Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Til dokument

Sammendrag

I prosjekt OPTIROT samarbeider 26 produsenter, to kjøleteknologiselskaper, en sensorutvikler, en biopesticidutvikler, to emballasjeprodusenter, fire regioner under NLR, Gartnerhallen og fem forskningsinstitutter (Nofima, Sintef, NMBU, Århus universitet og NIBIO) i gjennomføring av undersøkelser for å redusere svinn under lagring av gulrot, kålrot og sellerirot. Sammendrag av arbeidspakkene: i) Optimal gjødsling med bor og kalsium for bedre lagringskvalitet. Det er testet ut 6 ulike metoder /tidspunkter for tildeling av bor. Vi så liten effekt av de ulike metodene og tidspunktene for tildeling av bor til knollselleri (felter LI & ST) og kålrot (felter APP & INN). Symptomene bormangel og brune flekker ses inne i røtten og bedømmes ved deling av roten. I begge kulturer var det stor variasjon mellom felt. For knollselleri var det størst forekomst av brune flekker og lavest andel friske røtter i ST, som hadde lavest Ca/B-forhold i blader, lavest innhold av Zn i blader og røtter og lavest pH. I kålrot var det symptomer på bormangel i begge felt i 2017, sterkest i INN. For begge felt var symptomene sterkest i behandlingr uten tilførsel av B. Andel friske røtter var lavest i INN. Vi anbefaler flere undersøkelser for å konkludere ytterligere....

Sammendrag

Det går mot den beste multesesongen på flere tiår, og det kan vi blant annet takke den kalde og våte våren for, mener forsker Anne Linn Hykkerud ved Norsk Institutt for Bioøkonomi: - Årsaken til det er først og fremst forholdene vi hadde på sensommeren og høsten da vi lagde blomsteranleggene. Vi tror forholdene vi hadde i vår, hvor vi hadde en sen vår med mye snø, gjorde at alt lå klart når snøen endelig smeltet. Insektene og blomstene kommer samtidig, og det gir god pollinering.

Sammendrag

Det går mot den beste multesesongen på flere tiår, og det kan vi blant annet takke den kalde og våte våren for, mener forsker Anne Linn Hykkerud ved Norsk Institutt for Bioøkonomi: - Årsaken til det er først og fremst forholdene vi hadde på sensommeren og høsten da vi lagde blomsteranleggene. Vi tror forholdene vi hadde i vår, hvor vi hadde en sen vår med mye snø, gjorde at alt lå klart når snøen endelig smeltet. Insektene og blomstene kommer samtidig, og det gir god pollinering.