Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Økende problemer med soppsjukdommen salatbladskimmel i frilandssalat har medført større behov for sprøyting med soppmidler. Salatprodusentene tok derfor initiativ til et brukerstyrt prosjekt med tittel "Bekjempselse av sjukdommer i salat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler". Innen salatbladskimmel har det vært testet ulike varslingsmodeller for beregning av infekjsonsrisiko i tillegg til at en har sett på mulige smittekilder for denne sjukdommen. Prosjektet omfattet også en kartlegging av ulike sjukdommer i salat på friland.
Sammendrag
Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet og forårsaker flere ulike symtomer. Artikkelen beskriver symtomene med tekst og bilder. Enkelte norske undersøkelser om utbredelse og skade av svartskurv blir også omtalt
Sammendrag
Artikkelen omfatter beskrivelse av tørråtesitasjonen i 2004, varsling i VIPS i 2005, fungicider godkjent i 2005 og virkningstabell, fungicidresistens og middelvalg
Sammendrag
Kinakålhoder (Brassica rapa L. pekinensis (Lour.) Hanelt) ble smittet med Phytophthora brassicae De Cock and Man in`t Veld og lagret ved 1.5 ºC i følgende konsentrasjoner av CO2/O2: 0.5/20.5 (kontroll), 0.5/1.5 eller 3.0/3.0. I forsøk med sorten `Nerva", som ble lagret i 94-97 dager, ble infeksjoner forårsaket av P. brassicae signifikant høyere (P < 0.05) i kontrollert atmosfære (CA) sammelignet med kontrollen. In vitro vekst av P. brassicae på agar var imidlertid lavere (P < 0.001) i CA behandlingene enn i kontrollen. Kjølskade (bladribbenekrose), som ble funnet i sorten `Parkin", var mest fremtredende i kinakål i kontrollen. Lagring i 0.5 % CO2/1.5 % O2 førte til signifikant (P < 0.001) reduksjon av denne skaden, og lavest prosentandel bladribbeneksrose ble funnet ved 3.0 % CO2/ 3.0 % O2. Bladribbenekrose ble ikke fuunnet i sorten `Nerva".
Sammendrag
Ein hittil ukjent sopp på rododendron her i landet er no registrert på to lokalitetar. Soppen fører til at infiserte knoppar og skot visnar, og vi har førebels valt å kalla sjukdomen knopp- og skotvisning på rhododendron ("bud and twig blight" på engelsk). Sjukdomen er velkjent frå nordlege statar i USA og er vanleg i England, Nederland og andre europeiske land.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir K. Knudsen Sverre Kobro Peter Witzgall Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Apple fruit moth, Argyresthia conjugella, males responded strongest to synthetic pheromone between 4:30 and 7:30 hr in the morning. The activity was positively correlated to temperature. A. conjugella females had a peak in oviposition activity between 23:30 and 02:00 hr. During this period light intensity was less than 50 lux. A significant negative regression between the number of egg-laying females abd average light intensity was found.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Espen Haugland Marit Helgheim Bjarni E. Gudleifsson Anne-Marte TronsmoSammendrag
Overvintringsskader i eng ser ut til å være et tiltakende problem i deler av landet. Slike vinterskader kan være forårsaket av ustabilt snødekke, lave temperaturer, isdekke og patogener. Etter overvintringsskader er det viktig å få grasmarka raskt i produksjon for å få tilstrekkelig med grovfor. Tradisjonell fornying med pløying er kostbart og tidkrevende. Direktesåing kan derfor være et interessant alternativ, men både praktiske erfaringer og forskning har vist at direktesåing kan være vanskelig å lykkes med. Bakgrunnen for denne undersøkelsen var derfor å belyse om ulike typer vinterskader kan medføre at veksthemmende stoffer blir tilført jorden, og om dette kan forklare de variable erfaringene med direktsåing om våren etter vinterskade. Forsøk med vannektstraksjon av jord etter ulike typer simulert vinterskade og testing av ekstraktene i ulike typer bioassay, ble gjennomført i vekstrom og i laboratorium. Patogener (snømugg) drepte ikke graset (hundegras og engkvein) i vår undersøkelse, og det ble heller ikke påvist noe veksthemmende virking av ekstrakter fra denne behandlingen. Selv om både isdekke og lave temperaturer drepte de to grasartene, ble veksthemming utelukkende funnet av vannekstrakter etter isdekkebehandling. Denne undersøkelsen viste at det kan være veksthemmende stoff i jorda, spesielt smørsyre, etter isdekke, og at dette kan forårsake dårlig etablering av direktesådd grasmark. I slike tilfeller kan det være aktuelt å utsette såing av graset kanskje 1-2 uker, men dette kan ha den ulempen at det blir for lite spirefukt i jorda.
Sammendrag
Hausten 2004 vart det for fyrste gong rapportert til Plantevernet om skade av honningsopp i eit juletrefelt. Skadane var omfattande på både fjelledelgran og serbergran.
Sammendrag
Kunstig belysning bli stadig mer brukt for å øke fotosyntesen og regulere vekst og blomstring hos veksthuskulturer. Spektralfordelingen hos lampene, lysintensiteten og daglengden kan virke direkte inn på biologien og atferden hos både skadelige insekter og midd, og hos de nytteorganismene som brukes i biologisk bekjempelse. Belysningen kan også påvirke artropodene indirekte gjennom effekter på næringskvaliteten eller forsvarsmekanismer hos plantene, gjennom klimatiske eller strukturelle endringer i habitatet eller gjennom endret dyrkingpraksis. Det er derfor sannsynlig at den biologiske og integrerte bekjempelsen vil bli påvirket når nye belysningsmetoder tas i bruk i en vekthuskultur, og bekjempelsen må derfor tilpasses det nye miljøet. Artikkelen gir en oversikt over bruk av kunstig belysning i veksthuskulturer, insekters respons på lys og hvordan dette kan påvirke integrert bekjempelse i veksthus.
Sammendrag
Julestjerne dyrkes ved relativt lave temperaturer, og dette er en stor utfordring for biologisk bekjempelse av bomullsmellus (Bemisia tabaci). Vi har derfor startet forsøk for å undersøke hvordan de temperaturene som brukes i julestjerneproduksjonen virker inn på effektiviteten av mellussnyltevepsene Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus, samt rovtegen Macrolophus caliginosus. Resultater fra småskalaforsøk tyder på at alle tre nyttedyrene kan bekjempe bomullsmellusa i den perioden temperaturen holdes over 18oC. Vi har nå startet forsøk for å se om vi kan få til god bekjempelse i større skala.