Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Haldor Fykse Kjell WærnhusSammendrag
Formålet med forsøksfeltet var å studera effekten av harving og sprøyting på ugras og avling over ein lengre periode. Harvinga vart utført anten 1 gong a)i tidsromet frå kornet spirte til det hadde eitt blad, b)då kornet hadde utvikla 3 - 4 blad, eller 2 gonger, d.v.s ved begge desse tidspunkta. Til sprøytinga vart nytta Ariane S i 1/3, 2/3 og 3/3 dose samtidig med siste harv-ing. I feltet vart det registrert 14 ugrasartar totalt. Gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åker-stemorsblom utgjorde i sum 83 % første året og 92 % siste året. Ugrasmengda før behandling varierte mykje mellom åra, men viste ut gjennom forsøksperioden generell nedgang på be-handla ledd, mest for 2 gongers harving og sprøyting. Ein gongs harving tidleg hadde svakast behandlingseffekt og største herbiciddose sterkast. Det var liten skilnad mellom sprøyting og to gongers harving. Behandlingseffekten varierte mellom åra, mest for harving. Jordrøyk og åkerstemorsblom var sterkare enn meldestokk mot harving. Frømengda i jorda minka med åra, tydelegast etter sprøyting og 2 gongers harving. Det var svak, positiv korrelasjon mellom frømengda i jorda og talet på oppspirt ugras, men stor variasjon mellom åra. Harving seinka utvikling av kornet. Avlingsutslaget varierte mykje frå år til år - i gjennomsnitt gav sprøyting avlingsauke og harving avlingsnedgang. Hektolitervekta vart lite påverka av behandlingane, medan vassprosent og avrensprosent gjennomgåande vart lågast etter sprøyting. Tromling av åkeren på 3 - 4 bladstadiet for kornet, reduserte avlinga.
Forfattere
Trond Rafoss May-Guri SaethreSammendrag
Effekter av nåværende og framtidig klimaregimer på den romlige og tidsmessige utbredelse av Eplevikler (Cydia pomonella) og etableringspotensiale for Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata) ble undersøkt i forhold til klimadata hentet fra et nettverk av agrometeorologiske stasjoner i Norge. Studiet ble gjennomført ved bruk av CLIMEX, en dynamisk klimasammenligning- og klimarespons modell, som predikerer potensiell utbredelse for en organisme basert på den kjente geografiske utbredelse. Validering av CLIMEX modell-prediksjoner for C. pomonella mot feltregistreringer av artens utbredelse i Norge resulterte i et justert sett av klimarespons parametere for C. pomonella. Den tidsmessige forekomst av C. pomonella ser ut til å påvirkes av klima (temperatur) og insekticid behandlinger mot Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i foregående sesong. Klimaendring scenarier (0.1 °C økning per breddegrad i daglig maksimum- og minimum temperaturer) indikerte en utvidelse av potensiell geografiske utbredelse for C. pomonella, og 23 nye lokaliteter ble funnet å kunne gi tilfredsstillende betingelser for langtids overlevelse. Forekomst og skadegjører status for C. pomonella ble funnet å kunne øke dramatisk på de lokaliteter der arten allerede er etablert. Leptinotarsa decemlineata vil med dagens klima bare midlertidig finne tilfredstillende klimaforhold i Norge, og vil således bare være i stand til å etablere interime populasjoner i noen få regioner. Klimaendring scenarier for L. decemlineata indikerte at arten vil kunne etablere seg så langt nord som 64 °N, hovedsakelig i de indre deler av det østlige Norge. Generelt kan de sies om de metoder som her er anvendt, at de støtter prosessen med å redusere usikkerhet både i vår kunnskap om disse artene og om livsmiljø, hvilket er kritiske elementer for å kunne forutsi hvorvidt en art er i stand til å etablere seg i et nytt område.
Sammendrag
Forekomsten av Pythium spp. og Phytophthora spp. i norske veksthus med dyrking av grønnsaker i vannkultur, ble undersøkt i perioden 1990-1995. I tomat og salat var Phytophthora cryptogea den vanligst forekommende arten. I agurk, den mest undersøkte kulturen, var Pythium gruppe F og Pythium irregulare de to dominerende arter. Phytophthora ble ikke funnet på agurk. Patogeniteten til de isolatene som forelå fra undersøkelsen, ble testet på frøplanter av agurk. De mest agressive artene var Pythium aphanidermatum, Pythium ultimum, Pythium paroecandrum og Pythium irregulare.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I Norge har korncystenematode Heterodera spp.(CCN) vært kjent siden 1925. Symptomer på angrep av CCN viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. I Vestfold har en i alle år hatt skifter hvor det opptrer flekker med dårlig vekst i korn. Ved observasjoner av nematoderesistente kornsorter vinteren 1999, og høsten 2000 ble det undersøkt 14 jordprøver på forskjellige steder i Vestfold. Det ble funnet H. avenae og/eller H. filipjevi i 13 av prøvene. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det startet et 3 årig prosjekt, "Utbredelse av, og tiltak mot korncystenematode i Vestfold". Målsettingen for prosjektet var å undersøke utbredelsen av CCN i Vestfold, og å finne tiltak for korndyrkere. Prosjektet startet i januar 2002. Det ble tatt ut 57 jordprøver hos 30 korndyrkere. I 31 av prøvene ble det funnet arter av CCN, mens det ikke ble funnet CCN i 26 av prøvene. Etter første år i nematodeprosjektet har vi erfart at CCN er en vanlig forekommende skadegjører på sandige jordarter med dårlig vekst i kornåker. I tillegg til dette ble det gjort feltforsøk hos 3 kornprodusenter (lokaliteter :Kvelde, Stokke, Sandefjord) i Vestfold. Resultatene viser forskjeller i avling og oppformering når en sammenligner de 2 cystenematodeartene.
Sammendrag
During a period of five years (1998 - 2002), 26 strawberry cvs and 5 selections were tested for resistance to crown rot. Cold stored plants inoculated with zoospores of Phytophthora cactorum were used in all experiments. The results showed that resistance to P. cactorum vary greatly between cvs, and the most resistant ones were Senga Sengana, Induka, Melody, Glima, and Bogota, while the most susceptible were Tamella, Inga, Evita and Jonsok. The results were compared to those obtained by other authors, and there were clear indications that the genetic background affects the degree of susceptibility to P. cactorum. Many of the most resistant cvs descend from Senga Sengana (e.g. Bounty, Glima, Induka and Melody), and several of the most susceptible cvs have common parentage (e.g. Inga, Tamella, Elsanta and Evita). In a resistance test of the progeny from two separate crosses between a resistant and a susceptible cv. 61 and 65 % of the offspring were intermediately to very susceptible, and 17 and 13 % were resistant at the level of Senga Sengana. Hence, there is a high risk of losing offspring with high levels of resistance if selection for resistance to crown rot is not performed at an early stage in a breeding programme.
Sammendrag
Hvete fra forskjellige feltforsøk ble analysert for DON. Mengde Fusarium spp. ble bestemt morfologisk og F. avenaceum, F. langsethiae og trichotecenproduserende gener ved kvantitativ PCR. DON ble funnet i 36 av 51 prøver i lave konsentrasjoner. Alle prøvene var infisert med F. avenaceum. En multippel regresjon viste en sterk korrelasjon mellom DON og værparameterene relativ luftfukighet og mm nedbør ved blomstring og nedbør de to siste ukene før høsting. Behandling med azoksystrobin (Amistar) økte både DON-innholdet og forekomsten av F. culmorum. Det var en positiv signifikant korrelasjon mellom F. avenaceum bestemt morfologisk og ved hjelp av PCR. Det var ingen sikker sammenheng mellom F. culmorum og tri5 gener bestemt ved kvantitativ PCR.
Forfattere
Bjørn Åge Tømmerås Trond Hofsvang Anders Jelmert Odd Terje Sandlund Helge Sjursen Leif SundheimSammendrag
Rapporten omhandler marine organismer, internasjonal handel og skadeorganismer, pattedyr og fugl og karplanter
Sammendrag
Jordprøver ble samlet inn fra ett økologisk og ett konvensjonelt jordbærfelt, fra hver av 6 lo-kaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Prøvetakingen ble foretatt i sep-tember/oktober 2002. Det er foreløpig påvist insektpatogene nematoder i slekten Steinernema i 3 av lokalitetene. Nematodene som er isolert oppformeres og vil bli artsidentifisert og un-dersøkt nærmere til bruk mot rotsnutebiller. I et laboratorieforsøk er to norske nematodearter testet ved to temperaturer mot larver av rotsnutebiller, sammenlignet med det kommersielle produktet Nemasys H. Fra dette prelimi-nære forsøket ble det etter to ukers inkubasjon observert mortalitet av larvene ved 6oC for en av de norske artene, og en noe lavere mortalitet for larver behandlet med Nemasys H.
Sammendrag
Neozygites floridana er en sopp innen orden Entomophthorales som infiserer og dreper veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae). Forekomsten av N. floridana i veksthusspinnmidd i økologiske og konvensjonelle jordbærfelt ble undersøkt sommeren 2002. Jordbærblader ble samlet inn fra to felt, ett økologisk og ett konvensjonelt, fra hver av 6 lokaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Innsamlingen ble foretatt to ganger med fire ukers mellomrom. En gang i overgangen juni/ juli og en gang i juli/ august. Foreløpige resultater viser at N. floridana infiserte og drepte veksthusspinnmidd i jordbær i alle undersøkte felt, med unntak av ett konvensjonelt jordbærfeltet i Lier. Infeksjonsprosenter fra rundt 0 til 19% ble registrert, og de høyeste infeksjonsprosentene ble observert sent på sesongen, det vil si ved den andre prøvetakningen. Svingningen i infeksjonsprosenten gjennom sesongen kan imidlertid ha vært betydelig større, og det tas sikte på å studere dette nærmere senere i prosjektet. Slik resultatene foreligger i dag kan vi ikke vise noen sammenheng mellom forekomst av N. floridana og dyrkningssystem i jordbær.
Forfattere
Ingeborg Klingen Gunnhild Jåstad Jorunn Børve Ingrid Helleland Karin Westrum Olav Opedal Berit HovlandSammendrag
Bladlus fra familien Aphididae er blant de viktigste skadedyrene i jord og hagebruk i den tempererte klimatiske sonen. De bekjempes hovedsakelig ved bruk av kjemiske insektmidler, men både insektpatogene sopp og parasitoider (insekt parasitter) er viktige for den naturlige kontrollen av bladlus. I et studie ved Planteforsk undersøkes derfor forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlig fiende til kirsebærbladlus (Myzus cerasi). Foreløpige resultater viser at det for det meste var parasitoider som drepte bladlusa tidlig i sesongen (opptil 30%). Noen få kirsebærbladlus med den insektpatogene soppen Verticillium lecanii ble også funnet tidlig i sesongen. Fra midten av juli ble et betydelig antall kirsebærbladlus (opptil 50%) infisert og drept av insektpatogene sopper innen ordenen Entomophthorales (Entomophthora planchoniana, Erynia neoaphidis og Conidiobolus obscurus). Antall soppdrepte bladlus så ut til å øke mot slutten av juli. I et annet studie ved Planteforsk undersøkes det om bruk av soppmidler og dekking av kirsebærtrærne har effekt på kirsebærbladluspopulasjonen og soppene som dreper kirsebærbladlusa. Foreløpige resultater viser at kirsebærtrær som ikke er dekket mot regn og som ikke behandles med soppmidler muligens kan få en reduksjon i kirsebærbladluspopulasjonen mot slutten av sesongen. Effekten av dekking og soppmidler på soppene som dreper kirsebærbladlusa er enda ikke evaluert.