Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Morten Gunther Steinar Wikan m. fl Morten GuntherSammendrag
De fire Barentslandene, Norge, Russland, Sverige og Finland, har opprettet et stort mangfold av naturvernområder. Mange av dem er svært interessante og lette å besøke - andre er nærmest utilgjengelige for allmennheten. I denne nye boka presenteres mer enn 50 utvalgte naturvernområder i detalj. Du vil finne informasjon om vernestatus, geografi, habitater, nøkkelarter, kart, adkomst, restriksjoner, overnattingsmuligheter og andre fasiliteter. Boka inneholder også detaljert informasjon om fuglekikking, hvalsafari, bjørnesafari, naturvern, allemannsrett og friluftslivsetikk. Boka inneholder nesten 300 svart-hvitt bilder, 52 kartskisser, 52 artspresentasjoner og lister over mer enn 1.250 naturvernområder i hele Barentsregionen.
Sammendrag
Rapporten inneholder et forslag til et system for å klassifisere arealdekke. Arealdekke er definert som det bio-fysiske dekket av landjorda. Et overordnet prinsipp for beskrivelse av arealdekke er å karakterisere fysiognomi og dekningsgrad. Landarealet er først inndelt i 8 hovedgrupper basert på 3 binære hovedkriterier. Disse 8 hovedklassene blir så videre karakterisert ved ulike sett av kriterier som gjelder for hver av de 8 hovedklassene. Kriteriene brukes for å lage standardiserte arealdekkeklasser. Systemet er fleksibelt ved at svært mange ulike klasser for ulike behov kan defineres. Et sett med definerte arealdekkeklasser for et gitt geografisk område kalles en tegnforklaring, og to tegnforklaringer for målestokkområdene 1:250.000 og 1:50.000 er foreslått for Norge. I tillegg er det gitt eksempler på spesielle tegnforklaringer for andre behov. Et sett med tilleggsattributter er definert for å gi tilleggsinformasjon som øker systemets tilpassing og korrelasjon med andre klassifikasjonssystemer som naturtyper, vegetasjonstyper, og habitattyper. Datafangst kan baseres på en kombinasjon av eksisterende kartdatabaser og tolking av bilder.
Sammendrag
Mengd angrep av ulike ròtesoppar har vorte undersøkt på underutvikla (aborterte) og normalt utvikla søtkirsebærfrukter av 2 sortar (Van og Lapins) i 3 sesongar (1999-2001) i ei forsøksplanting. Fruktene vart hausta over ein periode på 4 - 7 veker og inkubert 7 dagar ved 20°C i vassmetta luft. Dei vanlegaste ròtesoppane var Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides og Botrytis cinerea. I middel av alle observasjonar dei 3 åra var det 51,9 % ròte på underutvikla frukter og 5,2 % på normalt utvikla frukter. I 24 av 25 forsøk var det signifikant meir ròte på underutvikla frukter enn på normalt utvikla frukter. Undersøkingar i to kommersielle søtkirsebærplantingar synte også at underutvikla frukter utvikla meir ròte enn normalt utvikla frukter (6,5 og 4,5 gonger så mykje). Kva tid fruktene aborterte varierte dei to åra dette vart undersøkt og det varierte mellom dei to sortane, men hovudaborteringa fann stad mellom 4 og 8 veker etter full blom. Meir ròte og raskare sjukdomsutvikling i underutvikla frukter tyder på at desse er meir mottakelege for ròtesoppar enn normalt utvikla frukter. Slike frukter kan difor vera ei potensiell smittekjelde for friske frukter i nærleiken.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling til økologisk eng vore granska. Grunngjødsling med 3 tonn gylle kvar vår og årleg tilleggsgjødsling med gips (2 kg S pr daa) har vore prøvd på sandjord og på torvjord. Svovelgjødsling har gitt meiravling i 1 av 4 forsøksfelt. Konsentrasjonen av svovel i plantematerialet har auka ved førsteslått etter bruk av svovelgjødsel, men det er lite som tyder på direkte svovelmangel i nokon av felta, sidan nitrogeninnhaldet i avlinga også er lågt. Sett ut i frå ein fôringssynsstad er det likevel ynskjeleg å ha eit grovfôr med høgare svovelinnhald enn det vi har sett i dette prosjektet.
Forfattere
Nils Lexerød Tron EidSammendrag
Hovedmålsettingen med det foreliggende arbeidet har vært å kvantifisere potensielt areal for selektive hogster i barskog i Norge. Kvantifiseringen er gjort med utgangspunkt i en indeks som beskriver et areals egnethet for selektive hogster. Indeksen rangerer ulike arealer i forhold til hverandre basert på objektivt registrerte størrelser som beskriver diameterspredning, tilvekstpotensial, stabilitet og foryngelsesforhold. Med egnethet menes det biologiske utgangspunktet for at selektive hogster skal bli vellykket. At indeksen klassifiserer et skogareal som biologisk egnet for selektive hogster betyr nødvendigvis ikke at selektiv hogst er den mest lønnsomme behandlingen av arealet. Hvilken hogstform som til en hver tid er den økonomisk optimale vil en bare kunne få svar på gjennom kalkyler der en i tillegg til de biologiske forutsetningene tar hensyn til blant annet tømmerpris og kostnader knyttet til drift, skogkultur og kapital. Indeksen tar ikke hensyn til hvordan lokale faktorer som driftsforhold, klima, topografi, omkringstående skog og beitepress fra hjortedyr påvirker egnetheten for selektive hogster. Anslagene for potensielt areal er derfor bruttotall, og det må regnes med fratrekk i potensielt egnede arealer på grunn av slike lokale forhold. Landsskogtakseringens permanente prøveflater ble benyttet for å kvantifisere andelen av det produktive barskogarealet i hogstklasse III-V som egner seg for selektive hogster. Selektive hogster ble ikke vurdert som aktuell behandling på arealer med lauv- og blandingsskog, samt på arealer som ble ansett som driftsteknisk umulige med hjulgående kjøretøy. Det resterende arealet ble, med utgangspunkt i beregnede indeksverdier, klassifisert i kategoriene egnet, sannsynligvis egnet, sannsynligvis ikke egnet og ikke egnet for selektive hogster. Selektive hogster ble ikke vurdert som aktuell behandling på 60,3 % av det analyserte arealet. Tilsvarende tall for Hedmark og Oppland var henholdsvis 45,8 og 56,2 %. Totalt ble 6,2 % og 9,5 % av arealet i hogstklasse III-V klassifisert som henholdsvis egnet og sannsynligvis egnet for selektive hogster. For Hedmark og Oppland ble henholdsvis 4,1 og 6,2 % klassifisert som egnet, mens henholdsvis 11,5 % og 13,8 % ble vurdert som sannsynligvis egnet.
Forfattere
Lars Sandved Dalen Heather Danforth John Einset Carl Gunnar Fossdal Aksel Granhus Harald Kvaalen Nina Elisabeth Nagy Paivi Liisa Rinne Linda Ripel Sissel Torre Gunnhild Søgaard Christiaan van der SchootSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Wågbø Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag