Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

årene 1994 til 1998 ble det gjennomført 3-årige markforsøk med avløpsslam fra et tyvetalls renseanlegg fra Trondheim i nord, Kristiansand i syd og Stavanger i vest. Undersøkelsen ble finansiert av Planteforsk, NORVAR og de medvirkende renseanlegg. I denne rapporten er slammet delt i tre typer; lite utråtnet, utråtnet og kalkbehandlet. Nitrogengjødselvirkningen av 2 t slamtørrstoff pr. dekar i 3 år tilsvarte 17,2 kg for lite utråtnet slam, 7,8 kg for utråtnet slam og 7,0 kg for kalket slam. Ukalket slam senket pH i matjordlaget i middel for alle felt. Det var store forskjeller mellom de ulike felt. To tonn tørrstoff pr. dekar i kalket slam påførte kalk tilsvarende 800 kg kalkstensmel og hevet pH 0,9 enheter, med stor forskjell mellom de ulike felt. Tallene for lettløselig fosfor, P-AL, økte på de fleste forsøksfelt. Slammet fra VEAS ga betydelig økning i denne egenskap.  Kalket slam, som var behandlet med sjøvann, hevet innholdet av lettløselig magnesium i jorda. Ellers var det stort sett nedgang i Mg-AL-tallene etter 3 år. Ukalket slam hadde ingen virkning på innholdet av lettløselig kalsium i jorda mens kalket slam hevet innholdet betydelig. Det ble ikke påvist negative virkninger av slammet på kulturplantene.

Sammendrag

Løse vokterhunder brukt i kombinasjon med tilsyn har gjennom utprøving i åtte besteninger fordelt på tre beiteområder i Hattfjelldal vist en tapsreduserende effekt i to av områdene. Ser man hele forsøksmaterialet under ett, har likevel ikke tiltaket hatt signifikant effekt.

Sammendrag

Ragnar Hillestad, en av nestorene i norsk frøavl, døde 13.januar 2001. Artikkelen gir minneord.

Sammendrag

Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse ble sammenhengen mellom værdata i ulike måneder i vekstsesongen og norske gjennomsnittsfrøavlinger av timotei undersøkt for perioden 1970-1999. Analysen viste at frøavlinga i denne perioden økte med henholdsvis 0,8 og 0,9 kg pr dekar og år for nordnorske og sørnorske timoteisorter. Av de ulike klimavariablene hadde økende temperatur i april (m.a.o. tidlig vekststart) størst positiv virkning på frøavlinga, særlig i den sørnorske sorten Grindstad. Størst negativ virking hadde økende temperatur i mai og juni og økende nedbør i juli og august.

Sammendrag

Artikkelen gir i tabellform en oversikt over de ulike frøfirmaers frøavlsingsavlingsprognoser for 2000.