Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensning forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Fosfor er det næringsstoffet som hovedsakelig forårsaker eutrofiering og algeoppblomstring i ferskvann i Norge, og avrenning fra jordbruksjord er en av de viktigste tilførselskildene. Vannressurslovens § 11 setter krav om at det opprettholdes et begrenset areal med naturlig vegetasjon langs alle vassdrag med årssikker vannføring. I tillegg har tiltak med grasdekte kantsoner mellom åker/eng og vassdrag vært gjennomført i mange år, og støttes av ulike tilskuddsordninger. Vegetasjon binder jorda og beskytter mot erosjon og overflateavrenning, samt forbedrer jordstrukturen. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og gir større utfordringer til god jordbruksdrift og gode renseløsninger. Dette faktaarket beskriver kort renseprosesser og faktorer som påvirker renseevnen til kantsoner mellom åker/eng og vassdrag. For å lette lesingen av faktaarket har vi kun tatt med et begrenset utvalg litteraturhenvisninger i teksten, og henviser til NIBIO-rapport Vol. 3 nr. 14. 2017, hvor det gis en mer omfattende gjennomgang av dette tema, med fullstendig litteraturreferanse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Janne Kjønaas Teresa Gómez de la Bárcena Ryan Bright Mette Hansen Gro Hylen Håvard Kauserud Sunil Mundra Jørn-Frode Nordbakken Tonje Økland Carlo AallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniel RasseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) er den viktigste virusvektoren i jordbær på verdensbasis. Denne bladlusa er regulert som karanteneskadegjører og er forbudt å introdusere og spre i Norge. Den er aldri tidligere funnet på jordbærplanter i Norge. På oppdrag fra Mattilsynet ble det i 2017 startet et toårig kartleggingsprogram for å dokumentere status for liten jordbærbladlus. Prøveuttaket var begge år konsentrert til bærfelt av jordbær som var etablert med importerte planter. Sommeren 2018 ble det samlet 111 bladprøver, hver bestående av 100 blader, fra jordbærfelt plantet i perioden 2016- 2018. Liten jordbærbladlus ble ikke funnet. I løpet av 2017 og 2018 er da til sammen 21 100 jordbærblader undersøkt for C. fragaefolii uten funn. Rapporten oppsummerer hvilke bladlusarter som ble funnet i OK-programmet; den klart vanligste var stor jordbærbladlus (Acyrthosiphon malvae). Denne arten er vist å kunne overføre minst ett jordbærvirus (jordbær-nervebåndvirus)…..
Forfattere
Ari HietalaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2011 vart symptom på angrep av Phytophthora på bøk (Fagus sylvatica) i bøkeskogen i Larvik oppdaga for fyrste gong. Skadegjeraren vart identifisert til Phytophthora cambivora. I tillegg vart det funne andre Phytophthora-artar i jord/vatn i og nær bøkeskogen. Dette førte til ei grundig kartlegging av situasjonen og Phytophthora vart tatt omsyn til i ein forvaltningsplan for bøkeskogen frå Fylkesmannen i Vestfold i 2013. I denne planen vart det stadfesta at Phytophthora-situasjonen skulle fylgjast opp med ny kartlegging om 5 år, noko som vart gjennomført i 2018 og presentert i denne rapporten. Vi fann fleire tre som hadde vorte sjuke sidan førre kartlegging, men utviklinga har ikkje gått så raskt som vi frykta. Også andre skadegjerarar det bør tast omsyn til ved skjøtsel av bøkeskogen vert omtala.
Sammendrag
Bakterien Erwinia amylovora kan gjøre stor skade på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Bakterien infiserer primært fruktblomstene, men kan også angripe nye blader og skudd. Sykdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge i kjernefrukt (bortsett fra noen få tilfeller i privathager), kun i andre vertplanter som for eksempel mispelarter. Frem til november 2015 har import av vertplanter for pærebrann til Norge vært forbudt, men myndighetene har nå åpnet for import fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme. Det var derfor ønskelig å få kunnskap om smittestatus i frukthager med felt etablert med trær som har blitt importert de senere år. Det ble sendt inn og analysert 351 prøver fra Mattilsynets kontorer region Stor-Oslo, Region Øst, Region Sør og Vest, Region Midt og Region Nord. Alle prøver ble undersøkt med internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoder. Erwinia amylovora ble ikke påvist i noen av prøvene.