Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Dormancy and flowering responses of the strawberry cultivars Korona and Elsanta have been studied in controlled environments. After short day (SD) floral induction for 5 weeks at temperatures ranging from 9 to 27°C, long photoperiods only were required for optimal leaf and inflorescence growth and development at 18°C, with no additional effect of chilling. However, with extended SD treatment for 10 or 15 weeks at 15°C the plants entered the usual semi-dormant state typical for strawberry plants in late autumn, and subsequent long day (LD) conditions could not fully reverse the restrained growth habit. Extended SD treatment at 6°C did not bring about this dormant state, indicating that the dormancy-inducing effect of SD is continuously nullified by such low temperature. When SD induced plants were forced under continued SD conditions, leaf and inflorescence growth were strongly restrained even in plants that had been chilled for up to 6 weeks. The restrained plant growth habit attained in SD, proved not to be a reliable indicator of the dormant state of the plants as it occurred also at low temperature. Floral induction in `Korona" and `Elsanta" was shown to have an obligatory SD requirement at temperatures ranging from 9 to 21°C, while SD floral induction was marginal at 27°C. The floral inducing effect of SD was also strongly reduced at temperatures below 9°C. Application of these findings for multiple cropping of inherently single-cropping strawberry cultivars in winter season greenhouse production systems is discussed.
Forfattere
Hege HovdSammendrag
I områder med storskalalandbruk er de udyrka sonene langs eng- og åkerkanter viktige leveområder for mange ville planter og dyr. Imidlertid har antallet kantsoner blitt sterkt redusert i mange slike områder de siste tiåra. Dette studiet er gjennomført i et intensiv dyrka jordbrukslandskap i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Det beskriver floraen i to hovedtyper kantsoner: mellom to oppdyrka arealer (eiendomsgrenser) og mellom oppdyrka arealer og veg (vegkanter). Effekter av skjøtsel og ulike økologiske faktorer på kantsonefloraen er identifisert. I tillegg er det undersøkt om mangfoldet av plantearter i eksisterende eng kan økes ved å skape nye kantsoner. Eiendomsgrensene og vegkantene var veldig ulike med hensyn til sammensetning og antall plantearter på grunn av ulike økologiske forhold og ulik kantskjøtsel. De fleste vegkantene ble slått hvert år, mens eiendomsgrensene var uslåtte. Eiendomsgrensene var ofte dominert av noen få høytvoksende generalister og inneholdt busker og trær. I vegkantene vokste lave og ofte lite konkurransedyktige plantearter, blant anna flere som er vanlige i tradisjonelt drevne semi-naturlige enger. Seks av de undersøkte økologiske og skjøtselmessige faktorene på virka kantsonefloraen: tykkelsen av strøsjiktet, kantens bredde og helning, fuktighetsgraden samt produksjonstypen på tilgrensende areal (Gras eller korn) i undersøkelsesåret og i tidligere år. I nyskapte og uslåtte kantsoner ble vegetasjonen raskt dominert av kveke (Elymus repens). Nyskapte kantsoner som ble slått hvert år ble kolonisert av flere nye plantearter, men de fleste artene var generalister eller trær. Innsåing av gras og urter i de nye kantsonene førte til et høgere antall flerårige, konkurransesvake urter og økte mangfoldet av plantearter i stripene sammenligna med enga rundt. I studieområdet er flere av kantsonene i ferd med å gro igjen på grunn av manglende bruk eller skjøtsel. I forhold til lokalt biologisk mangfold er det derfor viktigst å ta vare på de kantsonene som fremdeles er lysåpne med lavtvoksende vegetasjon. De kan fungere som habitat for lysavhengige og konkurransesvake engplantearter som i dag er i tilbakegang på grunn av mangel på tilgjengelige leveområder. Å skape nye habitater for slike arter er vanskelig i dette området på grunn av svært fruktbar jord. Det gjør det spesielt viktig å ta vare på de artsrike kantsonene som fremdeles finnes. I denne sammenhengen er vegkantene de mest verdifulle habitatene i dag. Jevnlig skjøtsel, f.eks. slått, er nødvendig for å ta vare på mangfoldet av planter i vegkantene.
Sammendrag
The growth and development of frost tolerance (LT50) of four cultivars of timothy and four of perennial ryegrass was followed from autumn to spring at Holt (69º N) and Særheim (58º N). The plants were grown in pots placed close together in the field to simulate sward conditions. Most cultivars achieved a higher level of frost hardiness at Særheim than at Holt. The exception is `Engmo" timothy that achieved similar frost tolerance at both locations, and `Riikka" perennial ryegrass that reached higher frost tolerance at Holt. At Holt, all cultivars of both species showed their maximum frost tolerance in January. At Særheim, all ryegrass cultivars showed their highest frost tolerance in January, whereas all timothy cultivars showed their maximum in March. Substantial dehardening occurred from January onwards at Holt, and from March onwards at Særheim. Partial ice encasement in the pots at Holt can probably explain, to a large degree, the rapid loss of frost tolerance from January to March. There was a much larger loss of tillers during winter at Holt compared to Særheim, and in perennial ryegrass compared to timothy. The data will be used in the development of a simulation model for grass overwintering. A major challenge in the modelling seem to be the interaction between ice encasement and frost hardiness: on one hand, frost hardiness and ice encasement tolerance are often positively correlated; on the other hand, ice encasement can severely reduce frost hardiness.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Christer MagnussonSammendrag
Cereal cyst nematodes, Heterodera spp. are known world-wide as parasites of cereals and grasses. Surveys of cereals in Norway have revealed that nematodes belonging to the H. avenae complex occur throughout the country, and that H. avenae (oat cyst nematode) is the most common species followed by H. filipjevi (rye cyst nematode). H. avenae and H. filipjevi are of economic importance in Scandinavia. H. avenae has two common pathotypes, Ha 11 and Ha 12. Work in Sweden, however, has detected the three additional pathotypes H. avenae- Knislinge, H. avenae- Ringsåsen and H. avenae- Våxtorp. These pathotypes were detected also in the Norwegian surveys. In Sweden H. filipjevi has two pathotypes, "East" and "West". In Norway, only the pathotype "West" has been detected so far. Nematode management practices must be based on the knowledge of the population dynamics, the population density required to cause economic damage, and the measures capable of reducing or keeping the population density below the threshold for economic damage. Crop rotation and the use of cultivars with resistance are important measures for controlling cereal cyst nematodes. For several years it has been known that resistance to cereal cyst nematodes may be found in some commercial cultivars, although no conscious breeding for resistance has been attempted. In 2004 and 2005 a majority of cereal cultivars on the Norwegian market were tested for susceptibility/resistance towards H. avenae pathotype Ha 11, H. avenae pathotype "Våxtorp" and H. filipjevi pathotype "West" The test program included 30 cultivars of barley, 23 cultivars of oats and 6 cultivars of summer wheat. The objective of this work was to increase our knowledge on cultivar selection for farmers. Resistance against Ha11 was found in 5 barley, 3 oat cultivars and in 1 wheat cultivar. Resistance against H. avenae pathotype "Våxtorp" was not present in barley, but 4 oat cultivars, and 1 wheat cultivar were resistant. For H. filipjevi "West" resistance was not detected in wheat, but in 6 barley and 13 oat cultivars. In Norway management systems based on careful nematode identification and good knowledge on appropriate resistant cultivars are in operation. Resistant barley is generally recommended when nematode populations are high due to its high tolerance compared to resistant oats. Farmers implementing this program have reported increased cereal yields on the average of 1000 kg /ha. It has been calculated that by implementing this program in full the county of Vestfold could make an economic gain of 800 000 " annually.
Forfattere
Samson Øpstad Even ØverbøSammendrag
Jordsmonnet er grunnlaget for livet på landjorda, og den viktigaste ressursen for landbruket. Det er veksestaden for dei plantene vi nyttar til mat, fôr og fiber, det er levestad for eit uttal organismar, eit historisk arkiv, kjelde til masse- og grunnvassuttak, byggegrunn og reinseverk. Då må vi ha lov til å stilla oss spørsmål om vi tek godt nok vare på eins slik livsviktig ressurs. Driv vi jordbruksareala på ein måte som tekgodt nok omsyn til jordsmonnet og kva som skal til for at det skal vera gode vilkår for planteproduksjon og god nyttegrad av den plantenæringa som vert tilført. Desse spørsmåla må sjåast i samanheng med at vi har bak oss nokre tiår der det har vore tært på jordkapitalen og gjort lite for å halda vedlike og betra dreneringstilstanden.
Forfattere
Richard Meadow Annette Folkedal SchjøllSammendrag
Bekjempelsesmidler som har vært brukt mot kålfluene i mange tiår vil nå forsvinne fra markedet. Dette har medført en kjempeutfordring i å finne nye metoder og midler for kålfluebekjempelsen. Et prosjekt ble startet opp i 2004 ved Planteforsk (nå Bioforsk) og Landbrukets forsøksringer (LFR) for å utforske flere metoder for bekjempelse, inkludert nye skadedyrmidler, i de viktigste kålvekstene som dyrkes i Norge. I tillegg er det i 2005 startet et prosjekt som er eid av Norges Gartnerforbund som tar opp samme problematikk, men som kun er rettet mot kålrotproduksjon. Resultatene så langt er presentert.
Sammendrag
Vi har observert et generelt lavt innhold av svovel i engvekster på økologiske gårder i Norge. Til tross for dette er avlingene mange steder gode, og svovelgjødsling har bare i liten grad økt avling, biologisk nitrogenfiksering, protein- og svovelinnhold i engvekster.
Sammendrag
Endringer i jordas moldinnhold er presentert for en 250 daa forsningsstasjon, basert på målinger i 1952, 1976, 1986 og 2002, og for 291 åpenåkerskifer i sørøst Norge, som ble samplet omkring 1991 og igjen i 2001. Store nedganger ble funnet på forskningsstasjonen, spesielt på jord som hadde et høyt moldinnhold opprinnelig. Nedgangen mellom 1952 og 1976 hadde trolig delvis sammenheng med økt pløyedybde og grøfting, mens nedgangen de senere årene kan delvis være forårsaket av klimaendringer. Nedganger ble også funnet etter 1990 i de fleste av åpenåkerdistriktene, også her proporsjonalt med det opprinnelige moldnivået. Ingen enkel forklaring ble funnet, men andelen av høstjordarbeiding og av radkulturer kan begge være involvert. Det var en midlere relativ nedgang på ca.1% pr. år i forhold til det opprinnelige nivået, både på forskningsstasjonen og i åpenåkerdistriktene. Det kunne dessuten se ut til at den relative årlige nedgangen var omkring en tidel av det opprinnelige prosentnivået. Disse alternativene tyder på at jord med hhv. 4%, 6% og 10% moldinnhold idag, kan komme på et mulig "kritisk lavt" nivå av 3%, om hhv.30-80, 70-165 og 120-230 år fra idag.
Forfattere
Kåre Rapp Gunnlaug Røthe Christian Uhlig Ivar SchjelderupSammendrag
Modern human activities, as power plant building, mineral exploitation and military exercises, increasingly damage landscapes in Northern regions. Correspondingly to the increasing extent of Northern ecosystem disturbance there is a greater than ever need for appropriate plant material and restoration methods. This paper summarizes fifteen years of plant breeding and practical restoration efforts in Northern Norway. The work started in 1992 by collecting twenty-one different plant species, including a total of sixteen graminoids, one herbal and four lignose species. The majority of selected plant species were propagated of seeds, except for Salix sp. and Poa alpine, which were propagated vegetative. Since the year 2000 seven selected populations of graminoids, including Festuca ovina, F. rubra, Poa pratensis, Deschamsia cespitosa and Alopecurus pratensis are seed produced in Alta (69° N). Seeds produced in Alta are recently used in restoration projects in Finnmark and Troms County and first results from these sites will be presented. Furthermore, seeds produced in Alta will soon be available for commercial use.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Soil erosion control mats generally prevent erosion and enhance soil physical conditions for plant growth. However, commonly used mat materials as coconut fiber and synthetic fabrics are naturally poor in plant nutrients and thus do not improve soil chemical properties. The main aim of this paper is to propose alternative materials for the production of erosion control mats, which mutually improves soil physical and chemical properties. Theoretically, the perfect material for soil erosion control mats combines all essential physical properties, e.g. physical stability, together with beneficial biological and chemical properties, like adequate bio-degradability and plant nutrient release. Furthermore, mat material, which promote soil organic matter (SOM) enrichment and thus soil development, would be favourable. From the economically and practically point of view, mat material should be cheap, available and workable. According to a literature review and practical experiences organic material derived from Epilobium angustifolium (fireweed) fulfil several of the above listed requirements. Furthermore, fireweed widely appears in early successional phases within several boreal and temperate vegetation types, and can consequently be considered a natural component for revegetation and soil development of these ecosystems. So far no allelopathic effects of its plant residues have been reported. Additionally benefits by using fireweed for the production of soil erosion control mats may derive from its ability to effectively disperse vegetative and generatively. Root cuttings as small as 2.5 x 1.5 mm were capable of producing adventitious buds and single plants might yield as many as 80,000 seeds per year with a germination rate of up to 100 % (Jobidon 1986 and literature within). Thus, the use of entire fireweed plants, including roots and matured seeds for the production of soil erosion control mats may indirectly support revegetation efforts of disturbed sites. According to Broderick (1990) and Mitich (1999) fireweed may prove to be a good species for artificial revegetation and land rehabilitation projects.