Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Sammendrag
Stadige tilførsler av langtransporterte luftforurensninger vil kunne føre til en svekkelse av skogen og derigjennom økt omfang av vanlige skader og sykdommer. Arbeidet med diagnostisering av skogskader er derfor styrket gjennom det såkalte brannkorpset, for å kartlegge omfanget av skader og så langt som råd er å finne en årsakssammenheng. Denne rapporten gir hovedresultatene av dette arbeidet i 1991. Det har vært mange tilfeller av gulfarget barmasse, først og fremst på gran. Symptomene har variert, og årsakene er ikke fullstendig klarlagt. Næringsmangel er påvist i flere tilfeller. Klimapåkjenninger, særlig tørke, kan i mange tilfeller ha vært utløsende årsak til disse symptomene. Enkelte steder over hele landet var det klimaskader pga. unormalt høy og vekslende temperatur gjennom vinteren og våren 1990-91. Flere steder var det såkalte frostbelter.Skader ble observert på flere treslag, og på lyng. Almesjuke fikk et betydelig omfang i 1991, noe som trolig har sammenheng med mangelfullt saneringsarbeid. Luftforurensninger kan ha vært predisponerende for noen av skogskadene, men det er ikke mulig å si hvor stor betydning dette kan ha hatt.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader på i alt 19 steder i Norge i 1991. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i tilknytning til flatene. Nedbøren ble målt og analysert. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørsmengde og kvalitet fra flate til flate. Skogbunnen i flatene mottok omtrent 24% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Belastningen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. Flatene i sør og sørøst var de mest belastete. Men situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene bedrer ioneforholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor belastning på skogen i Pasvik. Størst utvasking av næringsstoffer fra nåler er registrert i de mest belastede flatene. Denne utvaskingen kan føre til mangelsymptomer i nåler.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Healthy Norway spruee trees were investigated over 130 weeks following successful attack by the bark beetle Ips typographus in a study of fungal invasion. The study was undetaken in southeastern Norway during an epidemic period. Sapwood moisture was measured and the tree reaction and beetle activity were noted. Fungal invasion was examined in disc samples taken 1, 5, 10 and 15 m above stump height. The fungal penetration in the sapwood started very slowly, but accelerated during the fouth week after attack. The leading edge of fungal penetration was a few millimeters in advance of the visible blue-stain until the heathwood was reached. The development of blue-stain was similar in Lardal, 1979, and at S, 1980, but with some differenees relatea to the air temperature. Fungi were found to invade the sapwood successively. The pathogenic species, Ophiostoma polonimm, was the primary invader occurring during the first week, followed by other beetletransmitted species. The secondary invaders, O. bicolor; Graphium sp. 1, O. penicillatum and O.ainoae, entered the sapwood during the first three weeks after attack and reaehed a peak within ten weeks. The tertiary invaders, probably also beetle transmitted, were not as common as the secondary colonizers. The first Hymenomycetes, rather weak white-rotters, appeared among the tertiary invaders. Later succession was dependent on the moisture content of sapwood. Strong decaying whiterotters entered the sapwood near the base where the moisture content remained favourable, while cf. Trichoderma viride dominated in the drier parts of the trees, where the sapwood moisture declined to fibre saturation point 75 weeks after attack. The heavy beetle attack, averaged 3.7 entrance holes per dm2 over more than ten meters of the stem, overwhelmed the trees rapidly and no secondary resinosis occurred.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver sammenhengen mellom viktige næringsstoffer i barnåler og noen viktige jordparametre på faste overvåkingsflater til Overvåkingsprogram for skogskader. Det er funnet signifikante sammenhenger mellom innholdet av flere plantenæringstoffer målt i nåler og i jordas humussjikt. For elementet kalium, et element som ved for lave konsentrasjoner forårsaker gulfarging av nåler, er det ikke en sammenheng mellom jordanalyser og planteanalyser. Kaliummangel er kanskje den mest hyppige årsak til gulfarging i norsk skog. Gulfarging av bar og blad er samtidig et viktig skogskadesymptom. Nåleprøver må derfor tas for å avdekke skogens kaliumstatus. Resultatene viser at jordanalyser ikke kan erstatte planteanalyser for å belyse skogens næringstilstand, og nåleanalyser kan heller ikke erstatte jordanalyser for å belyse skogsjordas tilstand. Ut fra en samlet vurdering ser det ut som elementinnholdet i nest siste nåleårgang best gjenspeiler næringsstatus i jorda. Forholdet mellom siste og nest siste nåleårgangs elementinnhold vil illustrere dynamikken i næringstilstanden.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag