Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen advarer mot at for store såmengder eller for kraftig gjødsling til vårhvete eller vårbygg som dekkvekst kan føre til sein blomstring, usikker frøhøsting og dårlig spireevne ved frøavl av rødkløver. Det gis også eksempler på at spireevnen av rødkløver kan bedres ved å skille ut de minste frøene på skakebordet
Forfattere
I. Lofstrom Vegard Gundersen Bernt-Håvard Øyen B.B. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnlaug Røthe Åse VøllestadSammendrag
Dyrkingsveiledning for flerårige og ettårige urter i nord.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Artikkelen omtaler utmarksbeite i Norge, og særlig i Nord-Norge, og har eksempler fra et beiteprosjekt 1998-2000. Tørrstoffproduksjon og beiteverdi på ulike vegetasjonstyper og ved ulike beiteregimer med storfe og sau berøres.
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Steinmel fra pukkverk, overskuddsjord og slam fra renseanlegg er brukt til å lage jordblandinger til grøntanlegg. Det er gjennomført forsøk jordblandinger basert på to typer steinmel (Vinterbro og Hanekleiva) og to typer jord (Steinskogen og Hanekleiva). Forsøkene er gjennomført i plasthus. Det var bedre vekst i blandinger av sur skogsjord (Steinskogen) og steinmel fra Vinterbro enn i blandinger av svakt alkalisk skogsjord (Hanekleiva) og steinmel fra Hanekleiva. Best vekst ble oppnådd med 2 deler jord fra Steinskogen og 1 del steinmel fra Vinterbro, mens like deler av jord og steinmel fra de samme stedene også ga godt resultat. Jordblanding med like deler av sur skogsjord (Steinskogen) og steinmel (Vinterbro) hadde stort luftfylt porevolum og god vannlagringsevne, og ble vurdert å ha gode egenskaper for bruk til grøntanlegg. Innblanding av kalkrikt VEAS-slam ga pH i området 7,4-8,1 i jordblandingene. Blanding av sur skogsjord med steinmel ga også pH over 7 uten innblanding av slam. Selv om det i raigras ble oppnådd stigende vekst av raigras opp til 25 vol. % slaminnblanding, viste forsøkene med raigras og ulike grøntanleggsplanter at 10 vol. % VEAS-slam ga tilstrekkelige mengder nitrogen i forhold til normalt planteopptak. Surjordsvekster som sølvvier og vanlig bjørk trivdes dårlig i disse jordblandingene med høy pH, mens arter som rynkerose, buskmure, svartsurbær og junisøtmispel hadde god vekst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Vinterettårige, toårige og flerårige ugrasarter og havre spillkorn økte ved redusert jord-arbeiding. En kombinasjon av sprøyting med frøugrasmiddel og glyfosat ga under normale forhold god ugrasbekjemping ved redusert jordarbeiding.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Kulturhistorien og sentral litteratur knyttet til Abies grandis i Norge er beskrevet. Produksjonsoversikter for treslaget er fremlagt.