Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Salatbladskimmel er en viktig skadegjører i salat på friland. Det vanligste symptomet er lyst grønne til gule flekker på bladene. Flekkene er kantete og avgrenset av de største nervene. På bladundersiden vil det like under disse flekkene ofte være et hvitt dunaktig belegg. Resistente sorter gir god beskyttelse mot salatbladskimmel. Dersom en må inn med kjemisk bekjempelse kan en ved bruk av klimadata i varslingsmodeller få hjelp til å finne ut når infeksjonsrisken er størst.
Sammendrag
The effect of cold acclimation and defence activators on snow mould resistance and expression of pathogenesis-related (PR-) genes were investigated in winter cereals and perennial ryegrass. Cold acclimation, known to induce snow mould resistance, had apotentiating effect on snow mould-induced PR-gene expression in winter wheat. Chitosan treatment induced chitinase expression and in some cases also snow mould resistance in winter wheat. Bion treatment reduced snow mould resistance in perennial ryegrass.
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Cleaning of containers to counteract infection that might cause root dieback should remove old, adhering media and roots that may harbour pathogens. This study investigated seedling growth and the number of viable fungal propagules retained on the container cavity walls as a result of different container cleaning treatments: washing with cold water (ca 8C) only, or in addition with a bath temperature of 60, 70, 80 or 95C for 30 seconds.More fungal propagules were isolated from containers washed in cold water, than from the other treatments. The most frequently isolated fungi were Paecilomyces sp. and Penicillium sp., which are well known saprophytes. Bacteria and yeast did not seem to be affected by the washing.Electron microscopy studies of container cavity walls revealed many organic particles and fungal spores on the walls of coldwashed containers. Among other fungal spores there were visible chains of Paecilomyces spp. spores.Containers that were washed at 80C had some organic debris attached to the cavity walls, but no spores were visible. In used and unwashed containers fungal spores, hyphae and organic debris were found on the container cavity walls. Containers in which the major part of the seedlings previously had suffered from root dieback might have contained a considerable amount of inoculum before washing.Almost 60% of the seedlings grown in unwashed containers had dead or very stunted root systems, whereas about 10% of the seedlings in cold washed containers suffered from severe root dieback. Additional warm water treatment further reduced the root dieback of this group of containers. In unwashed containers in which healthy seedlings had been grown, about 4% seedlings and after cold washing no seedlings with root dieback were observed.The cold washing procedure had a positive effect on seedling height, but there was no additional effect of the warm water treatment. We conclude that cold pressurised washing alone does not provide adequate control of root dieback and that an additional warm water bath of at least 60C is recommended.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Fruktròte er eit av dei viktigaste kvalitetsproblema i søtkirsebærdyrkinga. Dette gjeld både før og etter hausting. Ròtesoppar reduserer avlinga på trea og avgrensar lagringsevna til fruktene. Føremålet med dette arbeidet har vore å kartleggja smittekjelder til ròtesoppane og å undersøkja korleis dyrkingstekniske tiltak i frukthagane påverka mengd ròtning ved hausting og lagring og soleis betra kontrollen av ròtesoppane. Plastdekking før hausting kan påverka ròtning av di plastdekket er ugjennomtrengeleg for vatn. Forsøk med plastdekking 3-4 veker før hausting synte at fruktene hadde fullgod fruktkvalitet og om lag 25 % redusert fruktròte ved hausting. Ulike dekkesystem påverka mikroklimaet i trea ulikt. Forsøk synte at dekking ved nedbør var eit fullgodt alternativ til om lag 6 sprøytingar med soppmiddel frå bløming til hausting og reduserte fruktròte ved hausting med 13% i høve til udekka. Dekking 5-6 veker før hausting som alternativ til 1-2 sprøytingar reduserte fruktròte ved hausting med 14% i høve til udekka. Plastdekking nær hausting og tidlegare i fruktutviklinga kan altså nyttast både som alternativ og supplement til sprøyting med soppmiddel. Det er vanleg at søtkirsebærfrukter aborterer tidleg i fruktutviklinga. Aborterte frukter har eit svekka vev som lett vert angripe av ròtesoppar. Etter inkubering var det om lag 47% meir fruktròte på aborterte frukter i høve til på velutvikla frukter. Aborterte frukter var til stades i trea frå om lag 3 veker etter full blom til hausting og bør anten fjernast eller mengda bør reduserast ved hjelp av dyrkingstekniske faktorar. Mumifiserte frukter saman med visne bukettgreiner vert rekna for å vera dei viktigaste smittekjeldene for M. laxa om våren. Smitte frå desse var også til stades fram mot hausting. Forsøk synte at smitte i mumiar kunne overleva i fleire år. Smitte frå infiserte blomar var tilstades fram mot hausting og kunne vera ein alternativ overvintringsstad. Det er viktig å fjerna slike smittekjelder. Mikrosprekker i søtkirsebærkutikula kan fremja ròte etter hausting. Dess meir mikrosprekker i fruktoverflata dess meir ròte vart funne ved smitting med ròtesoppane B. cinerea og M. laxa. Frukter med mykje sprekker i fruktkutikula hadde 35% meir ròte enn frukter utan smitte etter inokulering og inkubering. Mengd sprekker i kutikula kan reduserast ved jamn vasstilgong til trea.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Oversyn over litteratur som omhandlar fruktutvikling hjå ulike steinfrukter, i hovudsak fersken og søtkirsebær. Prosessar i fruktutviklinga frå fruktsetjing til mogning og påverknadsfaktorar er skildra.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Kva for rotesoppar som er årska til rotning etter hausting og korleis kjøling påverkar dei er skildra.
Sammendrag
Det er gjennomført forsøk med bladgjødsling med kalsium før hausting og dupping av frukter i ulike kalsiumoppløysingar etter hausting av plommesortane "Opal", "Victoria" og "Jubileum". Både tiltak før og etter hausting reduserte svinnet; særleg rôtetap på grunn av Monilinia-arter. Fruktkvaliteten vart ikkje signifikant påverka av tiltak før hausting. Plommer hausta med stilk og i turt ver var mindre utsette for rôtetap etter hausting. Dupping av plommer etter hausting i varmt vatn reduserte og svinnet, men utan å påverka fruktkvaliteten.
Sammendrag
Typisk pakkeline i USA og ei mindre pakkeline i Canada vert skildra saman med kommentarar på nytten av dei under norske tilhøve.
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag