Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Nadine Turpin Ramon Laplana Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Jean-Marie Lescot Antonio Lo Porto Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic Zahm Sirkka TattariSammendrag
To design the restoration plans requested by the EU Water Framework directive, local regulators need to implement technichally designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the AgriBMPWater project(5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow comparision of different "best management practices regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrated with some results the integrated tool that has been developed and provide key interpretation
Forfattere
Vegard Gundersen Kari BentdalSammendrag
1. Det finnes ingen generelle modeller for planlegging av friluftsliv i skog i Norge. Forvaltningen er basert på generelle retningslinjer om skogsdrift i friluftsområder, opprinnelig utarbeidet for å møte friluftslivets krav til naturmiljø på 1970-tallet. Retningslinjene fremtrer som justeringer i næringsrettet skogbruk, der prinsipper knyttet til bestand, snauflatehogst og produksjonsrettet tiltak fortsatt er gjeldende. Vi mener retningslinjene medfører en under - optimalisering av skogkvaliteter som er ønskelig i friluftsområder. 2. De fleste teoriene som omhandler folks forhold til det fysiske miljø, stammer fra bymiljø. En del av teoriene har vi vurdert som for abstrakte til å implementere i praktisk planlegging. Vi har plukket ut fire teorier som vi i utgangspunktet fant lovende. Patrik Grahn har utviklet en teori som beskriver motivene bak aktiviteten i ulike parkmiljøer, parkkarakterer. Kevin Lynch sin teori handler om hvordan folk opplever og orienterer seg i bymiljø. ROS - systemet, tar hensyn til spekteret av opplevelsestilbud innen en større region, og bygger på at krav til ulike opplevelhttp://www.levendeskog.no/forside.asp>ser skal utfylle hverandre i en region (komplementaritet). Den siste teorien er det vi kan kalle klassisk sonering, og bygger på at skogarealets funksjon for befolkningen avhenger av dens beliggenhet. 3. Skogtaksten i studieområdet vårt omfatter under halvparten av arealet. Planlegging for friluftsliv bør ikke bare inkludere skog, men også ta hensyn til andre naturtyper som åpne arealer i landskapet. Folk opplever ikke skogen som skogbestand, og planleggingen bør betrakte alle naturtyper i landskapet under ett. Det bør også tas hensyn til hele spekteret av brukere, der motivasjonen for turen er spesielt viktig. 4. Parkkarakterene beskrevet av Grahn gir en god ressursoversikt over opplevelseskvalitetene i studieområdet. Registreringene våre gav mulighet til å definere styrke og svakhet i studieområdet, gjennom å vurdere hvilke opplevelseskvaliteter som forekommer og hvor utbredt de er i området. Relativt store arealer ble likevel stående uten identifikasjon. Denne planleggingsmodellen kan med visse tilpasninger inkluderes i eksisterende bestandsregistreringer i skogbruket. Svakheten er at registreringene i begrenset grad er etterprøvbare. Dette kan forbedres. 5. Kevin Lynch sin modell er også med på å belyse styrke og svakhet ved området. Resultatene gir dermed signaler om hvordan området kan videreutvikles. Det ble påvist store barrierer i studieområdet, i tillegg til et dårlig utviklet stisystem og mangel på gode landemerker. Resultatene gir et godt grunnlag for viderebehandling av planen i lokale plangrupper. 6. ROS-modellen sier lite om kvalitet, men beskriver situasjonen i et turområde slik den er i dag. Planmodellen er utviklet for bruk på større skala, for å se på det totale tilbudet av opplevelseskvaliteter i en region. Vi har her ikke vurdert andre områder i Bergensregionen. Det har dermed heller ikke vært mulig å vurdere opplevelseskvalitetene i studieområdet sammenlignet med andre områder i regionen. Til tross for store mengder data av relevans for ROS-modellen, hadde vi problemer med å påpeke hvordan Smøråsen bør videreutvikles. Modellen må tilpasses norske forhold dersom den skal være aktuell. 7. Klassisk sonemodell er enkel og pragmatisk. Den vil lett kunne la seg implementere i de mange byer og tettsteder i Norge. Modellen sier noe om områdets betydning og funksjon, men lite om hvordan området bør videreutvikles. Modellen bygger videre på eksisterende planverktøy i skogbruket. Den kan videreutvikles for å definere mer konkrete mål for skjøtsel og forvaltning i de enkelte sonene. 8. Ved å følge Grahn og Lynch sine prosedyrer kan man skifte fra tradisjonell fokus på bestandsenhet, bestandsalder og treslagsfordeling til en planlegging der den totale opplevelsen langs ferdselsårer er spesielt viktig. Klassisk sonemodell er imidlertid lettere å implementere, enn disse to modellene, fordi det bygger videre på eksisterende planverktøy. Vi mener at man kan utvikle et bedre planleggingsverktøy for utvikling av friluftsområder i skog, ved å kombinere de gode egenskapene fra de ulike modellene.
