Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Root dieback disease of Norway spruce (Picea abies) seedlings is a serious problem in Scandinavian forest nurseries. We have chosen spruce seedlings infected with one of the most pathogenic fungi associated with this disease, Pyrhium sp., as an experimental system to study the interaction between root ceUs and fungi. In this experimental system the infection is efficient, resulting in root necrose within 1-2 days, growth retardation and complete wilting within 10 days. Anatomical studies of the infected roots revealed that within 4 days ceU waUs around the inner cortex ceUs were thicker compared to non-infected cells. Staining with methyl red indicated that deposition of lignin or lignin like substances were associated with this thickening of the ceU walls. Neither pectin nor suberin appeared to be deposited in these ceU walls since staining with rhutenium red and Sudan IV were negative.Already1 day after infection several pathogenesis related (PR) proteins with both basic and acidic pIs appeared. Three days after infection the number and amount of PRproteins increased considerably. On the fourth day the num ber of induced proteins were more then 40. The number and also the amount of these proteins remained stable after this day. Two acidic chitinases were present in non-infected roots. Already the first day after infection both of these were strongly induced and were accompanied by four other acidic and two basic chitinases. At day two the activity of the chitinases already mentioned increased and they were accompanied by two chitinases with a more neutral pl. On the third day after infection the chitinase activities stabilized on a steady level This steady state level was maintained to the 10th day. Also 6-1 ,3-glucanases were induced by the infection with Pyrhium sp. While no 6-1 glucanase activity was detected in non-infected roots, one acidic 6-1,3-glucanase was detected the first day after infection. On the second day after infection an additional acidic 6-1,3-glucanase was detected. The number and amount of B-l,3-glucanases, like the chitinases, stabilized on the level of the third day and was maintained unril day 10. These results show that Norway spruce, a gymnosperm, has a response to pathogen infection with many similarities to the angiosperms. They also show that roots respond to the infection in a way similar to the aerial parts.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader på ialt 20 steder i Norge i 1992. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i nærheten av flatene. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørens mengde og kvalitet fra flate til flate. Skogflatene mottok omtrent 22% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Belastningen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. I alle flatene ble det registrert en utvasking av viktige plantenæringsstoffer fra trekronene. Flatene i sør og sørøst er de mest utsatte. Situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene (f.eks. magnesium) bedrer ioneforholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor belastning på skogen i Pasvik. Siden overvåkingen av forurensningsnedfall i skog startet (1986/89), har sulfat-svovel nedfallet økt noe i de kystnære flatene i nord, mens det har vært relativt stabilt i sør. På de fleste flater faller det mindre nitrogen ned til bakken i skogbestand enn utenfor.
Sammendrag
Innhold av nikkel, kopper, samt bly, kadmium, sink, kobolt, jern, mangan, arsen, vanadium og krom ble undersøkt i multer og blåbær fra Jarfjordområdet, et sterkt forurensningsbelastet område i Sør-Varanger, Finnmark, Norge. Forurensningene kommer fra tungmetallindustri på Kola, Russland. Undersøkelsen viste at konsentrasjonene av nikkel og kopper i multer og blåbær var mye høyere i det undersøkte området enn i kontrollområdene. Også konsentrasjonene av arsen var forhøyet. De lokalitetene som hadde de høyeste konsentrasjonene lå i det samme området der det tidligere har vært påvist høye metallkonsentrasjoner i andre planter og i humus. Kvaliteten i bærene kan være av betydning for konsumentene.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag