Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.
Populærvitenskapelig – Verknad av hjortebeiting på attlegg og ung eng.
Synnøve Rivedal, Ane Harestad
Sammendrag
Hjortebeiting kan føre til store avlingstap på attlegg og ny eng i område med stort beitepress. Forsøk syner at ein kan miste storparten av avlinga i attleggsåret og rundt 50 % av avlinga første engår. I andre engår er avlingstapet rundt 20%. Det ser ut til at hjorten kan ta vel så stor del av avlinga ved 1. slåtten som ved 2. slåtten.
Sammendrag
Tre felt på næringsfattig torvjord viste ca 30% avlingsnedgang i femte engåret ved økologisk engdyrking. Forsøksfelt på meir næringsrike jordartar klarte i større grad å oppretthelda avlingsnivået og også halda høgre avlingsnivå. Planteanalysar viste lågt kalium- og nitrogeninnhald, og tilleggsgjødsling av kalium og nitrogen gav stor avlingsauke samanlikna med husdyrgjødsel åleine.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra et to årig beiteforsøk med ulike saueraser i gjengroende kulturlandskap på Helgelandskysten i Nordland. Et av målene med forsøkene var å sammenligne tilveksten hos lam av spæl, steigar og gammel norsk spæl ("villsau")ved beiting på gjengroende kulturmark. Hver sauerase ble satt ut på to ulike beiteområder, levendevekt ble registrert ved beitestart og flere ganger i løpet av beiteperioden og tilveksten på dyrene ble beregnet. I tillegg ble ddet foretatt botaniske registreringer ved beitestart og mot beiteslutt.Beitepresset ble vurdert fort løpende gjennom beiteperiodene og justert for å sikre dyrenes næringstilgang og samtidig oppnå ønsket effekt av beitingen på vegetasjonen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det ble prøvd ut forskjellige kjørebelastninger i kombinasjon med forskjellige gjødslingsmengder på ulike jordarter i gras i Bodø.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
To nye sorter, Norstar og Snowy, har blitt utviklet ved Planteforsk Holt i Tromsø. Disse nye sortene kan erstatte den danske sorten Milkanova slik at det blir økonomisk forsvarlig å dyrke kvitkløver også i nord. Norstar har gode overvintringsegenskaper og er en sort som er utviklet for fjellbygder og nordlige strøk. Snowy har større avlingspotensial og er utviklet for lavereliggende strøk av Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. I forsøk ved Planteforsk Holt var det ingen forskjell mellom de to sortene i avling i snitt for fire engår. I år med vanskelige overvintringsforhold vil Norstar være mest avlingssikker i Troms. Snowy har relativt dårlig overvintringsevne i forhold til Norstar. I utsatte vintrer vil den derfor kunne overvintre dårlig og gi dårligere resultat enn Norstar.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
I en forsøksserie med kvitkløversorter til beite lagt i forsøksringer over hele landet, ble de nye kvitkløversortene Norstar og Snowy og to nummersorter prøvd ut i blanding med gras. Sortene ble sammenlignet med den danske sorten Milkanova, og med reint gras. De nye sortene var generelt bedre enn Milkanova over hele landet, også på Vestlandet og på flatbygdene. Snowy er mer storvokst og gir bedre avlinger enn Norstar og bør foretrekkes ved gode overvintringsforhold. Norstar har god overvintring og har vist best potensial i områder med innlandsklima. Kløver-grasblandinger ga avlinger som har lå høyt over avling av reint gras. I et tilsvarende forsøk ved Planteforsk Holt, Tromsø, var avlingene av Snowy høyere enn av Norstar i snitt for 4 engår, mens Milkanova nesten gikk ut. Kløver hadde en positiv effekt på fôrkvalitet, med økt proteininnhold og lavere NDF. Resultatene viser også at kvitkløver har et høyt potensial for nitrogenfiksering med verdier opp mot 9 kg fiksert N per daa og år.
Forfattere
T. Garmo H. Volden Ø. Havrevoll E. Norberg E. Thuen H. Steinshamn Mats Høglind Håvard SteinshamnSammendrag
I artikkelen gis eksempel på variasjon i innholdet av NDF i beitegrøde og hvordan innholdet virker inn på nedbrytningskarakteristikk i vomma bestemt in sacco.