Sammendrag
In 2004, damages resembling those caused by Phytophthora spp. were observed on three different fir species in Norway. Isolations were carried out from all the host plants on the Phytophthora selective medium PARP (with and without hymexazol added). In a nordmann fir (Abies nordmanniana) Christmas tree field at the southwestern coast of Norway, approximately 70 % of the plants died within a few months after planting. The massive infestation in a field previously used for grass production over decades, left no doubt that the disease had followed the imported transplants. Symptoms included poorly developed roots and discoloration under the bark from the stem basis downwards. The foliage had different stages of drought symptoms; pale green, yellow or brown. Isolations were carried out from the area between healthy and diseased tissue, both from roots and stem base, and a Phytophthora sp. was isolated. The culture produced nonpapillate sporangia with internal proliferation. The sexual stage was observed in water, but not on agar. The oogonia were large. The oospores were aplerotic and the anteridia predominantly amphigynous. ITS rDNA sequences of the isolate were obtained and found to be most similar to P. inundata. Samples were examined from diseased 15-year-old noble fir (A. procera) grown in a bough plantation at the southwestern coast of Norway. Approximately 25 % of the trees were dead or dying. The foliage had turned chlorotic to brown. On one tree a typical stem canker extending approximately 1.5 meters above ground on one side of the tree resulted in dead basal branches (flagging). Isolations were carried out from both roots and the cankered stem. Based on morphological characters (nonpapillate sporangia, internal proliferation, characteristic hyphal swellings, heterothallic culture) and ITS rDNA sequencing, the isolate was identified as P. cambivora. In a Christmas trees planting in southeastern Norway, several seven-year-old trees of subalpine fir (A. lasiocarpa) were dying. The tree loss was estimated to 25 %. Typical Phytophthora canker was found at the base of several trees. Isolations resulted in a culture that readily produced oogonia. The average diameter of the oogonia was 48 "m. The oospores were aplerotic with an average diamerter of 40 "m. The antheridia were paragynous, but a few amphigynous antheridia were also observed. The culture produced nonpapillate sporangia with internal proliferation ITS rDNA sequences matched P. megasperma. A pathogenesis test to fulfil Koch"s postulate was carried out on all three species of fir, each of them inoculated with the respective isolate. After seven weeks, root growth was poor on all the inoculated plants, and canker symptoms had developed in the lower part of the stem. Reisolated culture from noble fir was ITS rDNA sequenced and found identical to the original culture used for inoculation. Results from the ITS rDNA sequencing of the other two reisolated cultures are not yet available.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Anne A. Steensohn Åge Susort Frank EngerSammendrag
Til sammen 43 sorter av 6 ulike grasarter ble prøvd på USGA golf greener på Landvik (Grimstad) og Apelsvoll (Toten) fra 2003 til og med 2005. Feltene ble stelt som golfgreen med klipping til 4.5 mm for rødsvingel og 3 mm for kvein og tunrapp, daglig slitasje, gjødsling annenhver uke, vertikalskjæring, topdressing m.m. Feltene ble bedømt for helhetsinntrykk annenhver uke og ellers for dekningsprosent, skuddtetthet, farge, sjukdom og høydetilvekst en gang pr måned. Forsøka viste at følgede sorter kan anbefales på golfgreener i Skandinavia (i prioritert rekkefølge innafor hver art): Nordlige, kontinentale områder: Hundekvein "Avalon" og "CIS AC1"; krypkvein "Nordlys", "Penncross", "Bueno", "Penn G1" og "Independence"; engkvein "Jorvik", "Leirin", "KvAt 96" og "Nor" ; rødsvingel med korte utløpere "Baroyal" og "Cezanne"; rødsvingel uten utløpere "Kiruna", "Darwin", "Soberana", "Bargreen", "Center" og "Barbirdie". Sørlige, kystnære områder: Hundekvein "Greenwich", "CIS AC1" og "Avalon", krypkvein "Independence", "Penn G1", "Nordlys", "Penn A1" og "Penn G6" ; engkvein "Jorvik", "Barking", "Denso" og "Bardot"; rødsvingel med korte utløpere "Cezanne" og "Barcrown"; rødsvingel uten utløpere "Calliope", "Center", "Barbirdie", "Kiruna", "Rossignol" og "Bargreen". tunrapp "TruePutt" kan ikke anbefales i noe område av Skandinavia.
