Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er i alt registrert 237 tilskuddsberettigede lokaliteter i datasettet for verdifulle kulturlandskap, med et samlet areal på 2177 km2. Lokalitetenes verdi var tidligere definert etter i alt 13 ulike kriterier, og biologisk mangfold et av de viktigste kriteriene sammen med innholdet av kulturminner. I prosjektet er metoden som ble utviklet i 2018 for å fastsette kulturlandskapets lokalitetskvalitet i forhold til biomangfold tilpasset nye kartleggingsmetoder. Metodikken ble prøvd ut i fire verdifulle kulturlandskapslokaliteter. Lille Lerresfjord og Marivika ligger begge i Alta kommune i Finnmark, og representerer et sjøsamisk, småskala jordbrukslandskap. De to andre ligger i Sandefjord kommune, midt i noe av det mest produktive jordbruksområdet i Norge. Alle lokalitetene er tidligere klassifisert til «Svært verdifullt» for biologisk mangfold.
Sammendrag
Questions During the winter of 2014, an intense drought combined with sub-zero temperatures resulted in a massive Calluna dieback in Norwegian heathlands. We studied the initial vegetation recovery under two management approaches: natural recovery and prescribed burning. We hypothesized that natural recovery will be slower in more drought-affected sites, whereas burning will facilitate post-fire recovery in all sites by effectively removing dead and damaged heath. Both natural recovery and post-fire succession will be slower in the north. Location Calluna heath in seven sites spanning an approx. 600-km latitudinal gradient along the coast of Norway (60.22–65.69° N). Methods After a natural drought, 10 permanent plots per site were either burnt or left for natural recovery. Vegetation data were recorded annually in 2016 (pre-fire) and 2017–2019 (post-fire) reflecting a factorial repeated-measures design (n = 280). The data were analyzed using mixed-effects models. Results Two years after the drought, we observed high but variable Calluna damage and mortality. Over the four years of study, damaged Calluna recovered, whereas dead Calluna showed little recovery. Both the extent of the damage and mortality, as well as the rate of natural recovery, are only weakly related to site climate or environmental factors. Fire efficiently removed dead and damaged Calluna and facilitated post-fire successional dynamics and recovery in a majority of sites. Conclusions Extreme winter drought resulted in substantial and often persistent damage and dieback on Calluna along the latitudinal gradient. In sites with high mortality, prescribed burning removed the dead biomass and, in some cases, facilitated vegetation recovery. Traditional heathland management, which uses burning to facilitate all-year grazing by Old Norse sheep in Atlantic coastal heathlands, can be an efficient tool to mitigate dieback events and more generally to increase resistance to and resilience after extreme drought events in the future.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette BärSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for slåttemarkslokalitetene på Otting i Leirfjord kommune er utført på oppdrag av Statsforvalteren i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.