Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

På ettersommaren 2006, vart det funne to nye soppsjukdomar i norske grøntanlegg. Den eine sjukdomen var mjøldogg (Microsphaera syringae syn. Erysiphe syringae) på syrin ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark. Den andre var Guignardia aesculi  ("leaf blotch" på engelsk) på blad av hestekastanje i Horten, Tønsberg og Sandefjord. Byrjande angrep vart også registrert i planteskulen ved UMB på Ås.

Sammendrag

Tidlig på 1990-tallet endret norsk salatproduksjon seg fra å være hovedsakelig veksthuskultur til å bli en viktig frilandskultur. Som følge av intensivert produksjon på friland økte sjukdomsproblemene, og spesielt salatbladskimmel (Bremia lactucae) har forårsaket store tap. Dette arbeidet er gjennomført som del av flere prosjekter hvor det har vært fokus på overlevelse og spredning, samt kontroll av salatbladskimmel, i tillegg til en generell kartlegging av soppsjukdommer i salat på friland. Særlig for salatbladskimmel er det stor risiko for utvikling av resistens mot soppmidler og tap av resistens i salatsorter. Det er derfor viktig å gjennomføre integrert plantevern (IPV), som inkluderer varsling, slik at antall sprøytinger holdes på et minimalt nivå samtidig som tidspunktene for sprøyting tilpasses i forhold til infeksjonsperioder. Utbredelse og forekomst av B. lactucae er svært varierende, men dette er det viktigste patogenet i norske salatfelt på grunn av skadepotensialet ved ukontrollerte epidemier. Andre patogener som anses å være av økonomisk betydning i norsk salatproduksjon er Septoria lactucae, Sclerotinia sclerotiorum, Pythium tracheiphilum, Alternaria spp., Botrytis cinerea og Rhizoctonia solani. Salatbladskimmel opptrer på ulike tidspunkt og steder hvert år, men denne sjukdommen finnes oftest i de mest intensive produksjonsområdene for salat. De uforutsigbare angrepene av B. lactucae kan være en indikasjon på at sporer som kommer inn med luftstrømmer langveisfra er en smittekilde. I tillegg kan variasjonen blant isolater av B. lactucae bidra til økt seleksjon og tap av resistens i salatsorter. Effekten av lys på sporulering ble studert for bedre å forstå hvordan B. lactucae påvirkes av lange dager og korte netter om sommeren i Norge. Vi fant at sporulering styres av en døgnrytme, og at den direkte effekten av lys eller mangel på lys er av mindre betydning enn tidligere antatt. To varslingsmodeller, PlantPlus (PP) og Modell-Analys (MA) har blitt testet i salatfelt på sensommeren i Norge. Begge modellene er brukbare alternativer til faste sprøyteintervaller. Antall behandlinger var litt lavere for PP, mens MA medførte en svak økning i antall behandlinger sammenlignet med 10-dagers intervaller. Kunnskapen som kan trekkes ut av feltforsøkene, i tillegg til fangst av sporer i salatfelt, har gitt oss verdifull informasjon i forhold til mulige forbedringer av MA modellen. Justerte kriterier forbedret presisjonen i MA modellen, og medførte at andel dager med riktig varsling av sporulering økte fra 66 % til 78 %. Disse studiene har bidratt til en bedre forståelse av epidemiologien til B. lactucae og til forbedringer av en eksisterende varslingsmodell. De andre sjukdommene som er påvist i studiet er kanskje ikke like ødeleggende som salatbladskimmel, men er likevel ofte av økonomisk betydning i salatproduksjonen.