Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Different procedures for managing stubble and regrowth in meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) seed crops were examined in two experimental series in southeast Norway. The first series investigated cutting and removal of stubble shortly after seed harvest in late July/early August, combined with cutting of regrowth (forage harvest) in September or October or burning of the wilted aftermath in early spring. Except for one crop with more than 30-cm stubble, stubble removal shortly after seed harvest did not improve seed yield in the following year. On average for plots with and without stubble removal in seven seed crops, forage harvest on 5 September or 1 October reduced seed yield by 9 and 12%, respectively. The reductions were due to smaller inflorescences, probably reflecting lower carbohydrates reserves. In most trials, the highest seed yield, on average 9% above that of the uncut and unburned control, was found after burning in spring. The second experimental series investigated flail-chopping in spring as an alternative to burning, and the effect of delaying either of the two treatments. On average for four trials, burning and flail-chopping before growth initiation increased seed yield by, in turn, 20 and 12% compared with the untreated control. A two-to-three-week delay in fail-chopping had no negative impact, but a two-week delay in burning reduced seed yield back to the uncut/unburned control level. Based on these trials, growers are recommended to burn meadow fescue seed crops in early spring rather than removing stubble and regrowth in autumn. If burning in early spring is not possible, flail-chopping is recommended within two weeks after growth initiation.
Forfattere
Petter MarumSammendrag
Engvekstene dekker det største arealet av dyrket mark her i landet. Det er derfor viktig med sorter som på en best mulig grad utnytter dyrkingsforholdene på stedet. Hvert år etableres det omlag 700.000 daa ny eng som blir høstet over flere år. I følge Statistisk sentralbyrå ble det høstet 2 698 000 000 kg høy (omregnet til kg høy) i 2009. En liten avlingsøkning eller kvalitetsøkning som skyldes sortene vil derfor ha stor effekt. 1 % økning tilsvarer en mer avling på 26 980 000 kg. Innlegg under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport/avhandling – Jordpakking - Konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Trond Børresen
Forfattere
Trond BørresenSammendrag
Våre jordbruksarealer har lenge vært utsatt for jordpakking, men størrelse og vekt på jordbruksmaskiner har økt mye de siste ti årene og det er lite som tyder på at denne utviklingen vil stanse. I europeisk jordbruk har mange husdyrgjødselspredere, tilhengere og skurtreskere i dag akseltrykk på mellom 10-15 tonn. Dette er belastinger som langt overstiger det som skal til for å gi jorda varige pakkingsskader. Pakking reduserer jordkvaliteten i forhold til plantedyrking direkte, men like viktig er at pakking vil føre til større avrenning av vann på overflata og dermed øke risikoen for erosjon. Dette reduserer jordkvaliteten ytterligere fordi jordvariasjonen øker og mye av de beste bestanddelene i jorda føres ut i elver og vassdrag. Dette skaper nye problemer med forurensing og dårlig vannkvalitet, og i tillegg blir jorda enda mer utsatt for pakking. Et annet negativt miljøelement av jordpakking er tap av nitrogen i gassform til lufta. Både forsøk med kunstgjødsel og med husdyrgjødsel har vist at disse tapene kan bli betydelige. Det er pakking av matjorda eller ploglaget som gir størst reduksjon i avlingene. Virkningen her er imidlertid relativt kortvarig (1-5 år) hvis vi ikke påfører jorda nye skader. Hvor stort avlingstapet blir, avhenger av mange forhold og vil variere mye. Mellom fem og ti prosent er ikke usannsynelig. Det er heller ikke så enkelt å si at dette bare skyldes større maskiner. Bruk av større maskiner gir mindre kjøring på jordet både på grunn av større arbeidsbredder og mer effektive redskap. Dessuten kan noe av vektøkningen kompenseres med større dekk og lavere luftrykk, men tyngre maskiner vil uansett øke risikoen for skader av jorda i dybden. I tillegg kommer endringene mot et fuktigere klima som også vil gi økt risiko for skadelig jordpakking. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Jon Atle RepstadSammendrag
Felleskjøpet ønsker å levere frøblandinger som er godt tilpasset ulike driftsformer og distrikter i Norge. Frøblandingene skal lages av de beste sortene som er tilgjengelige og som kan frøavles i Norge eller importeres. Felleskjøpet Agri omsetter om lag 2000 tonn såfrø årlig. Grovt sett er halvparten av dette produsert i Norge. Innlegg under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
Dette er et faktaark om overvåkingen av vassdraget i 2010. Det gis oversikt over tilstanden i bekker, elver, og innsjøer/innsjøbassenger, samt et fosforbudsjett for vassdraget.
Forfattere
Oddbjørn Kval-EngstadSammendrag
En rask gjennomgang av hovedeffekter ved spredning av husdyrgjødsel med ulike spredeteknikker, basert på nyere skandinaviske rapporter. Hovedkonklusjoner: - Vanntilsetning til 4-5 % tørrstoff ved slangetilførsel eller korte avstander - Stripespredning med gylle er mest forutsigbart (inkl slepesko) - Nedfelling har best N-potensiale, men innebærer pr dato større usikkerhet enn stripespredning - Vi må vite mer om jordpakkingseffekter !! Last ned pdf av presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Olav Martin Synnes Sverre Heggset Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Fortørking i totrinnshausting av surfôr har tradisjonelt skjedd i smale strengar. Den siste tida er det mange som har investert i slåmaskin med utstyr som kan spreie graset for å auke tørkefarten, og i samlerive som må brukast før oppsamling av breispreidd gras til vidare ensilering. Rådgivingstenesta får mange spørsmål om dette er lønsamt. Sunnmøre forsøksring i lag med andre rådgivingstenester på Vestlandet har undersøkt dette i eit prosjekt støtta av NFR, Jordbruksavtalepartane, FFL, Addcon Nordic AS, Nortura BA, Felleskjøpet Øst-Vest og TINE Meierier Vest. Om ein har god kontroll på den hygieniske kvaliteten og haustar etter vestlandsk målestokk store grasareal, kan det vere god lønnsemd i å investere i hausteliner som gir rask fortørking. Foredrag halde under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.