Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten drøfter norsk RÅK-industri langs tre hovedlinjer; først hvor stor betydning RÅK-produksjonen har for norsk økonomi, dernest hvordan RÅK-industrien er sammensatt og hvor konkurranseutsatt den er, og til sist hvilke tilpasningsstrategier som norske RÅK-bedrifter velger. RÅK-industrien utgjør en betydelig del av norsk næringsmiddelindustri. Vi har anslått årlig omsetning til 12,4 milliarder kroner dersom øl og mineralvann holdes utenfor, og 21,2 milliarder når denne varegruppen inkluderes. RÅK-produktene utgjør 30 % av den samlede omsetningen av nærings- og nytelsesmidler (inkludert øl og mineralvann) i Norge. Videre har vi dokumentert at norsk RÅK-industri er av stor betydning for norsk landbruksproduksjon. Vi har bl.a. beregnet at norsk RÅK-industri avtar om lag 15 % av norsk melkeproduksjon, 9 % av samlet eggproduksjon og 10 % av frukt og bærproduksjonen. Norsk RÅK-industri er svært sammensatt mht. størrelse, produksjonsmetoder, råvareforbruk og råvareintensitet. Bedriftene har ulike forutsetninger for å erverve varige konkurransefordeler, og må velge ulike konkurransestrategier. Vår rapport gir ikke et utfyllende bilde av mangfoldet. Vi har konsentrert oss om råvareintensitet som en indikator på bedriftenes følsomhet for endringer i relative råvarepriser. Produkter hvor råvarekostnadene utgjør en stor andel av totale kostnader kan sier å være mer utsatt for endringer i RÅK-ordningen enn produkter hvor råvarekostnadene utgjør en mindre del. Vi fant betydelig variasjon i råvareintensitet mellom ulike RÅK-produktgrupper. Margarin m/smør, drikkevarer av melk, iskrem samt pizza er mest eksponert for endringer i RÅK-regimet. Sauser, supper, sjokolade og sukkervarer befinner seg på den andre enden av skalaen, og er altså isolert sett minst eksponert for endringer i RÅK-ordningen. De fleste av disse produktene har til felles at de selges til forbruker i små enheter, og at merkevareprofilen har stor betydning. Variasjonen i råvareintensitet gir nyttig informasjon, men er likevel utilstrekkelig i en diskusjon om RÅK-produktenes konkurransestyrke. En viktig innsikt fra strategilitteraturen er at bedriftenes evne til å skaffe seg varige konkurransefordeler er et resultat av både bedriftsinterne forhold (ikke minst kjernekompetanse) og eksterne forhold (faktiske muligheter og trusler på bedriftenes konkurransearena). I den siste delen av rapporten illustrerer vi variasjonsbredden i norsk RÅK-industri ved å gå nærmere inn på tre viktige grupper av RÅK-produkter; pizza, bakervarer og sjokolade/sukkervarer.
Redaktører
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn G. AndersenSammendrag
NILFs kontokodeplan for landbruksregskap er en bransjekontokodeplan tilpasset NORSK STANDARD NS 4102 Ramme for kontokoder og regnskapsoppstilling fra 1998 og dekker konteringsbehovet for landbruksforetak med begrenset regnskapsplikt. Kontokodeplanen er utarbeidet som en kontokodeplan for skatteregnskap slik at det for de enkelte kontokoder og underkontokoder er angitt tilhørende postnumre i Næringsoppgave 1 for næringsdrivende med begrenset regnskapsplikt (RF-1175). En kontokodeplan kan gjøres generell slik at underkontokoder og delvis kontokoder kan defineres etter behov, eller den kan gjøres spesiell slik at en rekke underkontokoder er definert uten at de er aktuelle i det spesielle regnskapet. For et melkeproduksjonsbruk er det for eksempel ikke behov for de fleste av de kontokoder og underkontokoder som omfatter planteproduksjon eller andre dyreslag enn storfe. NILF har valgt å gjøre kontoplanen spesiell slik at for eksempel salgsinntekter for slakt av storfe og slakt av gris skal konteres på ulike underkontokoder. At kontoplanen er spesiell både forenkler eventuelt bokettersyn, letter overgangen til driftsregnskap og forenkler muligheten til å sammenligne regnskap fra ulike bruk. Ulempen med en spesiell kontokodeplan, er at planen blir voluminøs og at det blir flere kontokoder og underkontokoder å holde rede på.
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Helt tilbake til 1700-tallet har planteprodusenter brukt kopper ved bekjempelse av plantesykdommer. Mange av kopperpreparatene er byttet ut med mer effektive midler, men fortsatt kan kopper være en aktuell del av ulike bekjempelsesstrategier
Forfattere
S. Abrahamsen Ragnar EltunSammendrag
Arter og sorter av korn med og uten innblanding med erter, er blitt sammenlignet i tre år under økologiske vekstbetingelser for tidlig høsting til krossensilering. Forsøkene har i hovedsak blitt utført i områder med stor husdyrtetthet og begrenset veksttid, hvor det er ønskelig med økt dyrking av økologisk korn til egne husdyr. Havre har gitt større avlingsmengde enn bygg på gårder med ensidig planteproduksjon. Erter i samdyrking med korn gir økt avling på disse gårdene sammenlignet med korn dyrket i reinbestand. På gårder med husdyrhold var det ingen avlingsforskjeller mellom havre og bygg i reinbestand eller i samdyrking med erter. Erteinnslaget i avlinga ved samdyrking av korn og erter ble mindre på disse gårdene enn på gårder med rein planteproduksjon. Samdyrking av korn og erter førte til høyere vanninnhold i avlinga og mer legde ved høsting. Erter er en viktig kilde for å øke både proteininnholdet og energikonsentrasjonen i kraftfôret.
Forfattere
S. Abrahamsen Lasse Weiseth Ragnar EltunSammendrag
Korn og erter for tidlig høsting til krossingVed dyrking av økologisk korn ved god næringstilgang konkurrerer bygg godt avlingsmessig med havre. Under slike forhold vil erter i samdyrking med korn gi mindre andel erter i avlinga og mindre positiv avlingseffekt enn ved dyrking ved lavere næringstilgang. På jord med lav næringstilstand vil erter i lag med kornet gi større avling enn korn dyrket i reinbestand.
Forfattere
Roar Haug Gunnlaug RøtheSammendrag
Artikkelen omhandler råd for dyrking av korn til krossing i nord med hovedtema krav til dyrkigssted, gjødsling, valg av sorter, plantevern, høsting, vasling og konservering og utfôring og fôrverdi
Forfattere
David Wei Zheng Petter Nilsen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag