Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Adam O'TooleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forskningsrapport – Summary Update 2021 for Policymakers
P.W. Barnes, J.F. Bornman, K.K. Pandey, ...
Forfattere
P.W. Barnes J.F. Bornman K.K. Pandey G.H. Bernhard R.E. Neale S.A. Robinson P.J. Neale R.G. Zepp S. Madronich C.C. White M.P.S. Andersen A.L. Andrady P.J. Aucamp A.F. Bais A.T. Banaszak M. Berwick L.S. Bruckman S.N. Byrne Bente Føreid D.-P. Häder A.M. Heikkilä L.M. Hollestein W.-C. Hou S. Hylander M.A.K. Jansen A.R. Klekociuk J.B. Liley J. Longstreth R.M. Lucas J. Martinez-Abaigar R.L. McKenzie K. McNeill C.M. Olsen R. Ossola N.D. Paul L.E. Rhodes T.M. Robson K.C. Rose T. Schikowski K.R. Solomon B. Sulzberger J.E. Ukpebor Q.-W. Wang S.-Å. Wängberg C.E. Williamson S.R. Wilson S. Yazar A.R. Young L. Zhu M. ZhuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kamilla Skaalsveen John Ingar Øverland Marianne Bechmann Marie Uhlen Maurset Valborg Kvakkestad Julie Wiik Ingvild Evju Hanna Næss HolmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lena Wohlgemuth Pasi Rautio Bernd Ahrends Alexander Russ Lars Vesterdal Peter Waldner Volkmar Timmermann Nadine Eickenscheidt Alfred Fürst Martin Greve Peter Roskams Anne Thimonier Manuel Nicolas Anna Kowalska Morten Ingerslev Päivi Merilä Sue Benham Carmen Iacoban Günter Hoch Christine Alewell Martin JiskraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kaia SlågedalSammendrag
Nytt regelverk for økologisk landbruk blir fra 2022 gjeldende i Norge via EØS-avtalen. Da blir det forbud mot å dyrke økologiske grønnsaker i avgrensa medium, med mindre plantene selges i potte til forbruker. Uavgrensa medium betyr at det ikke skal være tett skille mellom dyrkingsmediet og den naturlige, stedlige grunnen. Dyrking i bakken er ikke vanlig blant større økologiske veksthusprodusenter i Norge, men det er flere småskala produsenter som dyrker på denne måten. De aller fleste større produsentene dyrker i sekk, og er skeptiske til den nye regelen. De skjønner ikke helt poenget med den, eller at det skal være mer bærekraftig å dyrke i uavgrensa medium. De er redd for lavere avlinger, mer sykdom og mindre lønnsomhet. Det er lite erfaring med dyrking i bakken i stor skala i Norge. Erfaringer fra Norge og utlandet, blant anna Sverige, viser at det er mulig å dyrke i bakken, men det krever tilpasninger av dyrkingsopplegget. Jorda det skal dyrkes i må forbedres ved tilsetting av mye organisk materiale, som kompost eller husdyrgjødsel, og også strukturmateriale, som bark eller biokull. Vanning og gjødsling blir annerledes og vanskeligere å styre helt presist. Når det kommer til jorda/dyrkingsmediet må man tenke mer langsiktig, med tanke på næringsbalanse, jordhelse og mikroliv i jorda. Man kan ikke enkelt fjerne dyrkingsmediet og erstatte det med nytt og friskt medium, slik som man gjør ved dyrking i sekker eller matter. pH-en i jorda har ofte en tendens til å stige ved bruk av kompost og organisk gjødsel, som kan føre til ubalanse i tilgjengeligheten av næringsstoffer. Over tid kan visse næringsstoffer og salt hope seg opp i jorda. Avlinga vil som regel være lavere ved dyrking i bakken enn ved dyrking i avgrensa medium, som har vist seg å gi nesten like stor avling som konvensjonell dyrking (Verheul 2005).
Forfattere
Jane Uhd Jepsen James David Mervyn Speed Gunnar Austrheim Graciela Rusch Tanja Kofod Petersen Johan Asplund Jarle W. Bjerke Anne Elisabeth Bjune Nina Elisabeth Eide Ivar Herfindal Rolf Anker Ims Markus Fjellstad Israelsen Jutta Kapfer Anders Lorentzen Kolstad Jenni Nordén Brett Sandercock Jenny Stien Ole Einar Ellingbø Tveito Nigel YoccozSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Joyce Machado Nunes Romeiro Tron Haakon Eid Clara Antón-Fernández Annika Kangas Erik TrømborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yeqing Li Xingru Yang Mingyu Zhu Liming Dong Hao Jiang Quan Xu Hongjun Zhou Yongming Han Lu Feng Chengfei LiSammendrag
The amount of lignocellulose biomass and sludge is enormous, so it is of great significance to find a treatment combining the two substances. Co-hydrothermal carbonization (Co-HTC) has emerged as an efficient approach to dispose sludge. However, the improvement of sludge upgrading and combustion performance remains an important challenge during the Co-HTC of sludge. In this work, the Co-HTC of sludge and Fenton's reagent at different mixing ratios was proposed to achieve sludge reduction. Moreover, the addition of two kinds of biomass improved the adsorption capacity and combustion performance of hydrochars. When sludge and sawdust were the Co-HTC at the mass ratio of 1:3, the liquid phase Pb concentration decreased notably to 18.06%. Furthermore, the adsorption capacity of hydrochars was further improved by modification, which was in accordance with pseudo-second-order kinetics. Particularly, the hydrochars derived from the Co-HTC had higher heating value (HHV) and could be used as a clean fuel. This study proposed a new technical route of combining the HTC with Fenton's reagent and lignocellulose biomass, which could be served as a cleaner and eco-friendly treatment of sludge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag