Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I oktober 2017 ble det lagt ut åte på Kjerringskjæret ved et blåskjellanlegg i Botnfjorden for å forsøke å tiltrekke seg havørn. Ideen var at nærvær av havørn ville holde blåskjellspisende ærfugl unna anlegget. I tillegg ble det satt opp naturtro plastugler på flyteelement langs blåskjellanlegget og to falkedrager i anleggets ytterpunkt for å øke ubehaget for innpåslitne ærfugler. Tilstedeværelse og adferd av havørn og ærfugl ble dokumentert av flere synkroniserte viltkamera satt opp for å dekke hele forsøksområdet. Til tross for en del usikkerhet og forstyrrelser i forsøksoppsettet kan det virke som om at hverken nærvær av havørn og utsetting av forebyggende tiltak hadde noen særlig effekt på ærfuglene. Ærfuglene har en ekstrem sterk motivasjon til å beite i blåskjellanlegg hvis de først får smaken på de fristende oppdrettsskjellene. Det som til slutt klarte å få ærfuglene til å forlate området var aktiv skremming ved bruk av båt.
Sammendrag
I oktober 2017 ble det lagt ut åte på Kjerringskjæret ved et blåskjellanlegg i Botnfjorden for å forsøke å tiltrekke seg havørn. Ideen var at nærvær av havørn ville holde blåskjellspisende ærfugl unna anlegget. I tillegg ble det satt opp naturtro plastugler på flyteelement langs blåskjellanlegget og to falkedrager i anleggets ytterpunkt for å øke ubehaget for innpåslitne ærfugler. Tilstedeværelse og adferd av havørn og ærfugl ble dokumentert av flere synkroniserte viltkamera satt opp for å dekke hele forsøksområdet. Til tross for en del usikkerhet og forstyrrelser i forsøksoppsettet kan det virke som om at hverken nærvær av havørn og utsetting av forebyggende tiltak hadde noen særlig effekt på ærfuglene. Ærfuglene har en ekstrem sterk motivasjon til å beite i blåskjellanlegg hvis de først får smaken på de fristende oppdrettsskjellene. Det som til slutt klarte å få ærfuglene til å forlate området var aktiv skremming ved bruk av båt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Interspecific brood parasitism is common in many animal systems. Brood parasites enter the nests of other species and divert host resources for producing their own offspring, which can lead to strong antagonistic parasite–host coevolution. Here, we look at commonalities among social insect species that are victims of brood parasites, and use phylogenetic data and information on geographical range size to predict which species are most probably to fall victims to brood parasites in the future. In our analyses, we focus on three eusocial hymenopteran groups and their brood parasites: (i) bumblebees, (ii) Myrmica ants, and (iii) vespine and polistine wasps. In these groups, some, but not all, species are parasitized by obligate workerless inquilines that only produce reproductive-caste descendants.We find phylogenetic signals for geographical range size and the presence of parasites in bumblebees, but not in ants and wasps. Phylogenetic logistic regressions indicate that the probability of being attacked by one or more brood parasite species increases with the size of the geographical range in bumblebees, but the effect is statistically only marginally significant in ants. However, non-phylogenetic logistic regressions suggest that bumblebee species with the largest geographical range sizes may have a lower likelihood of harbouring social parasites than do hosts with medium-sized ranges. Our results provide new insights into the ecology and evolution of host–social parasite systems, and indicate that host phylogeny and geographical range size can be used to predict threats posed by social parasites, as well to design efficient conservation measures for both hosts and their parasites. This article is part of the theme issue ‘The coevolutionary biology of brood parasitism: from mechanism to pattern’.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag