Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Ingrid HoltsmarkSammendrag
Lys ringråte på potet er forårsaket av den Gram-positive bakterien Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus (Cms). Lys ringråte er en utbredt plantesykdom, som forårsaker store økonomiske tap. En strategi som kan gi kontroll over sykdommen er utvikling av midler som spesifikt hemmer vekst av patogenet. I dette arbeidet har smalspektrede antimikrobielle stoffer som utskilles av den tomatpatogene slektningen, Clavibacter michiganensis subsp. michiganensis (Cmm), blitt renset og studert. Disse antimikrobielle stoffene hemmer vekst av Cms, og kan vise seg nyttige som midler i kampen mot ringråtepatogenet. De antimikrobielle stoffene omfatter et bakteriosin på 14 kDa, et lantibiotikum på 2145 Da og en rekke antibiotika med molekylmasser rundt 800-900 Da, som ser ut til å tilhøre tunicamycinfamilien. Det lantibiotiske peptidet, michiganin A, likner på actagardine, som er et type-B lantibiotikum produsert av actinomyceten Actinoplanes liguriae. Begge disse peptidene har likheter med mersacidin, som er et velkjent type-B lantibiotikum. Disse likhetene omfatter blant annet en konservert aminosyre som man tror er viktig for mersacidins antimikrobielle aktivitet. Det å oppnå større forståelse av mekanismene som styrer patogeniteten til Cms, er en vei mot bekjempelse av sykdommen. I tråd med dette ble det utført ekspresjonsanalyse av ni mulige virulensgener. Fem av de utvalgte genene er homologer av pat-1, et gen som antas å kode for en serin-protease som spiller en rolle i patogenitet hos Cmm, og gener som koder for celleveggnedbrytende enzymer (to cellulaser, en xylanase og en pektat-lyase). Genuttrykk ble målt med bruk av Real-Time PCR amplifisering av revers-transkribert RNA, fra celler fra kultur og fra infisert bladmateriale av potet. Genene som koder for de to cellulasene, xylanasen og to av Pat-1-homologene ble klart oppregulert under infeksjon. Uttrykket av pektat-lyasen ble kun svakt påvirket av infeksjon, mens de tre andre homologene av Pat-1 ble nedregulert. Den overbevisende oppreguleringen av de to cellulasene, xylanasen og to av homologene av Pat-1 under infeksjon, tyder på at disse proteinene er involvert i patogenitet, og avdekker dermed mål for videre studier av Cms.
Forfattere
Stig Strandli GezeliusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne forelesningen gir en oversikt over oppbygging fysilogiske reaksjoner hos gras på golfbaner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne artikkelen (abstrakt) tar for seg genetisk variasjon mellom isolat av Monilinia-artar i frukt.
Sammendrag
Monilinia laxa, M. fructigena and M. fructicola cause brown rot of stone and pome fruits, which result in considerable economic losses. M. fructigena causes fruit decay in both pome and stone fruit, while M. laxa causes blossom wilt, twig blight, canker and fruit rot on stone fruit. A special form of the fungus, M. laxa f.sp. mali, is found only in apple, where it causes blossom wilt, spur-kill and canker. M. fructicola is a quarantine pathogen in the EU, and it is thus of important to have reliable identification methods and to monitor the population of these fruit pathogens. More than 90 isolates of Monilinia spp. from the main fruit producing districts in Norway was collected. The isolates originated from cherry, plum, apple, apricot and peach. They were identified by growth characteristics in culture according to EPPO standards (EPPO Bull 33: 245-47) and by a multiplex PCR method (Côté (2004) Plant Disease 88:1219-1225). Thus far, the quarantine organism M. fructicola has not been detected in Norway. M. laxa and M. fructigena were isolated from plum, apricot, cherry and apple, however in apple M. fructigena was isolated only from fruits and M. laxa only from infected fruit spurs (generative shoots). In peach only M. laxa was detected. Genetic variation among the isolates is currently being examined using AFLP.
Forfattere
Kjell I. Flatberg Hans Haavardsholm Blom Kristian Hassel Rune Halvorsen ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Grønlund Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper. Så langt er det i Norge påvist den vanlige havrecystenematoden (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae svensk patotype ”Våxtorp” og rugcystenematoden (H. filipjevi) svensk patotype ”Vest”. Biotest med disse patotypene ble gjennomført i 2004 og 2005 ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Alnarp. Tester i veksthus av 63 kornsorter viste at de fleste sortene i testen var mottakelige for Ha 11 og Ha Våxtorp. Dette var også tilfelle i tester med H. filipjevi Vest for sorter av bygg og vårhvete, mens et flertall av havresortene var mer eller mindre resistente. Resultatene viser også at det finnes flere sorter på det norske markedet som kan benyttes for å holde korncystenematodene på et lavt nivå. I bygg var Frisko, Helium Meltan, Otira og Simba resistente mot Ha 11. For Ha Våxtorp viste ingen av de testede sortene seg å være resistente. Byggsortene Antaria, Frisko, Gunilla, Iver, Pernilla og Sunnita var resistente mot H. filipjevi Vest. I havre viste sortene Sanna, Gunhild og Vital resistens mot Ha 11, og mot Ha Våxtorp var sortene Gunhild, NK98059, Sanna og Vital resistente. Mot H. filipjevi Vest var Bikini, Bessin, Gunhild, Kerstin, Liberto, Matilda, NK 98008, NK980591, Olram, Pol, Sanna, SW 98195 og Vital resistente.