Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad Henrik Brøseth Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Ingrid Helle Søvik Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge ble det i 2020 samlet inn prøver til DNA-analyse med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for tolvte år på rad. Av 1361 innsamlede prøver i 2020, ble 1351 inkludert i den genetiske analysen (850 ekskrementprøver, 489 hårprøver, 10 vevsprøver og 2 urinprøver) og 67 % var positive for brunbjørn. Totalt gav 708 prøver (52 %) en godkjent DNA-profil, og det ble fra disse prøvene påvist 150 ulike brunbjørner; 65 hunnbjørner og 85 hannbjørner. Dette var en økning på 1,4 % (2 individer) sammenlignet med 2019. Dette er det høyeste antallet brunbjørn registrert siden 2011. Forekomsten av brunbjørn var, som i foregående år, hovedsakelig konsentrert i fylkene Troms og Finnmark (66), Innlandet (52) og Trøndelag (29). Av det totale antallet brunbjørner påvist i 2020 var 70 % (105 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en økning i gjenfunn med 4 prosentpoeng i forhold til i fjor. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 112 individer (75 %). Basert på prøver fra påviste hunnbjørner ble det estimert 8,5 ynglinger i Norge i 2020. Dette er det høyeste estimatet på antall ynglinger siden overvå-kingen startet i 2009. De estimerte ynglingene i 2020 fordeler seg med 3,1 i rovviltregion 5 (Inn-landet), 2,9 i region 6 (Trøndelag) og 2,5 i region 8 (Troms og Finnmark).
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dead greens in spring due to winterkill is common on Nordic golf courses. The objective of this research was to evaluate drop seeding, spike seeding and slit seeding of creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.‘007’) and rough bluegrass (Poa trivialis L.) in comparison with an unseeded control treatment for reestablishment of annual bluegrass (Poa annua L.) putting greens after winterkill. Three trials were conducted on golf courses in Central Sweden (60–61° N, 15–16° E 70–170 m a.s.l.); two in 2017 with soil temperatures varying from 6 to 16 °C during the trial period, and one in 2018 with temperatures varying from 13 to 26 °C. On average for the three trials, turfgrass coverage 4 and 6 wk after seeding was better with spike seeding or slit seeding than with drop seeding which was not different from the unseeded control. Creeping bent grass and rough bluegrass coverage did not differ on average for three trials but slit seeded rough bluegrass had better coverage after 4 wk than any of the other treatments on average for the two trials in 2017. Together with the evaluation of seed mixtures in the SCANGREEN program, this research shows that slit seeding of rough bluegrass can be recommended for faster recovery of winterkilled annual bluegrass greens in central and northern parts of the Nordic countries. Rough bluegrass can either be seeded alone to enable faster golf course opening, or it can be seeded in mixture with creeping bentgrass as part of a long-term strategy to replace annual bluegrass with creeping bentgrass.
Forfattere
Mette Thomsen Tor J. Johansen Eldrid Lein Molteberg Anne-Berit Wold Arne Hermansen Anne-Kristin Løes Hugh RileySammendrag
Several factors may define storability in root crops. In the following paper, preliminary results are presented from two experiments performed to test factors affecting storage quality of carrot. The study have focused on 1) soil loosening/soil compaction and 2) different cultivars of carrot and root age considered by the length of the growing period. The results so far indicate that the soil compaction had few effects on storability of carrot, but did seem to negatively affect the length of the carrot. Soil loosening reduced the occurrence of liquorice rot caused by Mycocentrospora acerina. Large differences were found in storability between the ten tested carrot cultivars and length of growing period tended to be negatively correlated to storability. We conclude that a number of precautions in carrot production may increase storability and thus economic performance.
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag