Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Abstract

Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. På bakgrunn av erfaringene i prosjektet er det laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus, med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr.

Abstract

Utvikling og adferd hos Eretmocerus eremicus n.sp. Rose & Zolnerowich (Hymenoptera: Aphelinidae) og denne snyltevepsens evne til å bekjempe bomullsmellus, Bemisia tabaci Gennadius (Homoptera: Aleyrodidae) biotype B på julestjerne, ble undersøk i klimastyrte veksthusrom ved de temperaturene og daglengder som brukes i julestjernedyrkingen. Utviklingen fra egg til voksen tok 15,6, 28,5 og 46,2 dager ved henholdsvis 24 oC, 21 oC and 18 oC. Snyltevepsen brukte 16 % mindre tid på å søke (gå), og 40 % mindre tid til å håndtere vertene (tromming med antennene, undersøke verten med eggeleggingsbrodden og egglegging) ved 18 oC enn ved 24 oC ved en vert-tetthet på 1,8 bomullsmellusnymfer per cm2 bladareal. Tiden som ble brukt til pussing av bein og antenner og til å hvile, økte med henholdsvis 45 og 52 % når temperaturen ble senket fra 24 oC til 18 oC, og antall verter som ble funnet og antall egg som ble lagt ble omtrent halvert, fra henholdsvis 16,5 til 8,9 verter/time og 3,9 til 1,8 egg lagt/time.  Egg ble lagt i litt over 20 % av vertene som ble funnet. Flyvingen ble vesentlig redusert ved 18 og 15 oC. I burforsøk med en utslippsrate på 2,5 E. eremicus hunner per voksen bomullsmellus ble en gjennomsnittlig parasitteringsprosent på ca. 80 % ble funnet ved 24 og 21 oC, og bekjempelsen av bomullsmellus var god (96-98 % effekt etter 12 uker). Denne prosenten ble mer enn halvert ved 18 oC. Vesentlig færre verter ble drept som følge av vertsspising ved 18 oC i forhold til 21 og 24 oC. Kontroll av bomullsmellusa ble ikke oppnådd ved 18 oC. Mens temperaturen hadde stor innvirkning på effektiviteten av E. eremicus, hadde daglengden ingen betydning.

Abstract

Arealproduktivitet er en viktige faktor ved verdsetting av arealer i et jordskifte. De naturgitte betingelser for avlinger som kan oppnås på et areal, består først og fremst av klima og jordsmonn. Formålet med denne studien er å styrke grunnlaget for verdsetting av jord ved å undersøke sammenhenger mellom avlingsmengde for korn, jord og klima. Eksisterende data fra plantedyrkningsforsøk i korn på Østlandet og i Trøndelag fra 1990 til 2001 er koblet sammen med jordsmonn- og værdata. Foreløpige resultater fra Romerike viser at det er spesielt i tørkeår at jordsmonnegenskaper forklarer mye av variasjonen i avlingsnivå. Viktige jordsmonn- egenskaper er tekstur og vannleveringsevne. Lineære regresjoner av avlingsdata mot ulike jordvariable direkte, gir imidlertid ingen stabile relasjoner. Dette skyldes at ulike jordvariable samvarierer i stor grad. Det er derfor nødvendig å konstruere forklaringsvariable som er uavhengige av hverandre, eksempelvis med bruk av prinsipal komponent metoder, og som samtidig har stor betydning for plantevekst. Resultater fra dette pågående arbeidet vil kunne generaliseres og også framstilles i kart, hvilket øker muligheten å benytte resultatene for verdsettingsformål.

Abstract

Formålet med forsøksfeltet var å studera effekten av harving og sprøyting på ugras og avling over ein lengre periode. Harvinga vart utført anten 1 gong a)i tidsromet frå kornet spirte til det hadde eitt blad, b)då kornet hadde utvikla 3 - 4 blad, eller 2 gonger, d.v.s ved begge desse tidspunkta. Til sprøytinga vart nytta Ariane S i 1/3, 2/3 og 3/3 dose samtidig med siste harv-ing. I feltet vart det registrert 14 ugrasartar totalt. Gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åker-stemorsblom utgjorde i sum 83 % første året og 92 % siste året. Ugrasmengda før behandling varierte mykje mellom åra, men viste ut gjennom forsøksperioden generell nedgang på be-handla ledd, mest for 2 gongers harving og sprøyting. Ein gongs harving tidleg hadde svakast behandlingseffekt og største herbiciddose sterkast. Det var liten skilnad mellom sprøyting og to gongers harving. Behandlingseffekten varierte mellom åra, mest for harving. Jordrøyk og åkerstemorsblom var sterkare enn meldestokk mot harving. Frømengda i jorda minka med åra, tydelegast etter sprøyting og 2 gongers harving. Det var svak, positiv korrelasjon mellom frømengda i jorda og talet på oppspirt ugras, men stor variasjon mellom åra. Harving seinka utvikling av kornet. Avlingsutslaget varierte mykje frå år til år - i gjennomsnitt gav sprøyting avlingsauke og harving avlingsnedgang. Hektolitervekta vart lite påverka av behandlingane, medan vassprosent og avrensprosent gjennomgåande vart lågast etter sprøyting. Tromling av åkeren på 3 - 4 bladstadiet for kornet, reduserte avlinga.

Abstract

Effekter av nåværende og framtidig klimaregimer på den romlige og tidsmessige utbredelse av Eplevikler (Cydia pomonella) og etableringspotensiale for Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata) ble undersøkt i forhold til klimadata hentet fra et nettverk av agrometeorologiske stasjoner i Norge. Studiet ble gjennomført ved bruk av CLIMEX, en dynamisk klimasammenligning- og klimarespons modell, som predikerer potensiell utbredelse for en organisme basert på den kjente geografiske utbredelse. Validering av CLIMEX modell-prediksjoner for C. pomonella mot feltregistreringer av artens utbredelse i Norge resulterte i et justert sett av klimarespons parametere for C. pomonella. Den tidsmessige forekomst av C. pomonella ser ut til å påvirkes av klima (temperatur) og insekticid behandlinger mot Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i foregående sesong. Klimaendring scenarier (0.1 °C økning per breddegrad i daglig maksimum- og minimum temperaturer) indikerte en utvidelse av potensiell geografiske utbredelse for C. pomonella, og 23 nye lokaliteter ble funnet å kunne gi tilfredsstillende betingelser for langtids overlevelse. Forekomst og skadegjører status for C. pomonella ble funnet å kunne øke dramatisk på de lokaliteter der arten allerede er etablert. Leptinotarsa decemlineata vil med dagens klima bare midlertidig finne tilfredstillende klimaforhold i Norge, og vil således bare være i stand til å etablere interime populasjoner i noen få regioner. Klimaendring scenarier for L. decemlineata indikerte at arten vil kunne etablere seg så langt nord som 64 °N, hovedsakelig i de indre deler av det østlige Norge. Generelt kan de sies om de metoder som her er anvendt, at de støtter prosessen med å redusere usikkerhet både i vår kunnskap om disse artene og om livsmiljø, hvilket er kritiske elementer for å kunne forutsi hvorvidt en art er i stand til å etablere seg i et nytt område.

Abstract

Forekomsten av Pythium spp. og Phytophthora spp. i norske veksthus med dyrking av grønnsaker i vannkultur, ble undersøkt i perioden 1990-1995. I tomat og salat var Phytophthora cryptogea den vanligst forekommende arten. I agurk, den mest undersøkte kulturen, var Pythium gruppe F og Pythium irregulare de to dominerende arter. Phytophthora ble ikke funnet på agurk. Patogeniteten til de isolatene som forelå fra undersøkelsen, ble testet på frøplanter av agurk. De mest agressive artene var Pythium aphanidermatum, Pythium ultimum, Pythium paroecandrum og Pythium irregulare.

Abstract

I Norge har korncystenematode Heterodera spp.(CCN) vært kjent siden 1925. Symptomer på angrep av CCN viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. I Vestfold har en i alle år hatt skifter hvor det opptrer flekker med dårlig vekst i korn. Ved observasjoner av nematoderesistente kornsorter vinteren 1999, og høsten 2000 ble det undersøkt 14 jordprøver på forskjellige steder i Vestfold. Det ble funnet H. avenae og/eller H. filipjevi i 13 av prøvene. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det startet et 3 årig prosjekt, "Utbredelse av, og tiltak mot korncystenematode i Vestfold". Målsettingen for prosjektet var å undersøke utbredelsen av CCN i Vestfold, og å finne tiltak for korndyrkere. Prosjektet startet i januar 2002. Det ble tatt ut 57 jordprøver hos 30 korndyrkere. I 31 av prøvene ble det funnet arter av CCN, mens det ikke ble funnet CCN i 26 av prøvene. Etter første år i nematodeprosjektet har vi erfart at CCN er en vanlig forekommende skadegjører på sandige jordarter med dårlig vekst i kornåker. I tillegg til dette ble det gjort feltforsøk hos 3 kornprodusenter (lokaliteter :Kvelde, Stokke, Sandefjord) i Vestfold. Resultatene viser forskjeller i avling og oppformering når en sammenligner de 2 cystenematodeartene.

Abstract

During a period of five years (1998 - 2002), 26 strawberry cvs and 5 selections were tested for resistance to crown rot. Cold stored plants inoculated with zoospores of Phytophthora cactorum were used in all experiments. The results showed that resistance to P. cactorum vary greatly between cvs, and the most resistant ones were Senga Sengana, Induka, Melody, Glima, and Bogota, while the most susceptible were Tamella, Inga, Evita and Jonsok. The results were compared to those obtained by other authors, and there were clear indications that the genetic background affects the degree of susceptibility to P. cactorum. Many of the most resistant cvs descend from Senga Sengana (e.g. Bounty, Glima, Induka and Melody), and several of the most susceptible cvs have common parentage (e.g. Inga, Tamella, Elsanta and Evita). In a resistance test of the progeny from two separate crosses between a resistant and a susceptible cv. 61 and 65 % of the offspring were intermediately to very susceptible, and 17 and 13 % were resistant at the level of Senga Sengana. Hence, there is a high risk of losing offspring with high levels of resistance if selection for resistance to crown rot is not performed at an early stage in a breeding programme.

Abstract

Hvete fra forskjellige feltforsøk ble analysert for DON. Mengde Fusarium spp. ble bestemt morfologisk og  F. avenaceum, F. langsethiae og trichotecenproduserende gener ved kvantitativ PCR. DON ble funnet i 36 av 51 prøver i lave konsentrasjoner. Alle prøvene var infisert med F. avenaceum. En multippel regresjon viste en sterk korrelasjon mellom DON og værparameterene relativ luftfukighet og mm nedbør ved blomstring og nedbør de to siste ukene før høsting. Behandling med azoksystrobin (Amistar) økte både DON-innholdet og forekomsten av F. culmorum. Det var en positiv signifikant korrelasjon mellom F. avenaceum bestemt morfologisk og ved hjelp av PCR. Det var ingen sikker sammenheng mellom F. culmorum og  tri5 gener bestemt ved kvantitativ PCR.

Abstract

Rapporten omhandler marine organismer, internasjonal handel og skadeorganismer, pattedyr og fugl og karplanter