Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Christian NellemannSammendrag
Rapporten redegjør for vitalitetsregisteringene 1986-91 på de faste intensive flater i Overvåkingsprogram for skogskader i Norge. Vitalitetsregisteringene er basert på årlige registreringer av blant annet kronetetthet og kronefarge, samt prøver av greiner tatt med fem års mellomrom. Resultatene viser at det er en svak, signifikant nedgang i kronetetthet og en økt gulning på over halvparten av flatene. Forskjeller i tilvekst mellom flatene kunne i stor grad forklares utifra variasjon i bonitet og kronetetthet. Undersøkelser av utvalgte klimatiske parametre indikerte at en inndeling etter klima sannsynligvis vil kunne forklare deler av de regionale forskjeller i kronetetthet. De beste klimatiske parametre var vekstsesongens og sommerens lengde. Ulike parametre ble målt på greiner innsamlet fra 7. og 15. greinkrans, bl.a. grønn lengde, farge og vekt av kvist, mengde sekundærskudd, samt tørrvekt-våtvektsforhold og lengder av skudd. Ingen av de nevnte parametre viste noen korrelasjon til kronetetthet. Kronetetthet var derimot godt korrelert til både toppskuddlengde og tilvekst. Til generelle vitalitetsregistreringer vurderes kronetetthet blant de undersøkte parametre som den beste vitalitetsindikator.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å omtale anvendelser av geografiske informasjonssystemer (GIS) innen norsk skogbruk der en antar at teknologien kan gi klare nytteverdier. En ser først og fremst på anvendelser på den enkelte skogeiendom. Arbeidet er i hovedsak basert på litteraturstudier. Det redegjøres for ulike definisjoner av GIS, se kapittel 2, og økonomisk nytteverdi ved anvendelse av GIS omtales (kapittel 3). I kapittel 4 påvises det at nytteverdien av GIS-anvendelser vanligvis øker med graden av utnyttelse av det stedfestede datagrunnlaget utover den rene kartproduksjonen, samt ved gjenbruk og flerbruk av dataene. Ulike potensielle anvendelsesmuligheter av GIS innen skogregistrering, skoglig planlegging og driftsteknisk planlegging omtales i kapittel 5. Det understrekes at mange anvendelser vil være forbeholdt skogbedrifter og organisasjoner som selv har tilgang til et GIS. Når det gjelder anvendelser knyttet til skogregistrering, omfatter disse bl.a. bruk av spesialkart i forbindelse med feltarbeidet. Det påpekes også at GIS vil kunne ha en sentral funksjon i forbindelse med ajourføring av bestandskart og de skoglige dataene, og at GIS vil kunne være et integrerende verktøy mellom ulike datakilder, som tradisjonelle feltregistreringer og f.eks. satellittdata. Skoglig planlegging omfatter operativ (kortsiktig) og strategisk (langsiktig) planlegging. I den operative planleggingen kan GIS være et hensiktsmessig verktøy i årsplanleggingen; som f.eks. ved valg av bestand som skal inngå i årets sluttavvirkning. GIS er også egnet til å identifisere arealer der en ønsker å ta spesielle hensyn i skogbehandlingen, som i kantsoner rundt veier og vassdrag. Strategisk planlegging ved hjelp av GIS betinger en integrasjon mellom et GIS og en EDB-basert modell for langsiktig planlegging. Et slikt integrert verktøy gjør det mulig å innføre romlige restriksjoner i planleggingen, som f.eks. restriksjoner på hogstføringen i kantsoner. Effekten av slike restriksjoner på f.eks. balansekvantum kan beregnes. I forbindelse med den driftstekniske planleggingen drøftes bruk av GIS ved ulike former for arealklassifisering. Det nevnes eksempler på inndeling av terrenget etter tekniske og økonomiske kriterier. Bruk av GIS i forbindelse med veiplanlegging omtales også. GIS kan teknisk sett tenkes å benyttes ved alle de operasjoner som inngår i planleggingsprosessen.De store kostnadene som er knyttet til etableringen av det digitale datagrunnlaget, innebærer imidlertid at det er realistisk å utføre bare enkelte av arbeidsoperasjonene i veiplanleggingen ved hjelp av GIS. Det er antatt at mangel på GIS-kompetanse, behov for utviklingsarbeid og behov for strukturering og reorganisering av eksisterende digitale data i skogbruket er faktorer som kan være begrensende for en økende bruk av GIS i norsk skogbruk.
