Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Anne-Kari Holm Abdelhameed Elameen Benedikte Watne Oliver Lars Olav Brandsæter Inger Sundheim Fløistad May Bente BrurbergSammendrag
Knowledge about the reproduction strategies of invasive species is fundamental for effective control. The invasive Fallopia taxa (Japanese knotweed s.l.) reproduce mainly clonally in Europe, and preventing spread of vegetative fragments is the most important control measure. However, high levels of genetic variation within the hybrid F. × bohemica indicate that hybridization and seed dispersal could be important. In Norway in northern Europe, it is assumed that these taxa do not reproduce sexually due to low temperatures in the autumn when the plants are flowering. The main objective of this study was to examine the genetic variation of invasive Fallopia taxa in selected areas in Norway in order to evaluate whether the taxa may reproduce by seeds in their most northerly distribution range in Europe. Fallopia stands from different localities in Norway were analyzed with respect to prevalence of taxa, and genetic variation within and between taxa was studied using amplified fragment length polymorphism (AFLP). Taxonomic identification based on morphology corresponded with identification based on simple sequence repeats (SSR) and DNA ploidy levels (8× F. japonica, 6× F. × bohemica and 4× F. sachalinensis). No genetic variation within F. japonica was detected. All F. × bohemica samples belonged to a single AFLP genotype, but one sample had a different SSR genotype. Two SSR genotypes of F. sachalinensis were also detected. Extremely low genetic variation within the invasive Fallopia taxa indicates that these taxa do not reproduce sexually in the region, suggesting that control efforts can be focused on preventing clonal spread. Climate warming may increase sexual reproduction of invasive Fallopia taxa in northern regions. The hermaphrodite F. × bohemica is a potential pollen source for the male-sterile parental species. Targeted eradication of the hybrid can therefore reduce the risk of increased sexual reproduction under future warmer climate.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Østrem Samson Øpstad Jan NetlandSammendrag
Lyssiv (Jûncus effûsus L.) og knappsiv (Jûncus conglomerâtus L.) har vorte eit svært synleg ugras dei siste tiåra. Auken har vore mest synleg i kystområda og litt innover i landet. Siv er lett synleg i ekstensivt driven eng og beite, og det er i aukande grad også eit problem i yngre eng i tilsynelatande god drift. Dette fagheftet er ei samling artiklar om siv som er publisert i Bondevennen frå oktober 2016 til juni 2017. Artiklane byggjer på resultat frå forskingsprosjektet “Siv – eit aukande ugrasproblem i eng og beite”. Landbruksdirektoratet har løyvt midlar til denne formidlingsdelen, som i tillegg til serien med fagartiklar omfatta markdagar og fagmøte. Prosjektet “Siv – eit aukande ugrasproblem i eng og beite” (2009-2015) hadde som mål å greia ut veksemåten til lyssiv og knappsiv for å finna målretta tiltak for å kontrollera den stadig aukande utbreiinga av siv på Vestlandet. Prosjektet skulle skaffa fram ny kunnskap om veksemåten til lyssiv og knappsiv som grunnlag for råd om mekaniske og kjemiske tiltak. I tillegg skulle ein sjå på korleis jordtilhøve og dreneringstilstand, agronomi og klimaendringar påverkar overleving og konkurransetilhøve. Prosjektet var finansiert av Norges Forskningsråd (Fondsmidlar forskingsavgift i landbruket), og FMLA i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Prosjektet var eit samarbeid mellom NIBIO med einingane NIBIO Fureneset og NIBIO Plantehelse, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Norsk Landbruksrådgiving Vest og Norsk Sau og Geit. NIBIO var prosjekteigar. Medverkande i formidlingsprosjektet har vore fagfolk frå NIBIO Avd. Fôr og husdyr (Fureneset, Fjaler, Sogn og Fjordane) og Avd. Skadedyr og ugras (Ås, Akershus), Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Norsk Landbruksrådgiving Vest og NMBU, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (Ås). Målet er at dette heftet, med ei samla oversikt over det me veit om siv i dag, gir grunnlag for praktiske tiltak i kampen mot siv i tradisjonell og økologisk drift. Kunnskapen gir også grunnlag for rettleiingsteneste og forvalting til å målretta råd og tiltak
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Avrenning fra jordbruket er en viktig kilde til fosfor i vassdrag i Norge. Ulike former for fosfor har ulik effekt på vekst av alger og blågrønnbakterier i vassdragene. I tiltaksanalyser er det derfor viktig å ha pålitelige estimater for både totalfosfor og andelen løst fosfat som tapes fra jordbruket. Vi har brukt data fra ni overvåkingsfelt i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) som har blitt overvåket i 17-25 år til å kvantifisere konsentrasjonen og andelen løst fosfat av totalfosfor i jordbruksavrenning fra ulike driftssystemer (eng og beite, åpen åker og blandete driftssystemer). Både konsentrasjonen av løst fosfat og andelen løst fosfat av totalfosfor i jordbruksavrenningen varierer sterkt mellom år. Likevel tyder resultatene på at andelen løst fosfat av totalfosfor er høyere i avrenningsvann fra driftssystemer med eng- og beiteareal (43 ± 14 %) enn i avrenningsvann fra blandete driftssystemer (30 ± 15 %) og fra driftssystemer med åpen åker (17 ± 9 %). Driftssystemene med eng- og beiteareal hadde i gjennomsnitt dobbelt så høy husdyrtetthet og høyere nedbør sammenlignet med driftssystemer med åpen åker. Disse resultatene kan bl.a. brukes som grunnlag for vurdering av faktorer for biotilgjengelig fosfor i avrenning fra ulike driftssystemer i jordbruket.