Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
De nye Debioreglene krever større areal og tett liggeunderlag til sau i økologisk drift. Trelemmer i to etasjer (køyesenger) kan være en måte å tilfredsstille kravene på. Et pilotprosjekt viste at eldre søyer som ikke var vant med denne type innredning benyttet seg av køyesengene i svært liten grad. Resultater fra utprøving på 1/2 år gamle livlam som ikke hadde vært oppstallet innendørs før, viste at disse benyttet seg av køyesengene i langt større grad enn hva de voksne søyene gjorde (p
2004
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Dyrking av grønfôrvekstar er aktuelt både i tradisjonell og økologisk drift. Ein bør velje ut den beste jorda til vekstane slik at ein får att for meirarbeid og utgifter til såvarer. Hausta til rett tid kan grønfôrvekstar gje eit fôr med god kvalitet. Grønfôrvekstar kan gje gode avlingar i økologisk drift. I vekstsesongen 2003 hadde Fureneset fagsenter i samarbeid med Pilotprosjekt Økosau og forsøksringane 4 felt i Sogn og Fjordane og Hordaland med utprøvingar av ulike grønfôrvekstar på økologiske sauebruk. I artikkelen konsentrerer ein seg om nokre av desse vekstane.
Sammendrag
Utilstrekkeleg konsentrasjon av kobolt, kopar og sink i fôr til sau og lam frå innmarka kan sikrast ved bruk av mineralblanding om vinteren og i beiteperioden på innmark. Gjødsling med kobolt på eng er vanskeleg dersom pH er høg. Kobolt, kopar og sink vert mindre tilgjengeleg for plantene når pH i jord aukar. Graset inneheld meir mineral på eit tidleg utviklingsstadium, tidlegare slått vil gje auka innhald av mineral i plantene.
Sammendrag
Drift av myrjord krev skånsam behandling av jorda. Køyring på våt og kald jord vil alltid vere skadeleg. På beresvak jord er vi avhengig av at planterøtene dannar den armeringa som er naudsynt for at traktor med reiskap skal flyte. Jordpakking er skadeleg for plantesetnaden, jordfysiske forhold og verkar negativt på avlingsmengd. Ein bør følgjeleg satse på mest mogeleg varig eng, og i regelen nøye seg med to slåttar. På myrjord må ein tenkje på at aksellasta skal vere minst mogeleg og at hjulutrustninga skal vere god. Tilfredstillande drenering er naudsynt for å kunne drive myrareala rasjonelt.
Populærvitenskapelig – Beiting i fjell eller lavland - tilvekst hos lam
Vibeke Lind, Svein Eilertsen
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Sammendrag
I tre beitesesonger fikk sau fra Planteforsk Tjøtta fagsenter beite på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet ved kysten (delvis gjødsla kulturbeite, skogsbeite og øybeite). Det ble foretatt registreringer av ulike faktorer som kunne påvirke tilveksten hos lammene (klima, vegetasjonstype og parasittbelastning). Det ble ikke funnet noen forskjell i parasittbelastning mellom de ulike beiteområder. Det var store variasjoner i klima mellom årene og dette hadde betydning for planteveksten og dermed tilgangen på plantemateriale til dyrene. Forsøkene viste at det over en tre års periode ikke var noen signifikant forskjell i gjennomsnittlig tilvekst hos lam fra fødsel til slakt mellom de ulike beiteområdene. Det ble konkludert med at alle beiteområdene i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite dersom en ønsker å flytte sau fra et rovdyr belastet område til et område, der det ikke finnes store rovdyr.
Populærvitenskapelig – Beiting i fjell eller lavland - tilvekst hos lam
Vibeke Lind, Svein Eilertsen
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Long-term field experiments including short-term leys and permanent swards were conducted from 1968 to 1990 at the southwest coast (Særheim) and in the north of Norway (Svanhovd). The experiments were treated with three defoliation regimes. Results averaged over two years (1984, 1986) on total DM yield, crude protein (CP), crude fibre (CF) and botanical composition are reported. DM yields and content in CF were lower at the northern than at the southwestern site. The DM yields were similar, but the CP content higher in permanent swards compared with leys. The defoliation regimes had no effects on yield levels, but affected fodder quality. Sheep-grazed swards had a higher content in CP and a lower content in CF than cut or cattle-grazed swards at Særheim, whereas CP was highest in cut swards at Svanhovd, with no differences in CF content. Sheep-grazing on permanent swards lead to increased amounts of Lolium perenne in the southwest, while cut swards were dominated by the unsown Agrostis gigántea (Roth). At the northern site, Deschampsia cespitosa (L.) dominated the sheep-grazed swards while Poa pratensis dominated cut or cattle-grazed swards.