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
I denne rapporten legges det fram resultater fra et forsøk med planting av gran på vegetasjonsrik innmark, der planteplater av papp ble benyttet for å begrense skadevirkningen av vegetasjonen. Planteplater blir i forsøket sammenlignet med 3 vanlig brukte metoder ved planting på vegetasjonsrik mark, - nemlig urørt vegetasjon, rydding med sigd i planteflekkene og flekksprøyting av vegetasjonen. Foruten resultater fra granplantenes høydeutvikling inneholder rapporten resultater vedrørende planteskader, planteavgang, metodenes effektivitet i forhold til vegetasjonen, og planteplatenes stabilitet i forhold til vind. Ved anlegg av forsøket ble noen plater lagt løst på, mens andre plater ble festet til marken. Forsøket viste at det første året var planteplatene svært ustabile i forhold til vind. Erfaringene fra dette forsøket tyder på at det vil være nokså sjansebetont å bruke planteplater på innmark, uten at de på en eller annen måte blir festet. Dette bekreftes av resultatene fra et orienterende forsøk i Fana. Festing av platene til marken med trehaker eller små steiner virket ganske effektivt. Den første vekstsesongen var det en god del toppskader på plantene, - noe mindre for planteplater enn for de andre metodene. Seinere i forsøksperioden ble det registrert lite planteskader. Det har ikke på noe tidspunkt vært signifikante forskjeller i planteskader mellom metodene. Planteavgangen har vært relativt stor. Planteplater hadde mindre planteavgang enn rydding med sigd og flekksprøyting de første to årene. Ved avslutning av forsøket hadde dette jevnet seg helt ut. Urørt vegetasjon hadde da 30,5 % og de andre metodene 20-23 % planteavgang. Planteavgangen er ikke signifikant forskjellig mellom metodene.Granplantene i flekker som var sprøytet, hadde i slutten av forsøksperioden større høydevekst enn granplanter behandlet på annen måte. Høsten 1991 var middelhøyden for flekksprøyting (93,0 cm) signifikant større enn middelhøyden for de andre metodene. Middelhøyden for planteplater var omtrent den samme som for urørt vegetasjon og rydding med sigd (75-78 cm).
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Repellenter er kjemiske stoffer som ved sin lukt eller smak forebygger at dyr skader planter eller andre objekter. `Område-repellenter` skal fordrive skadedyrene fra et område med sin særegne lukt. `Kontakt-repellenter` påføres planter eller plantedeler og forhindrer skade ved at midlet virker frastøtende på dyrene ved nærkontakt. Før et middel kan markedsføres som repellent i Norge, må det godkjennes av Landbruksdepartementets giftnemnd. Det skal dokumenteres at midlet er ugiftig og ikke skader miljøet. Det må dessuten godtgjøres at det er effektivt. NISK har utført en rekke forsøk med ulike repellenter mot pattedyr som skader planter og små trær i skogen, som elg, rådyr, hjort, hare og smågnagere. I denne artikkelen oppsummeres erfaringer som er gjort. Vi har prøvd en område-repellent, `Biorep`, mot hjortedyr. Midlet imiterer trolig et viktig sosialt signal hos dyrene, og hadde tydeligvis virkning på atferd hos hjort og rådyr. Selv om midlet kan ha potensielle muligheter, var det imidlertid vanskelig å bruke det i praksis. Av de kontakt-repellentene vi har prøvet har flere vært virkningsløse, eller hatt for dårlig effekt. Andre har blitt underkjent av toksikologiske grunner. Ett middel (BGR - Big Game Repellent) ga unge furuer god beskyttelse mot elgbeiting, og ble godkjent for slik bruk. Salget var dessverre så begrenset at importøren trakk midlet tilbake. En årsak til dette er trolig at trærne må behandles hver høst gjennom flere år. Vi var derfor meget interessert i å prøve et påstått systemisk virkende preparat (Ani-Pel Pellets), som i følge produsenten skulle beskytte planter mot beitende og gnagende dyr i inntil 4-5 år. I våre forsøk har midlet dessverre ikke vist noen virkning mot elg, hare eller smågnagere. I dag har vi ingen godkjente midler her til lands. Det bør stilles strenge krav til slike midlers effektivitet. De må ha en klart beskyttende virkning, så skaden i ett enkelt år blir beskjeden; plantene skal jo overleve flere sesonger.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Långstrøm Claes Hellqvist Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag