Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2013

Til dokument

Sammendrag

Problemstillinga for oppgåva er å vurdere korleis den norske marknaden med beskytta nemning (BB) fungerer per dags dato. Følgjande hypotesar byggjer opp om problemstillinga: 1) Dei fleste konsumentar oppfattar norsk mat som såpass homogen at dei har vanskeleg for å skilje mellom ulike kvalitetar. 2) Norske konsumentar ser ingen nytteverdi av å betale meir for eit BB-produkt enn for ei tilsvarande norsk-produsert vare utan denne nemninga. 3) Produsentar vil over tid kunne lukkast med å informere konsumenten om dei spesielle eigenskapane til produkta. 4) Norske matvareprodusentar forventar ikkje auka profitt ved å ta i bruk BB-merket. […]

Til dokument

Sammendrag

Landbruket i Norge i dag kjennetegnes av at gårdbrukere helst må drive en storskalaproduksjon for å få en levelig inntekt. Gårdbrukere er selvstendig næringsdrivende, men mange tar seg også en jobb utenfor gården eller har en eller flere tilleggsnæringer tilknyttet gårdsdrifta eller eiendommen, blant annet for å få økt inntekt. Det finnes mange former for tilleggsnæringer og fokuset i denne masteroppgaven ser nærmere på gårdbrukeres tilleggsnæringer knyttet opp mot reiselivet i Balsfjord kommune. Hovedproblemstillingen er: Kan gårdsbasert entreprenørskap bidra til reiselivsutvikling og et livskraftig lokalsamfunn i Balsfjord kommune? Balsfjord kommune er en stor jordbrukskommune, men opplever at mange gårdsbruk blir nedlagt. Prosjektet rekruttering til landbruket skal prøve å snu trenden med nedleggelse. Reiselivsstillingen opprettet av Balsfjord og Malangen Reiselivsforum viser at det er et ønske om å satse på reiseliv. Denne oppgaven er en kvalitativ studie der jeg foretok 12 dybdeintervjuer med gårdbrukere og reiselivsaktører i kommunen. I tillegg intervjuet jeg styrelederen i Den Gyldne Omvei på Inderøya og to representanter fra Norges Bondelag og Hanen. En intervjuguide ble utarbeidet som et verktøy under intervjuene. Som et vesentlig ledd i prosessen med å svare på hovedproblemstillingen laget jeg fire delproblemstillinger: • Hva er motivasjonsfaktorene for å drive med landbruk og reiseliv? • Hvilke produkter er det et større potensial for og hva er mulighetene og utfordringene med å etablere et produsentnettverk for disse produktene? • Hvilken rolle har kommunen innen landbruks- og reiselivsutvikling? • Hvilke faktorer har betydning for et livskraftig lokalsamfunn? […]

Sammendrag

I 2009 ble rødbandsoppen registrert for første gang i Norge. De første årene var angrepene forholdsvis beskjedene, men våren 2012 ble det registrert sterke angrep i enkelte bestand. Rødbandsjuke har de siste 20 årene i stadig større omfang gjort skade på mange forskjellige furuarter og blir derfor regnet som en av de store klimavinnerne.

Sammendrag

Bjørkerust er vanlig i hele landet hvor vi har bjørk. Hvert år kan en finne angrepne bjørketrær, men enkelte år er soppangrepene store og omfattende. En fuktig forsommer i kombinasjon med en fuktig og varm ettersommer er avgjørende for store angrep. De siste 20 årene har det i varierende grad blitt observert store angrep. Om dette skyldes tilfeldige variasjoner eller klimaendringer er usikkert.

Sammendrag

Einertørke, forårsaket av Stigmina juniperina, ble første gang registrert i Norge i 2012. Det ble gjort funn av soppen mange steder i Sør-Norge. Om den er ny i Norge i dette århundre, eller om den har en oppblomstring grunnet klimaendringer er vanskelig å si nå, men soppen har hatt en oppblomstring både i Finland og Sverige.

Sammendrag

Phytophthora-arter, er aggressive, sopp-lignende skadegjørere, som fremmes av fuktig og mildt klima. I Norge er flere arter oppdaget på trær i parker eller skogholt nær hager. Varslede klimaendringer, med økt temperatur og nedbør, kan skape gode vekstforhold slik at flere arter kan etablere seg også i skogområder.