør (603 mm) enn normalen (575 mm). Hele 95 % av jordbruksarealet var i 2003 nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er noe mer enn gjennomsnittet for tidligere år (knapt 90 % eng og beite). Jordarbeiding på vel 20 % av arealet foregikk vesentlig på våren, og andel jordarbeidet areal er litt lavere enn årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,5, 1,8 og 7,8 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (i snitt 12,0, 1,8 og 8,2 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er enheter gjødseldyr i feltet gått ned over 30 % (pga reduksjon i antall kyr og sauer). Vannføringen siste rapporteringsår på 279 mm var nært gjennomsnittet på 286 mm i perioden 1993 til 2003. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 3,2 kg siste rapporteringsår, og dette er over gjennomsnittet for perioden 1993 til 2003. Det noe høye tapet skyldes delvis tidlig snøsmelting i 2004, men også store tap våren 2003 etter en nedbørfattig høst 2002. Totale tap knyttet til snøsmelting har vært nær 85 % av totale tap i de to siste rapporteringsåra, litt mer enn årlige gjennomsnitt siden oppstart av målinger. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 18 g siste år mot gjennomsnittet på 39 g for perioden 1993 til 2003. Snøsmelting på telefri jord og liten overflateavrenning er forklaring på svært lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 4,3 kg siste år, mot gjennomsnittet på 7,8 kg for perioden 1993 til 2003.
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Inntil midt på 1990-tallet var det kun en håndfull birøktere i Nordland. Siden har antallet birøktere i fylket økt til ca 140 stk. Birøkterne i fylket har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Resultatene er basert på spørreskjema til samtlige birøktere samt intervju av 18 spesielt utvalgte birøktere som har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring. Kvinneandelen blant nordlandsbirøkterne er 50% og gjennomsnittsalderen er 41,5 år. 70% har tilknytning til landbrukseiendom, noe som befester næringa som ei landbruksnæring. 48 av 130 birøktere besvarte spørreskjemaet. De hadde til sammen produsert 4,6 tonn honning på totalt 243 kuber i 2002. Dette tilsier 5 kuber per birøkter med en produksjon på 19,2 kg per kube. Dersom vi multipliserer produksjonen per kube med 800 som er estimert antall kuber i fylket, ble det i 2003 produsert 15,3 tonn honning i Nordland. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg fordelt på alle birøktere og år, se figur 1. De 18 som ble har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring som ble intervjuet hadde 16 produksjonsbifolk i 2003 med et resultat på 24 kg per kube i gjennomsnitt. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbyttet i Nordland. Så å si samtlige birøktere i fylket var nybegynnere da de startet sin birøkt. Det trengs mange år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere vil utvide virksomheten fra hobby til næring. Etter hvert vil honningutbytte øke i takt med kompetanse og erfaring. Det er et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube som et gjennomsnitt for birøkterne i fylket fremover.
Sammendrag
Posteren omhandler resultater fra sortsforsøk i erter , amimnosyreanalyser på sortsmaterialet samt forsøk på erter med korn som støttevekst. Forsøkene viste at de nye ertesortene har bedre avling og plantehøyde sammenlignet med standardsorten Delta. Proteininnhold og aminosyresammensetning varierer mellom sortene. Resultater fra to år med korn som støttevekst i erter viser en liten øking i plantehøyde ved høsting, men en liten nedgang i avlingen av erter.To like og gode sesonger med støttevekstforsøk er ikke nok for å få testet effekten av støttevekstene , og forsøkene fortsetter.