Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Ari HietalaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2011 vart symptom på angrep av Phytophthora på bøk (Fagus sylvatica) i bøkeskogen i Larvik oppdaga for fyrste gong. Skadegjeraren vart identifisert til Phytophthora cambivora. I tillegg vart det funne andre Phytophthora-artar i jord/vatn i og nær bøkeskogen. Dette førte til ei grundig kartlegging av situasjonen og Phytophthora vart tatt omsyn til i ein forvaltningsplan for bøkeskogen frå Fylkesmannen i Vestfold i 2013. I denne planen vart det stadfesta at Phytophthora-situasjonen skulle fylgjast opp med ny kartlegging om 5 år, noko som vart gjennomført i 2018 og presentert i denne rapporten. Vi fann fleire tre som hadde vorte sjuke sidan førre kartlegging, men utviklinga har ikkje gått så raskt som vi frykta. Også andre skadegjerarar det bør tast omsyn til ved skjøtsel av bøkeskogen vert omtala.
Sammendrag
Bakterien Erwinia amylovora kan gjøre stor skade på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Bakterien infiserer primært fruktblomstene, men kan også angripe nye blader og skudd. Sykdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge i kjernefrukt (bortsett fra noen få tilfeller i privathager), kun i andre vertplanter som for eksempel mispelarter. Frem til november 2015 har import av vertplanter for pærebrann til Norge vært forbudt, men myndighetene har nå åpnet for import fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme. Det var derfor ønskelig å få kunnskap om smittestatus i frukthager med felt etablert med trær som har blitt importert de senere år. Det ble sendt inn og analysert 351 prøver fra Mattilsynets kontorer region Stor-Oslo, Region Øst, Region Sør og Vest, Region Midt og Region Nord. Alle prøver ble undersøkt med internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoder. Erwinia amylovora ble ikke påvist i noen av prøvene.
Sammendrag
I 2017 og 2018 gjennomførte Mattilsynet et OK-program for å kartlegge forekomsten av Thrips setosus i norske gartnerier med produksjon av hortensia og andre vertplanter for denne tripsarten. Det ble ikke gjort noen funn av T. setosus i 2017 (197 limfeller fra 22 gartnerier undersøkt). I 2018 mottok NIBIO 204 limfeller til analyse fra 23 gartnerier som produserte hortensia, og ett gartneri som produserte georginer og krysantemum. Thrips setosus ble påvist i åtte gartnerier i seks fylker i Sør-Norge. I syv av tilfellene ble det gjort funn i produksjonsavdelinger med hortensia, og i ett tilfelle i en produksjonsavdeling med krysantemum. Det antas at T. setosus har blitt introdusert i siste halvdel av 2017, på importerte småplanter av hortensia.
Sammendrag
Det ble sommeren 2017 og 2018 gjennomført et artleggingsprogram for å undersøke om plantemateriale av jordbær som var nylig importert, kunne være infisert av virus. Det ble tatt ut stikkprøver i jordbærfeltene hos utvalgte bærprodusenter som hadde baser sin produksjon på importerte planter, i 2017 til sammen 150 prøver fra 20 bruk i fylkene Hedmark, Oppland, Vestfold, Buskerud, Agder, Rogaland og Sogn og Fjordane. I 2018 ble det tatt ut 156 prøver fra 14 bruk i fylkene Østfold, Akershus, Møre og Romsdal og Trøndelag. Disse prøvene ble testet for fire bladlusoverførte virus som er relativt vanlige i Europa, men ikke i Norden: jordbær-nervebåndvirus (strawberry vein banding virus, SVBV), jordbær-mildmosaikkvirus (strawberry mottle virus, SMoV), jordbær-bladgulningvirus (strawberry mild yellow edge virus, SMYEV) og jordbær-bladkrøllevirus (strawberry crinkle virus, SCV). Det ble i 2017 påvist virus i prøver fra tre lokaliteter: SCV ble funnet på tre steder, mens SMYEV ble funnet på ett sted i en prøve som hadde dobbeltinfeksjon med SMYEV og SCV. Prøvene hadde ikke synlige symptomer. I 2018 ble det blant 156 prøver påvist virus i én prøve – det var SVBV i en prøve av ‘Sonata’ i Akershus. Denne prøven hadde heller ikke synlige symptomer.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sykdommen har før denne sesongen ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sykdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017. Oppfølging av OK programmet i 2018 bestod av testing hos virksomheter med felt etablert med importerte jordbærplanter. Det ble sendt inn og analysert totalt 258 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Midt og Region Stor Oslo. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. I august 2018 påviste vi latent smitte av bakterien Xanthomona fragariae i jordbærplanter av sorten 'Malwina' hos en jordbærdyrker på Østlandet. Påvisningen ble gjort i et felt etablert i 2017 med planter importert fra Nederland. Ingen av prøvene som ble tatt ut hos dyrkeren hadde synlige symptomer, men ved oppflgingsuttak av prøver hos dyrkeren var igjen en av prøvene, sort 'Malwina', positiv ved PCR. Det kan ikke utelukkes at også andre dyrkere kan ha fått latent smitte av Xanthomona fragariae i sine jordbærplanter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jason E. Box William T. Colgan Torben Røjle Christensen Niels Martin Schmidt Magnus Lund Frans-Jan W. Parmentier Ross Brown Uma S. Bhatt Eugénie S. Euskirchen Vladimir E. Romanovsky John E. Walsh James E. Overland Muyin Wang Robert Corell Walter N. Meier Bert Wouters Jacob Sebastian Haugaard Mernild Johanna Mård Janet Pawlak Morten Skovgård OlsenSammendrag
Key observational indicators of climate change in the Arctic, most spanning a 47 year period (1971–2017) demonstrate fundamental changes among nine key elements of the Arctic system. We find that, coherent with increasing air temperature, there is an intensification of the hydrological cycle, evident from increases in humidity, precipitation, river discharge, glacier equilibrium line altitude and land ice wastage. Downward trends continue in sea ice thickness (and extent) and spring snow cover extent and duration, while near-surface permafrost continues to warm. Several of the climate indicators exhibit a significant statistical correlation with air temperature or precipitation, reinforcing the notion that increasing air temperatures and precipitation are drivers of major changes in various components of the Arctic system. To progress beyond a presentation of the Arctic physical climate changes, we find a correspondence between air temperature and biophysical indicators such as tundra biomass and identify numerous biophysical disruptions with cascading effects throughout the trophic levels. These include: increased delivery of organic matter and nutrients to Arctic near‐coastal zones; condensed flowering and pollination plant species periods; timing mismatch between plant flowering and pollinators; increased plant vulnerability to insect disturbance; increased shrub biomass; increased ignition of wildfires; increased growing season CO2 uptake, with counterbalancing increases in shoulder season and winter CO2 emissions; increased carbon cycling, regulated by local hydrology and permafrost thaw; conversion between terrestrial and aquatic ecosystems; and shifting animal distribution and demographics. The Arctic biophysical system is now clearly trending away from its 20th Century state and into an unprecedented state, with implications not only within but beyond the Arctic. The indicator time series of this study are freely downloadable at AMAP.no.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag