Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Svein Ole Borgen Anne Moxnes Jervell Ann-Christin SørensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Odd Jarl Borch Svein Ole Borgen Egil Petter StræteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bygg ble dyrket over fire år (2001-2004) i to feltforsøk på morenejord. Feltene var 160 m lange, hadde 20 gjentak, og ble plassert slik at jordvariasjonen ble størst mulig på langs av forsøksblokkene. Innenfor hvert gjentak var det fem ulike nitrogennivå: 0, 6, 9, 12 og 15 kg N/daa. Regresjonsanalyse viste at et utvalg jordegenskaper kunne forklare 55-96 % av avlingsvariasjonen og 18-91 % av variasjonen i avlingsutslag for N-gjødsel innenfor feltene (romlig variasjon). En strategi med varierende gjødslingsmengde, som tar hensyn til både romlig variasjon og variasjon mellom år (Vr+å), ble sammenlignet med en strategi som bare tar hensyn til årsvariasjonen, og en strategi med lik gjødsling (12 kg N/daa) over hele arealet hvert år. Strategien Vr+å hadde høyest avlingspotensial, N-utnyttingsgrad og dekningsbidrag (avlingsverdi minus N-kostnad). Når kostnaden forbundet med varierende N-tildeling også tas med i kalkylen, ville en i praksis måtte oppnå minst 24 og 42 % av det estimerte økonomiske potensialet for å få økt lønnsomhet.
Sammendrag
About 18% of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and 4% are planning to convert to organic farming during the next five years. ...
Sammendrag
Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at mange plantepopulasjoner reduseres og isoleres. Dette gjelder ikke bare sjeldne og truete arter men også arter som hittil har vært vanlige. En studie av kattefot i Trøndelag viser denne utviklingstrenden. Helhetlig planlegging som ivaretar større arealer gammel kulturmark samt spredningskorridorer i landskapet vil sannsynligvis være nødvendig for at forekomstene og nyrekrutteringen hos mange kulturmarksarter skal kunne sikres. Det forutsettes også at skjøtsels- og forvaltningsplanene legger opp til langsiktige og målretta tiltak
Sammendrag
Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke vil kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2004 ble det gitt dispensasjon for å bruke Amistar i blanding med Sportak. I de mindre snørike områdene vil sannsynligvis en lav dose av et strobilurinholdig preparat gi tilstrekkelig god virkning.
Rapport – Vegetasjon og beite kring Håmmålsfjellet - Rapport frå vegetasjonskartlegging
Yngve Rekdal
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Kring Håmmålsfjellet i Os og Tolga kommunar, er det vegetasjonskartlagt eit areal på 219 km². 2/3 av arealet ligg i snaufjellet, resten i bjørkeskogbeltet og litt i barskogen. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 3 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.
Sammendrag
Friskt, sortsekte utgangsmateriale for formering av vegetativt formerte vekster er et viktig tiltak for å bekjempe virus og bakterier. Enkelte arter av sopp, nematoder og insekter kan også følge plantematerialet, og et friskt formeringsmateriale er en forutsetning for en vellykket bekjempelse. Prosessen for å framstille et slikt materiale kalles fremavl. Fremavl krever samspill mellom brukere, foredlere, FoU-miljøer, kontrollorganer og politiske myndigheter. Et slikt samspill er godt utviklet i Norge og gir sammen med et kjølig klima og god avstand mellom produksjonsenhetene gode muligheter for produksjon av friskt plantemateriale. Eksempler på vellykket bruk og markedsføring av fremavls-materiale er G3 Ungplanter sin satsning på blomster og E-plant Norge sin produksjon av grøntanleggsplanter.
Forfattere
Øystein Sogn Jon Magne HoltenSammendrag
I dag produseres det nok mat i verden til å mette alle. Likevel sulter nær én mrd. mennesker. Årsakene til den manglende matsikkerheten skyldes i hovedsak politiske, økonomiske og sosiale forhold som for eksempel fattigdom, sosial uro og manglende kjøpekraft - og ikke produsert mengde mat. Ei rekke eksempler fra utviklingsland har vist at økologiske landbruksmetoder har økt matsikkerheten, avlingene og inntektene blant fattige småbrukere som nettopp er de med høyest mat-usikkerhet. Med vektlegging av biodiversitet, resirkulering av næringsstoffer, synergier mellom planter, dyr og jord, samt bevaring og regenerering av naturressursene bidrar økologisk landbruk i utviklingsland til produksjon av trygg og variert mat. Først og fremst lokalt på gården og for lokale markeder, men også for eksport. Økologisk landbruk er bærekraftig på lang sikt.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Ingen kan unngå å legge merke til de dype spor sangen om Kalevala har satt i vår del av verden, i handel, kultur og dagligliv. Artikkelen presenterer det viktigste skogstoffet, som naturfortelling, mytologi og naturfantasi, holdt opp mot våre norske tradisjoner og fortellinger. Kaleva og finner er to sider av samme sak. Pihlström sier: `I den nationalromantiska konsten och litteraturen får den uplöjda vildmarken bli en symbol för fosterländska känslor`. Også finnene som kom til Norge på 1600-tallet opprettholdt en tett tilknytning til skogen, så tett at de gjerne ble kalt `skogfinner`. I 1686 ble det tatt opp et fullstendig finnemanntall. Til tross for at de bodde øde, ofte langt fra bygdene, opplyses det at `de har gjort sin plikt og tjent i kongens klær, de levde skikkelig i menigheten og søkte kirke og ting`.