Sammendrag
A mixed model approach was used to estimate variance components and heritabilities for resistance to powdery mildew, a wind-borne disease in strawberry. In order to improve precision in the statistical computations, spatial error control effects were included to account for systematic environmental variations in the large field trials. Pedigree information was included where feasible. Seedling families obtained from an incomplete 63-by-63 diallel cross were grown at six locations and scored subjectively for mildew attack three times during the growing season. The 63 parents included both European and American cultivars as well as advanced selections from various breeding programmes. A total of 298 full-sib families were realized, including 26 reciprocal families. No reciprocal differences were found. On a plot-mean basis, the broad-sense heritability was found to be intermediate, H2=0.44"0.50, depending on whether the pedigree information was included in the model or not. The increase was mainly due to a substantial increase in the additive variance component. Likewise, the narrow-sense heritability increased from h2=0.39 to h2=0.45 when the pedigree information was included, while the ratio of the specific combining ability variance to the general combining ability variance fell from 13% to 10%. The predicted breeding values of the 63 parents demonstrate that important cultivars such as Elsanta and Korona are unlikely to produce progenies with a high degree of resistance. On the other hand, the Norwegian cultivar Solprins, the Canadian cultivar Kent and the Italian cultivar Patty appeared to give highly resistant progeny. At the full-sib level, the estimated disease scores ranged from 1.15 (Kent × Induka) to 4.19 (Cavendish × Avanta), revealing a huge range of variation for powdery mildew resistance available for selection.
Forfattere
Åshild Ergon Cheng Fang Øyvind Jørgensen Trygve S. Aamlid Odd Arne RognliSammendrag
The "BF14/16 x HF2/7" mapping population of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) was characterised for number of panicles produced by non-vernalised plants in the field, vernalisation requirement (number of weeks at 6°C and 8h photoperiod), as well as days to heading, number of panicles and proportion of shoots heading after a 12 weeks vernalisation treatment. Quantitative trait loci (QTLs) were identified and compared to QTLs and genes related to the induction of flowering in cereals and grasses. A region on chromosome 1F affected days to heading and the proportion of shoots heading. Chromosome 4F appeared to have several genes with a strong effect on vernalisation requirement. The strongest effects were located in the proximal end ofn 4F and may correspond to the earliness per se (eps) QTL eps6L.2 in barley and a heading time QTL in perennial ryegrass. A part of the meadow fescue ortholog of VRN1 was sequenced and mapped to another region of 4F that also had a strong effect on vernalisation requirement. The proximal end of chromosome 5F had QTLs for days to heading and proportion of heading shoots. Syntenic regions in wheat and barley contain eps-loci. A QTL for number of panicles in the field and a QTL for proportion of heading shoots were present on chromosome 6. A region on 7F affected the variation in number of panicles among plants without a vernalisation requirement, and is syntenic to regions in perennial ryegrass, barley and rice containing orthologs of A. thaliana CO.
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Holger Lange Nicholas Clarke Per Otto Flæte Erlend Ystrøm Haartveit Gro Wollebæk O. Janne KjønaasSammendrag
Root and needle litter are the most important sources of organic carbon in forest soils. Their decomposition is thus important for the long-term storage of C in, and release of CO2 from, the soil. Different components in the organic matter will decompose with different speeds. NIRS (Near InfraRed Spectroscopy) is a relatively simple and promising way of analysing the composition of organic matter, but its use in forest soil and litter studies has been limited up to now. We will present preliminary results from litter decomposition studies in two forest ecosystems: Picea abies stands (30 and 120 years old) from Nordmoen, Norway, and uneven-aged P. abies stands with a mean age of 90 years and under different N treatments at Gårdsjön, Sweden. ags with litter collected from the stands have been buried in the soil for different time periods and have been analysed using a CHN-analyzer and NIRS. Two aspects will be discussed: a) model calibration and validation for C and N concentrations, and b) assessment of decomposability using NIRS.
Sammendrag
The evaluation of water bodies "at risk" of not achieving the Water Framework Directive"s (WFD) goal of "good status" begs the question of how big a risk is acceptable before a programme of measures should be implemented. Documentation of expert judgement and statistical uncertainty in pollution budgets and water quality modelling combined with Monte Carlo simulation and Bayesian belief networks, make it possible to give a probabilistic interpretation of "at risk". Combined with information on abatement costs, a cost-effective ranking of measures based on expected costs and effect can be undertaken. Combined with economic valuation of water quality, the definition of "disproportionate cost" of abatement measures compared to benefits of achieving "good status" can also be given a probabilistic interpretation. Explicit modelling of uncertainty helps visualize where research and consulting efforts are most critical for reducing uncertainty. Based on data from the Morsa catchment in South-Eastern Norway, the paper discusses the relative merits of using Bayesian belief networks when integrating biophysical modelling results in the benefit-cost analysis of derogations and cost-effectiveness ranking of abatement measures under the WFD. Keywords: Benefit-cost analysis; Disproportionate costs; Eutrophication; Programme of measures.
Sammendrag
In 1991, the first subsurface flow constructed wetland for treatment of domestic wastewater was built in Norway Today, this method is rapidly becoming a popular method for wastewater treatment in rural Norway. This is due to excellent performance even during winter and low maintenance. The systems can be constructed regardless of site conditions. The Norwegian concept for small constructed wetlands is based on the use of a septic tank followed by an aerobic vertical down-flow biofilter succeeded by a subsurface horizontal-flow constructed wetland. The aerobic biofilter, prior to the subsurface flow stage, is essential to remove BOD and achieve nitrification in a climate where the plants are dormant during the cold season. When designed according to present guidelines a consistent P-removal of > 90% can be expected for 15 years using natural iron or calcium rich sand or a new manufactured lightweight aggregate with P-sorption capacities, which exceeds most natural media. When the media is saturated with P it can be used as soil conditioner and P-fertilizer. Nitrogen removal in the range of 40-60% is achieved. Removal of indicator bacteria is high and < 1000 thermotolerant coliforms/100 ml is normally achieved. In 1991, the first subsurface flow constructed wetland for treatment of domestic wastewater was built in Norway. Today, this method is rapidly becoming a popular method for wastewater treatment in rural Norway. This is due to excellent performance evenduring winter and low maintenance. The systems can be constructed regardless of site conditions. The Norwegian concept for small constructed wetlands is based on the use of a septic tank followed by an aerobic vertical down-flow biofilter succeeded by asubsurface horizontal-flow constructed wetland. The aerobic biofilter, prior to the subsurface flow stage, is essential to remove BOD and achieve nitrification in a climate where the plants are dormant during the cold season. When designed according topresent guidelines a consistent P-removal of > 90% can be expected for 15 years using natural iron or calcium rich sand or a new manufactured lightweight aggregate with P-sorption capacities, which exceeds most natural media. When the media is saturated with P it can be used as soil conditioner and P-fertilizer. Nitrogen removal in the range of 40–60% is achieved. Removal of indicator bacteria is high and < 1000 thermotolerant coliforms/100 ml is normally achieved.
