Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Festulolium er hybrider fra kryssinger mellom arter i slektene Festuca og Lolium. Slektene har ulike egenskaper og i nye sorter av Festulolium skal en kombinere de mest verdifulle egenskapene fra de ulike artene. I sortsutvikling er størst vekt lagt på å overføre stresstoleranse fra Festuca-arter til Lolium-arter.

Sammendrag

Prosjektet "Etablering av lauvskog" skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2004. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 og i Bjørnevåg 2003 er fulgt opp videre. I tillegg er to nye valbjørkfelt etablert i Bjørnevåg.

Sammendrag

Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.

Sammendrag

Eit split-plot-forsøk vart utført mellom 1999 og 2003 i Valdres for å sjå korleis omlegging og tilsåing av natureng verkar inn på avling, kvalitet og botanisk samansetjing. Dei vanlegaste artane i naturenga var engkvein, engrapp, marikåpe, løvetann, ryllik og engsyre. På store ruter vart den urørde naturenga samanlikna med nysådd timotei, bladfaks og raudkløver etter vårbrakking med glyfosat og jordfresing med kultivator. Fire nivå av N-gjødsling, 0, 6, 12 og 18 kg N pr. daa vart tilført små ruter. Avlinga hos naturenga var stabil frå år til år med 700-800 kg tørrstoff pr. daa ved sterk N-gjødsling. Omlegging av enga gav ei meiravling på i middel 150 kg tørrstoff pr. dekar og år over ein femårsperiode, med størst utslag første året etter såing. Naturenga gav høgast energiverdi og høgast innhald av protein og mineral. N-gjødsling reduserte innhaldet av belgvekstar i enga. I dei sådde rutene dominerte sådde artar også etter fem år, men dei fleste artane frå naturenga kom inn etter kvart. Forsøket viser at naturenger kan gje jamne avlingar med høg fôrkvalitet, og at omlegging og nysåing av like enger kan vera økonomisk tvilsam.