Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Mange av de gamle sortene er forsvunnet for godt, men en del av dem er bevart som Nordisk genbank eller som levende planter i sortssamlinger i offentlig eller privat regi. De gamle sortene er vår felles plantearv og de har egenskaper som kan komme til nytte. Foredling av nye sorter for framtidas landbruk er avhengig av at gener for ønskede egenskaper finnes Vår mat, vår medisin og mange andre produkter vi vil bruke i framtidabasere seg genressurser som ikke brukes i dag. Derfor ønsker alle land å bevare denne plantearven, og mange har i ulike internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seggjøre nettopp det. I Norge er Norsk genressurssenter opprettet for å bidra til dette.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Miljøforholdene i kulturlag i to jordprofiler ved Nedre Langgate 18, Tønsberg ble undersøkt og bevaringsforholdene karakterisert. Vurderingene er basert på laboratorieanalyser av tolv jordprøver fra fire prøvetakingshull. Det ble målt grunnleggende fysikalske og kjemiske parameter, samt redokssensitive forbindelser. Vurderingen for de prøvetatte lagene viser at bevaringsforholdene er gode i prøvetakingshull d som ligger nærmest kaia. I profilet fra prøvetakingshull c, e og f som ligger i noe større avstand fra kaia, er bevaringsforholdene middels i de høyereliggende lag og gode i dypereliggende lag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Miljøforholdene i kulturlag i 4 jordprofiler ved St. Jørgensveita, Trondheim ble undersøkt og bevaringsforholdene karakterisert. Vurderingene er basert på laboratorieanalyser av 28 jordprøver. Det ble målt grunnleggende fysikalske og kjemiske parameter, samt redokssensitive forbindelser. Vurderingen for de prøvetatte lagene viser at bevaringsforholdene er til dels dårlige i lag med lav organisk innhold og grovere masser. Men også i tykkere lag med høyt organisk innhold var bevaringsforholdene kun middels bra. Det er knyttet noe usikkerhet til vurderingen av redoksforholdene på grunn av mulig forandring av prøvenes kjemiske egenskaper under oppbevaringen.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Miljøforholdene i kulturlag i to jordprofiler under og utenfor et hus i Storgata 27, Tønsberg ble undersøkt og bevaringsforholdene karakterisert. Vurderingene er basert på laboratorieanalyser av åtte jordprøver. Det ble målt grunnleggende fysikalske og kjemiske parameter, samt redokssensitive forbindelser. Vurderingen for de prøvetatte lagene viser at bevaringsforholdene både under og utenfor huset er dårlige eller elendige (i henhold til NIKUs bevaringsskala). Det er i særlig grad oksiderende eller nitratreduserende redoksforhold som ansees å gi gode miljøforhold for nedbrytning av organiske kulturminner. Drenering som er lagt rundt huset med tilbakefylling av pukk kan ha bidratt til at bevaringsforholdene i begge profiler er dårlige.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Bilateral research activities at Bioforsk
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Despite the fact that creosote mainly consists of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), more polar compounds like phenolics, benzenes and N-, S-, O-heterocyclics dominate the groundwater downstream from creosote-contaminated sites. In this study, bioassay-directed fractionation, combined with fullscan GC-MS, identified organic toxicants in creosote-contaminated groundwater. An organic extract of creosote-contaminated groundwater was fractionised on a polar silica column using high performance liquid chromatography (HPLC), and the toxicity of the fractions was measured by the Microtox®-bioassay. PAHs, which comprise up to 85% of pure creosote, accounted for only about 13% of total toxicity in the creosote-contaminated groundwater, while methylated benzenes, phenolics and N-heterocyclics accounted for ca. 80% of the measured toxicity. The fraction containing alkylated quinolines was the most toxic single fraction, accounting for 26% of the total measured toxicity. The results imply that focus on PAHs may underestimate risks associated with creosote-contaminated groundwater, and that environmental risk assessment should focus to a higher degree on substituted PAHs and phenolics because they are more toxic than the unsubstituted ones. Additionally, benzenes and N-heterocyclics (e.g. alkylated quinolines) should be assessed.