Forfattere
Christian Uhlig Erling FjelldalSammendrag
Strø og andre former for underlag i fjøs har stor betydning både for dyrenes helse, produkt-kvalitet, bondens arbeidsmiljø og ikke minst for bondens økonomi. I norsk husdyrbruk er det et økende behov for tallestrø med bra kvalitet. De viktigste funksjonene til godt tallestrø er å tilrettelegge en myk, tørr og hygienisk plass for dyrene å ligge på. Den skal være fri for preservativer og pesticider, samtidlig som den skal være billig og lett tilgjengelig. Per i dag er sagflis og halm de mest vanlig brukte materialene. Generelt er tilgangen på sagflis og halm i Norge bra. Men ingen eller lite lokale ressurser av disse strøtypene i Nord-Norge fører pga lange transportavstander til forholdsvis høye fraktutgifter. Torvstrø er en lokal ressurs som til og med 1950-tallet var mye brukt til talle. I de siste årene har torv som tallestrø fått økende oppmerksomhet som et rimelig materiale innen husdyrbruket over hele landet. Likevel finnes det per i dag ingen samordnet dokumentasjon av fordeler og ulemper ved bruk av torv. Målet med denne studien er å samle, ordne og tilrettelegge dagens kunnskap om torv til strø og talle, og ikke minst gjøre den allment tilgjengelig. I tillegg har vi forsøkt å evaluere bruk av torv i husdyrbruket i Nord-Norge, med fokus på ressurskvalitet og -kvantitet, tilgjengelighet, drivverdighet, transport, lønnsomhet, og bruksverdi. Generelt beskrives torvas fysiske og kjemiske egenskaper som tallestrø som minst like gode som sagflis eller halm; i flere tilfelle som enda bedre. Oppsugningsevne og vannholdningskapasitet hos Sphagnum (torvmose) torv er høyere enn i andre strøtyper. Strøets oppsugningsevne og vannholdningsevne bestemmer hvor mye urin og andre væsker det kan adsorbere og påvirker dermed direkte miljøet i fjøset. Flere undersøkelser viser at Sphagnum torv binder ammonium i urin mye mer effektivt enn andre strøarter. I tillegg er Sphagnum torv en effektiv absorber for ammoniakkgass, og kan dermed redusere sjenerende ammoniakkgass, både ved bruk som tallestrø i husdyrrommene, og som tilsetningsstoff til flytende og fast svinegjødsel. Bruk av torv kan med andre ord redusere ammoniakktap fra talle og husdyrgjødsel til atmosfæren. Ulempen med torvas høye vannholdningskapasitet er at det pga fordampning kan bli relativt høy luftfuktighet i husdyrrommet. Dette kan medføre behov for god luftventilasjon i fjøs, f.eks. via større ventilasjonsanlegg. Samtidlig er det anbefalt at torv bør ha et vanninnhold på minst 40-50 % for å unngå et høyt støvnivå i husdyrrommene, noe som kan føre til irritasjon av øyne og luftveier. […]