Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Transport av tømmer er kostnadskrevende. Det er derfor viktig at en bedrift er lokalisert slik at den kan hente mye av sitt tømmer fra nærområdet. Som grunnlag for strategisk planlegging er det derfor viktig å vite hvilke tømmerkvanta en kan forvente i framtiden fra nærområdet, og hvilken treslagssammensetning disse kvanta vil ha. En modell for beregning av potensielt framtidskvantum med sikte på størrelse og sammensetning er utviklet. Moelven Soknabruket AS har vært pionerbruker der modellen er prøvd ut. Beregningene baserer seg på Landsskogtakseringens landsomfattende registreringer. Nærområdet til bedriften er bestemt ut fra kostnaden for inntransport. Kostnadstaket ble satt til 75 kroner pr. m3 tømmer inntransportert. Området er definert ved kommunenivå, og det består av 22 kommuner fra 3 fylker; Buskerud, Oppland og Oslo/Akershus. Til sammen dekker nærområdet et produktivt skogareal på 6,8 mill. dekar med et stående volum på 65,3 mill. m3. Historisk avvirkning tilbake til 1963 og fram til i dag viser at det i området overveiende er avvirket gran framfor furu og lauv. Gjennomsnittlig har avvirkningskvantumet bestått av 83 % gran, 13 % furu og 4 % lauv i denne perioden. Dette har ført til en oppbygging av furu og lauv i den eldre skogen som vil føre til en annen sammensetning av kvantumet framover hvis en skal utnytte skogen på et høyt nivå. Gjennomsnittskvantumet for de siste 10 år har ligget på et nivå for gran som ligger tett oppunder det en kan ta ut i framtiden. Når det gjelder furu, er det derimot langt igjen før avvirkningskvantumet når potensialet. Moelven Soknabruket AS henter ca. 70 % av sitt tømmer i nærområdet. Innenfor området avtar bedriften ca. 30 % av grankvantumet, mens den avtar nesten hele furukvantumet. Det er derfor sterk konkurranse om grana i området, mens det for furu skulle være store ekspansjonsmuligheter for bedriften i framtiden.
Sammendrag
1. Hønsehauken blir ofte omtalt å være knyttet til eldre storvokst skog. Nylig ble dens status oppjustert fra kategorien sjelden til sårbar i den norske rødlista, begrunnet med at den er i sterk tilbakegang. Den største trusselen ble vurdert å være redusert næringstilgang p.g.a. moderne driftsformer i skogbruket, men det ble også antatt at hogst av reirtrær og reirområder påvirker bestanden negativt. I denne rapporten går vi kritisk gjennom publisert litteratur for å se om vurderingene av bestandsutvikling og trusselbilde er underbygd med dokumenterte fakta. Rapporten ser også på eventuelle tiltak i skogbruket og diskuterer aktuelle problemstillinger for videre forskning og forvaltning. 2. Datamaterialet fra Norge er for lite og for dårlig underbygd til å gjøre en statistisk vurdering av langtidstrend i bestandsutviklingen. Når materialet vurderes samlet for Norge, Sverige og Finland (Fennoskandia) er det indikasjon på at det har vært en nedgang i hekkebestanden på 35 % i perioden 1950-1975, noe som sammenfalt med nedganger i kullstørrelse (15 %) og hekkesuksess (antall flygedyktige unger pr. okkupert territorium, 30 %). Nedgangstrendene er ikke statistisk sikre. Etter 1975 er det ingen tendens til nedganger i hekkebestand (3-4 par pr. 100 km2) eller i demografiske parametre (1.8 flygedyktige unger pr. okkupert territorium) 3. En gjennomgang av enkeltstudier fra Fennoskandia viser at en overvekt av lokale undersøkelser (9 av 10) har hatt nedganger i hekketetthet. Nedgangene sammenfaller imidlertid ikke i tid, og flere av undersøkelsene har for kort varighet, for dårlig dokumentert metodikk, eller for avgrenset areal, til at de hver for seg kan vurderes statistisk. 4. Skuddpremiestatistikken (1870-1971) viser at fellingstallene for hønsehauk varierte mellom 3000 og 5000 (gj. snitt 4000) pr. år fram til 1950. For perioden 1925-1950 antyder statistikken en avtagende tendens i fellingstallene for enkelte skogstrakter, og en økende tendens i landbrukspåvirkede områder. Tallene for kystområder viser ingen trend. Etter 1950 avtok fellingstallene kraftig for alle områder fram til skuddpremieringen opphørte i 1971. Enkle bestandsberegninger, basert på publiserte demografiske data, viser at en gjennomsnittlig hekkebestand på 4 par pr. 100 km2 kan ha tålt et uttak av fugl over tid slik skuddpremiestatistikken rapporterer. Skuddpremiestatistikken er imidlertid beheftet med mange feilkilder, og fellingstallene samsvarer trolig bedre med årlig ungeproduksjon enn hekketetthet. Nedgangstrenden fra 1950 til 1971 samsvarer med nedgangstrendene for hekketetthet og produksjon i Fennoskandia, men tallene er uegnet til å kvantifisere en eventuell nedgang i hekkebestanden i Norge i dette tidsrommet. 5. Undersøkelser i Fennoskandia indikerer at byttedyrtilgangen er den viktigste bestandsregulerende faktoren. Lokale nedganger i hønsehaukbestanden i perioden 1950-75 sammenfaller med lokale nedganger i skogsfuglbestanden, hønsehaukens viktigste byttedyr i skogstrakter. 6. Det er ikke dokumentert at hogst av reirtrær eller reirlokaliteter har påvirket bestanden negativt. Det er vist at kunstig bygde reir tas i bruk når gamle reir hogges. Dagens forvaltningsråd for hogst i reirområder er ikke etterprøvd vitenskapelig. 7. Det er ikke kjent at den norske hønsehaukbestanden er eller har vært negativt påvirket av miljøgifter. 8. Følgende temaer kan være aktuelle for videre forskning: (1) Kartlegge hekketetthet i sterkt skogbrukspåvirkede områder og sammenligne med tetthet i kulturpåvirkede og kystnære områder. (2) Undersøke om egnete reirtrær og reirlokaliteter er begrensende for hekketetthet. (3) Gjennomføre en grundig meta-analyse av historisk bestandsutvikling. (4) Utvikle standardiserte registreringsopplegg for hønsehauk som ledd i overvåking av biologisk mangfold.
Sammendrag
Denne artikkelen presenterer avlings- og arealstatistikk for ulike kornarter og oljevekster.
Redaktører
Arne StensvandSammendrag
Livssyklus gjennom året ble undersøkt for potetsikade. Sprøyting med pyretroid ga 5-20% avlingsøkning. Det arbeides med å utvikle en bekjempingsterskel for potetsikade.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnar EnganSammendrag
Denne rapporten er første trykte utgave av 3Q Instruks for flybildetolking. Den har foreligget som internt dokument siden 1998. Instruksen gir detaljerte regler for avgrensing og figurering av areal, linjeelement og punktobjekt som tolkes fra flybilder i målestokk 1:12.500 på 1 km² store 3Q-flater i jordbrukets kulturlandskap. Arealklassifikasjonen er bygd opp hierarkisk, med 3 nivå. I alt er 94 ulike arealtyper definert på nivå 3.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne boka inneholder artikler basert på ca. 50 av foredragene som ble holdt på informasjonsmøtet "Plantemøtet Østlandet 2004" i Øyer i Oppland. Artiklene presenterer deler av det siste årets forsøksresultater innen fagområdene korn og oljevekster, grovfôr, kulturlandskap, grønnsaker, poteter og plantevern.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.Kulturlandskapet er møtepunktet mellom natur og kultur, og rommer derfor tverrfaglige verdier. Kulturlandskapet er en direkte konsekvens av jordbruket, vår historie, lokale tradisjoner og mye annet.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
For å oppretthalde avling over tid er det nødvendig å tilføre 10 kg K pr daa årleg til kaliumfattig jord. Innhaldet av både timotei og raudkløver vil bli kraftig redusert i enga dersom det berre vert nytta moderate mengder husdyrgjødsel (3 tonn gylle pr daa). Visuell kaliummangel er først registrert ved kaliumkonsentrasjon under 1,5% av tørrstoffet.