Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari BysveenSammendrag
Småskalaforsøk på Landvik og Gjennestad og storskalaforsøk på Romerike har vist at vi kan øke de økologiske timoteifrøavlingene i første engår med 15-20% ved å blande inn aleksandrinekløver eller jordkløver ved såing. Samsåing med jordkløver eller aleksandrinekløver reduserer konkurransen fra ugras og fremmede kulturplanter i etableringsfasen, men neppe så mye at det hindrer kvitkløver i å spire fra harde frø i jorda og ødelegge renheten på timoteifrøavlinga i første engår. De mest aktuelle tiltaka for å øke timoteiens konkurransevne overfor kvitkløver er å gjødsle førsteårsenga hardere, samt å utsette frøhøstinga til andre engår. Innblanding av aleksandrinekløver eller jordkløver har ingen virkning på avlingsnivået i annet års timoteifrøeng. For engsvingel har vi ikke funnet fram til noe samsåings-system som kan øke frøavlingene i første engår. Engsvingel er lite konkurransesterk og evner ikke i samme grad som timotei å utnytte plassen og nitrogenet som frigjøres når belgvekstene dør. Innblanding av sneglebelg (Medicago lupulina) ved såing vil øke frøavlingene, særlig av timotei, men også av engsvingel, i andre engår så mye at det mer enn kompenserer for avlingstapet i første engår. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og frøeng i andre engår bør derfor undersøkes nærmere.
Forfattere
Ramon Laplana Nadine Turpin Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichtinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Sirkka Tattari Jean-Marie Lescot Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic ZahmSammendrag
To design the restoration plans requested by the European Water Framework Directive, local regulators need to implement technically designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the European AgriBMPWater project (5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow the comparison of different "Best Management Practices" regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability for farmers. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrates with some results the integrated tool that has been developed and provides keys for interpretation.
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat frå to avkomforsøk med vanleg gran etter fri pollinering i frøplantasjar. Formålet med undersøkinga var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av eigna materiale til juletreproduksjon på Vestlandet. Eit felt ligg i Hogganvik i Vindafjord, det andre på Barstad i Ørsta. Fem frøparti med norske og austeuropeiske klonar frå Stange og eitt frøparti frå Eløy, utgjorde saman med proveniensane C1 frå Noreg og Harz 5 frå Tyskland forsøksmaterialet. I Hogganvik var det i tillegg med eit frøparti med ukjent opphav frå eit plantefelt i Stryn. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort ti vekstsesongar etter såing. Høgd vart registrert på alle levande tre. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det òg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans, tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet og spisse greinvinklar, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 91 % i Hogganvik og 93 % på Barstad. Juletreutbyttet av alle overlevande tre var i gjennomsnitt 43 % i Hogganvik og 19 % på Barstad. Dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre var glisne tre i Hogganvik, og skeiv stamme, gankvist og mekanisk skade etter hjortebeiting på Barstad. Avkom frå bestandet i Stryn hadde høgt juletreutbytte, men dårlegast overleving, noko som indikerer at frø frå god kulturgran på Vestlandet kan vera like aktuelt til juletre som frøplantasjefrø. Høgare juletreutbytte med materiale frå frøplantasjar, vil krevje kontrollerte parkryssingar av gode klonar.
Forfattere
Line Rosef Helge BonesmoSammendrag
The growth potential of four semi-natural grasslands with rotational grazing was studied during four growing seasons. A crop growth model was used to quantify growth potential and to separate the influence of weather variables from factors related to the plant stand. The investigation revealed a high variability in dry matter (DM) production among years during the study period due to weather. There was also found to be a clear seasonal variation. The general shape of the DM production curve, with a rapid spring growth (the maximum relative growth rate (Rs) = 0.16 g g-1 day-1), a midsummer depression (Rs = 0.06 g g-1 day-1), and a second peak of growth in late summer (Rs = 0.09 g g-1 day-1), was the same for all years and for all fields. The model underestimated production when cover of herbs was low in spring and overestimated production when cover of herbs was high in spring. The seasonal and among years variation in DM production entailed a parallel large variability in the numbers of grazing animals (from 11 to 43 heifers ha-1) the area could sustain.
