Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over livssyklus hos bringebærbille i Norge, basert på Stenseths undersøkelser på 1970-tallet. Deretter gis en oversikt over muligheter for å utvikle overvåking og bekjempelse med mindre bruk av plantevernmidler enn idag: Hvite limfeller, luktstoffer og fremming av de naturlige fiendene (spesielt i jorda). Artikkelen er på norsk.
Sammendrag
I et nytt prosjekt under innsatsområdet økologisk landbruk ved Planteforsk undersøkes forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopp og virus som naturlig fiende til skadedyr i norske frukthager. Ideen er at bruk av nyttemikrober til regulering av skadedyrpopulasjoner vil kunne bli viktig både i økologisk og integrert fruktdyrkning. Videre egner flerårige kulturer som frukt seg meget godt for mikrobiologisk bekjempelse av skadedyr fordi en da har anledning til å utnytte et stabilt og robust økosystem hvor insekt- og middpatogener kan være med på å holde skadedyrpopulasjonene nede. Arbeidet med prosjektet ble startet i februar 2001, og skadedyrene og patogenene vi har konsentrert oss om i 2001 er sopp på kirsebærbladlus (Mysus cerasi) og virus og sopp på liten frostmåler (Operopthera brumata) og bølgefly (Eupsilia transversa). Foreløpige resultater viser at flere insektpatogene sopper fungerer som naturlige fiender for kirsebærbladlus, men at det i 2001 var lite virus å finne i larver av frostmåler og bølgefly. Videre gjøres det i disse dager undersøkelser hvor en sammenlikner forekomsten av insektpatogene sopp i jord fra økologiske kontra konvensjonelle eplehager i Sogn.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Sopp kan infisere og drepe insekter. Disse insektpatogene soppene er ofte små og uanselige, men kan likevel føre til stor dødelighet. Når de opptrer epidemisk gjør de rent bord, og betyr mye for reguleringen av insektpopulasjoner. Sammen med predatorer, insektparasitter og ikke-biologiske faktorer er insektpatogener avgjørende for svingninger i insektpopulasjoner i både naturlige og påvirkede økosystemer. Insektpatogene sopper kan også brukes til bekjempelse av skadeinsekter. Dett er et fascinerende alternativ til kjemisk bekjempelse av skadedyr og naturens egne utspekulerte strategier tas i bruk.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Resultater fra fire potteforsøk rapporteres. Valg av sprøytetid om høsten var viktig for å redusere frøproduksjonen til ugraset. Grønnmassen til mange arter ble redusert ved lave doser av glyfosatpreparater og glufosinat-ammonium. I tillegg til sprøyting, kan frost drepe ugrasplantene. Dersom plantene ble utsatt for frost økte det effekten av sprøyting med glyfosat. Sprøyting før frostperioden ga bedre effekt enn sprøyting etter frysing.
Sammendrag
Frø av knereverumpe, meldestokk, jordrøyk, rødtvetann, balderbrå, tunrapp, stivdylle, vassarve, pengeurt og åkerstemorsblom ble blandet inn i jorda høsten 1993. Høstpløying, vårpløying, høstharving, vårharving og ingen jordarbeiding ble etterlikna med håndredskap og oppspiring i felt ble registrert hvert år til og med høsten 2000. Oppspiring i felt var størst på forsommeren, i pløyde ledd og i andre år etter innblanding av frø i jorda. Frøbanken høsten 1993, 1996 og 1999 ble bestemt ved oppspiringsprosedyre i veksthus. Ingen jordarbeiding eller bare harving førte til flere spiredyktige frø i 9-18 cm jorddyp enn i 0-9 cm jord. Færrest frø var observert i 1996 på vårpløyde ledd og i 1999 på pløyde ledd. Antall spiredyktige frø ble redusert for de fleste arter fra 1993 til 1996, og for alle arter fra 1996 til 1999. Antall spiredyktige frø og oppspiring i felt var stor for tunrapp og pengeurt og liten for knereverumpe, jordrøyk og stivdylle.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Resultater fra to forsøk med ulik jordarbeiding utført i Ås blir rapportert. I det ene forsøket ble ugrasfrø blandet inn i jorda ved start høsten 1993 og deretter ble frøtilførsel forhindret. Jordarbeiding tappet jorda for ugrasfrø og førte til stor oppspiring på ledd pløyd høst eller vår, mens redusert jordarbeiding (høstharving, vårharving, ingen jordarbeiding) hadde flere frø igjen i jorda etter 6 år og totalt mindre oppspiring i perioden 1994-2000 dersom frøformering ble forhindret. I et annet forsøk med fri frøformering i vårkorn var det mer økning fra 1994 til 1999 både i antall oppspirte planter og mengde ugrasfrø i jorda på ledd med redusert jordarbeiding i forhold til pløyde ledd.
Sammendrag
In five long-term field trials with various tillage treatments and plant protection measures winter annual+biennial and perennial weed species increased when tillage was reduced compared to conventional seed-bed preparation by ploughing and harrowing. In some fields monocot species developed most, while in other fields dicots dominated. Both stubble treatment with glyphosate and post-emergence weed control were necessary for sufficient weed control in reduced tillage compared to ploughed plots. The weed seedbank in upper soil layer increased when tillage was reduced. If weeds were controlled, no changes in the seedbank occurred. Weed species with few seeds in soil and mainly vegetative propagation were a problem in reduced tillage.
Sammendrag
Resultater fra 4-5 langvarige feltforsøk i vårkorn med ulik jordarbeiding og plantevern utført i 1993-2000 presenteres. Avlinga ble opprettholdt og ugras bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det ble sprøyta med glyfosat i stubben og med frøugrasmiddel på forsommeren. Ved sein høsting og mye kveke bør glyfosat sprøytes i moden byggåker eller før våronn. Spillkorn (havre) dersom havre var dyrka året før var et problem spesielt på redusert jordarbeiding. Grå øyeflekk kan være et større problem ved høstharving enn ved tradisjonell jordarbeiding, men sjukdommen kan holdes i sjakk enten ved vekstskifte eller soppsprøyting. Havrebladflekk lar seg ikke så lett bekjempe verken med soppmidler eller vekstskifte og kan være et større problem ved direktesåing enn pløying. Redusert jordarbeiding kan føre til økt innhold av Fusarium og mykotoksiner, men klimaforholdene var viktigst for utvikling av disse. Havrebladminerflue og bladlus var mindre vanlig i redusert jordarbeiding enn ved pløying. Nyttedyrfaunaen var noe økt ved redusert jordarbeiding, særlig løpebiller, trolig på grunn av mer ugras.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Several studies conclude that sun-exposed habitats with sufficient supply of dead wood are essential for many saproxylic and mycetophagous beetle species in forests. This has induced Scandinavian foresters to leave artificial tall stumps on clear-cuts in spruce forests.In the present study of Norway spruce forest, habitat preferences during flight were studied for saproxylic and mycetophagous beetles recorded as sporocarp-visitors of Fomitopsis pinicola and Fomes fomentarius, using 690 randomly placed window traps in 69 sites covering three forest types: clear-cuts, young and oldgrowth stands.Many of the sporocarp-visitors showed a strong preference for oldgrowth forest, avoiding clear-cuts and young replantations. By stepwise linear multiple regression, presence of canopy cover appeared as a major factor while variables associated with sporocarps and dead wood were most often secondary in importance. The results indicate that sufficient canopy cover is important for many sporocarp-visiting beetles in Norway spruce forests
Forfattere
Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Haavardsholm Blom Tor Erik BrandrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag