Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. ErstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Etter avsluttet registreringer av den årlige takseringen av skogens vitalitet ble førti flater som var taksert av fire tilfeldig valgte observatører, retaksert av kontrollør. Kontrolltaksten bidrar til å dokumentere kvaliteten på feltarbeidet, avdekke uklarheter i feltinstruksen, og den er et ledd i å kalibrere feltpersonellets vurderinger. Observatørene har lavere gjennomsnittlig kronetetthet for trær og flatemiddel for gran sammenlignet med kontrollør, men det er motsatt for furu og bjørk. En observatør har fastsatt kronetettheten signifikant forskjellig fra kontrolløren for alle treslagene. Hver observatør kan ha en individuell standard som de bedømmer trærne etter. Både observatør og kontrollør benytter hele skalaen i bedømmelse av kronefarge. Kontrolløren benytter fargeklasser med sterkere intensitet for alle treslag sammenlignet med verdiene til observatørene. Begge bruker få fargeklasser i bedømmelse av bjørk. Kontrolløren oppsøker flatene på et senere tidspunkt enn observatørene og den naturlige variasjonen i gulfarge som foregår gjennom vekstsesongen, kan sannsynligvis forklare en stor del av forskjellene. Generelt er det registrert relativt få skader på artene.
Rapport – Landsrepresentativ overvåking av skogens vitalitet i Norge 1989-1999: Statistikk
Gro Hylen
Forfattere
Gro HylenSammendrag
NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over vitaliteten til bar- og lauvtrær i hele landets skogareal for 1999 samt utviklingstendenser over tid. I 1999 er kronetetthet og kronefarge registrert på 9767 trær som er fordelt på 929 flater. Resultatene i 1999 viser en økning i kronetetthet på 1,2%-poeng fra 1998 til 1999 for gran som nå har kronetetthet 80,6%. Kronetettheten for furu har økt med 1,1%-poeng til 82,4%, mens det var ingen forandring for bjørk (74%). Gjennomsnittlig kronetetthet for alle undersøkte trær av gran og furu har samlet sett vist en nedadgående tendens fra 1989 til 1997. Med økning ikronetetthet både i 1998 og 1999 synes den negative utviklingen å være brutt. Andelen grantrær med misfarging var relativt stabil fram til 1995, mens den de siste fire årene har vært større og varierende. Andelen av grantrær med misfarging var i 1999 19,1% mot 23,3 % i 1998, og for furu er tallet 4% mot 4,9% i 1998. Det er hovedsakelig eldre trær som er registrert med gulfarge. For bjørk var det ingen forandringer i andelen trær med misfarging i 1999 sammenlignet med 1998.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. Riley S Selnes P.O. LindemarkSammendrag
Årets resultater fra fem forsøk på Kise (lettleire) og tre forsøk på Øsaker (stiv leire) er presentert og sammenlignet med tidligere års erfaring. Årets resultater viste til dels negativ virkning av redusert jordarbeiding. Dette ble tolket som utslag av den kalde og fuktige for sommeren i 1999.
Sammendrag
Arikkelen inneholder avlingsresultater og lønnsomhetsberegninger fra forsøk med lavintensiv kornproduksjon i årene 1995-1999. To sorter, tre nitrogengjødslingstrinn og tre såmengder inngår i forsøkene.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Skaffe til veie erfaringer og gi svar på spørsmål omkring lett høstharving i kornområdene på Østlandet. Finne ut om lett høstharving i visse sammenhenger kan gi mer miljøvennlig drift, akseptable avlingen og mindre problem med halmen enn overvintring i stubbåker
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Tidligpoteter blir i Norge ofte gjødslet med større N-mengder enn det som brukes til sein potet. Dette er en praksis som medfører stor risiko for N-tap til miljøet og som kan gi nypoteter med lavt tørrstoffinnhold. Resultatene som er presentert her gir grunnlag for å redusere N-gjødselmengden, og viser at delt gjødsling til tidligpotet er unødvendig. Strategier drøftes for å ta hånd om restmengdene av nitrogen i jorda etter høsting.