Sammendrag
Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]
Sammendrag
Resultatene fra forsøkene i 2003 og 2004 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten resistens mot mjøldogg. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 og 2004 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I forsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk seinere i sesongen, spesielt i 2003. Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning enn Stereo i 2003, mens Stereo hadde bedre virkning enn Stratego 250 EC i 2004. Dette kan skyldes lavere strobilurindose. En tidlig behandling med et "ikke strobilurin", etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress. Halv dose av Stratego 250 EC ser ut til å være noe for lav til å gi god nok beskyttelse mot sjukdommer. Resultatene i både vår- og høsthvete viser at Stereo er et godt alternativ til strobilurinene. Dette ser også ut til å gjelde Proline dersom den kommer på markedet. Dersom den nye blandingen mellom Proline og trifloksystrobin som ble prøvd i forsøkene kommer på markedet, ser den ut til å kunne erstatte Stratego hvor strobilurinet er blandet med det ikke så virksomme propikonazol (Tilt).
Forfattere
F. Suliman H.K. French L.E. Haugen B. Kløve P. JenssenSammendrag
Horizontal subsurface "ow constructed wetlands have proven their ef"ciency in treating wastewater and removing the pollutants of concern. Treatment ef"ciency depends on the wastewater residence time, which is a function of the hydraulic loading and the physical conditions of the constructed "lter system, which can be described with effective parameters such as: hydraulic conductivity, porosity, dispersivity etc. Because spatial variability is often scale dependent, these effective parameters may be affected by the scale of the system being studied. In this paper the results of tracer experiments in constructed "lters using saturated horizontal "ow at three scales (small and medium lab scales and full-scale system) using the same "lter media is reported. Light-weight aggregate ("lter media termed Filtralite-PTM) was used at all scales. Increasing the scale was associated with increasing dispersivity, meanwhile hydraulic conductivity experienced dramatic reduction and variation by increasing the examined scale. Observed changes in the hydraulic parameters indicate that heterogeneity at different scales should be taken into account when the performance of LWA "lters are evaluated from small-scale experiments. KeywordsHeterogeneity; hydraulic parameters; horizontal subsurface "ow constructed wetlands.
Forfattere
Fadi Suliman Helen French Lars Egil Haugen Bjørn Kløve Petter D. JenssenSammendrag
Horizontal subsurface flow constructed wetlands have proven their efficiency in treating wastewater and removing the pollutants of concern. Treatment efficiency depends on the wastewater residence time, which is a function of the hydraulic loading and the physical conditions of the constructed filter system, which can be described with effective parameters such as: hydraulic conductivity, porosity, dispersivity etc. Because spatial variability is often scale dependent, these effective parameters may be affected by the scale of the system being studied. In this paper the results of tracer experiments in constructed filters using saturated horizontal flow at three scales (small and medium lab scales and full-scale system) using the same filter media is reported. Light-weight aggregate (filter media termed Filtralite-pTM) was used at all scales. Increasing the scale was associated with increasing dispersivity, meanwhile hydraulic conductivity experienced dramatic reduction and variation by increasing the examined scale. Observed changes in the hydraulic parameters indicate that heterogeneity at dtfferent scales should be taken into account when the performance of LWA filters are evaluated from small-scale experiments.
Forfattere
Nadine Turpin Ramon Laplana Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Jean-Marie Lescot Antonio Lo Porto Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic Zahm Sirkka TattariSammendrag
To design the restoration plans requested by the EU Water Framework directive, local regulators need to implement technichally designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the AgriBMPWater project(5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow comparision of different "best management practices regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrated with some results the integrated tool that has been developed and provide key interpretation
Forfattere
Vegard Gundersen Kari BentdalSammendrag
1. Det finnes ingen generelle modeller for planlegging av friluftsliv i skog i Norge. Forvaltningen er basert på generelle retningslinjer om skogsdrift i friluftsområder, opprinnelig utarbeidet for å møte friluftslivets krav til naturmiljø på 1970-tallet. Retningslinjene fremtrer som justeringer i næringsrettet skogbruk, der prinsipper knyttet til bestand, snauflatehogst og produksjonsrettet tiltak fortsatt er gjeldende. Vi mener retningslinjene medfører en under - optimalisering av skogkvaliteter som er ønskelig i friluftsområder. 2. De fleste teoriene som omhandler folks forhold til det fysiske miljø, stammer fra bymiljø. En del av teoriene har vi vurdert som for abstrakte til å implementere i praktisk planlegging. Vi har plukket ut fire teorier som vi i utgangspunktet fant lovende. Patrik Grahn har utviklet en teori som beskriver motivene bak aktiviteten i ulike parkmiljøer, parkkarakterer. Kevin Lynch sin teori handler om hvordan folk opplever og orienterer seg i bymiljø. ROS - systemet, tar hensyn til spekteret av opplevelsestilbud innen en større region, og bygger på at krav til ulike opplevelhttp://www.levendeskog.no/forside.asp>ser skal utfylle hverandre i en region (komplementaritet). Den siste teorien er det vi kan kalle klassisk sonering, og bygger på at skogarealets funksjon for befolkningen avhenger av dens beliggenhet. 3. Skogtaksten i studieområdet vårt omfatter under halvparten av arealet. Planlegging for friluftsliv bør ikke bare inkludere skog, men også ta hensyn til andre naturtyper som åpne arealer i landskapet. Folk opplever ikke skogen som skogbestand, og planleggingen bør betrakte alle naturtyper i landskapet under ett. Det bør også tas hensyn til hele spekteret av brukere, der motivasjonen for turen er spesielt viktig. 4. Parkkarakterene beskrevet av Grahn gir en god ressursoversikt over opplevelseskvalitetene i studieområdet. Registreringene våre gav mulighet til å definere styrke og svakhet i studieområdet, gjennom å vurdere hvilke opplevelseskvaliteter som forekommer og hvor utbredt de er i området. Relativt store arealer ble likevel stående uten identifikasjon. Denne planleggingsmodellen kan med visse tilpasninger inkluderes i eksisterende bestandsregistreringer i skogbruket. Svakheten er at registreringene i begrenset grad er etterprøvbare. Dette kan forbedres. 5. Kevin Lynch sin modell er også med på å belyse styrke og svakhet ved området. Resultatene gir dermed signaler om hvordan området kan videreutvikles. Det ble påvist store barrierer i studieområdet, i tillegg til et dårlig utviklet stisystem og mangel på gode landemerker. Resultatene gir et godt grunnlag for viderebehandling av planen i lokale plangrupper. 6. ROS-modellen sier lite om kvalitet, men beskriver situasjonen i et turområde slik den er i dag. Planmodellen er utviklet for bruk på større skala, for å se på det totale tilbudet av opplevelseskvaliteter i en region. Vi har her ikke vurdert andre områder i Bergensregionen. Det har dermed heller ikke vært mulig å vurdere opplevelseskvalitetene i studieområdet sammenlignet med andre områder i regionen. Til tross for store mengder data av relevans for ROS-modellen, hadde vi problemer med å påpeke hvordan Smøråsen bør videreutvikles. Modellen må tilpasses norske forhold dersom den skal være aktuell. 7. Klassisk sonemodell er enkel og pragmatisk. Den vil lett kunne la seg implementere i de mange byer og tettsteder i Norge. Modellen sier noe om områdets betydning og funksjon, men lite om hvordan området bør videreutvikles. Modellen bygger videre på eksisterende planverktøy i skogbruket. Den kan videreutvikles for å definere mer konkrete mål for skjøtsel og forvaltning i de enkelte sonene. 8. Ved å følge Grahn og Lynch sine prosedyrer kan man skifte fra tradisjonell fokus på bestandsenhet, bestandsalder og treslagsfordeling til en planlegging der den totale opplevelsen langs ferdselsårer er spesielt viktig. Klassisk sonemodell er imidlertid lettere å implementere, enn disse to modellene, fordi det bygger videre på eksisterende planverktøy. Vi mener at man kan utvikle et bedre planleggingsverktøy for utvikling av friluftsområder i skog, ved å kombinere de gode egenskapene fra de ulike modellene.