Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
To avoid problems with seed borne diseases in organic cereal production, seed health testing should be compulsory in certification of organic seed. In general, significantly lower infection frequencies of seed borne diseases are recorded on seedlings than on seed. Thresholds for the amount of seed borne inoculum that can be accepted for organic production are therefore needed. The aim of the work presented is to compare transmission rates of Drechslera on barley and oats under organic and conventional conditions, to be able to decide if existing thresholds used to assess the need of chemical seed treatment, can be applied for acceptance of organic seed lots, or for recommendation of alternative treatments. Field experiments were carried out in 2005 in conventional and organic fields situated close to each other at each of three locations (south/east-Norway, east-Norway and mid-Norway). 10 seed lots of barley and 10 lots of oats, with a range of seed infections (barley: 0-94 % Drechslera teres, average 31.4 %; oats: 0-66 % Drechslera avenae, average 22.0 %) were planted in rows of 100 seeds with 8 replicates in each location/`growing system". Percent emergence and seedlings with primary infections were recorded at BBCH 12-13. On average in the three locations 2.5 % and 1.8 % barley seedlings were infected when grown in conventional and organic fields, respectively. In oats, 2.0 % and 0.9 % infected seedlings were recorded in conventional and organic fields, respectively. Similar experiments will be carried out in 2006 and results from this will also be presented.
Sammendrag
Forsøk med bekjemping av grasugras i frøavl av timotei, enggrapp og rødsvingel ble presentert som poster
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Kurs om ugras i engfrøavlen med følgende innlegg: -Fenomenet frøhvile: Hvor mye ugrasfrø og kulturfrø har du i frøbanken? -Historikk, oversikt og gruppering av ugrasmidler (til bruk i frøavlen) -Systemet for godkjenning og off-label-godkjenning i Norge -Resultater fra ugrasforsøk i frøeng av timotei og engsvingel -Resultater fra ugrasforsøk i kløverfrøeng
Forfattere
A.J. Murdoch R.A. Nicholls J.L. Gonzalez Andujar D. Benoit A. Davies F. Forcella F. Graziani A.C. Grundy L. Karlsson P. Milberg P. Neve I.A. Rasmussen J. Salonen B. Sera E. Sousa F. Tei Kirsten Tørresen J.M. UrbanoSammendrag
Karakteristikk av frøspiring og frøhvile i frøpartier av meldestokk fra ulike land i Europa og Nord-Amerika ble presentert
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav BrandsæterSammendrag
Generelt kan en si at frøbank er summen av levedyktige frø nedi jorda, både de som er mer eller mindre i hvile (dormante) og de som er spiredyktige umiddelbart. Frø på jordoverflata regnes ofte også som en del av frøbanken.
Sammendrag
VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) er utviklet under handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Inngangsdata til varslingsmodellene er værdata fra 80 værstasjoner tilknyttet Landbruksmeteorologisk tjeneste, værprognoser fra Meteorologisk institutt og biologiske data innsamlet i samarbeid med Landbrukets forsøksringer. VIPS er åpen og gratis tilgjengelig for publikum på internettadressen www.vips-landbruk.no. For øyeblikket inkluderer VIPS varsel for hveteaksprikk i korn (Stagonospora nodorum), byggbrunflekk (Drechslera teres), grå øyeflekk i korn (Rhynchosporium secalis), storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum), tørråte i potet (Phytophthora infestans), kålfly (Mamestra brassicae) (cabbage moth), kålflue (Delia radicum), gulrotflue (Psila rosae), epleskurv (Venturia inequalis), eplevikler (Cydia pomonella) og gråskimmel i jordbær (Botrytis cinerea).
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Joralv Saur Kirsten Tørresen Kjell WærnhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne "overta" et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Etableringspotensiale for en art i et for den nytt området bestemmes av biologiske faktorer slik som tilstedeværelse konkurrenter, predatorer/herbivorer, parasitter, vektorer osv. og fysiske miljøfaktorer slik som temperatur, fuktighet osv. En ny arts etaberingspotensiale kan betraktes som en simultanfordeling disse variablene. Dersom man har data for den romlige ustrekningen av disse variablene, kan man tenke seg at det går an beregne denne simultanfordelingen ved å trekke tilfeldige verdier fra den et stort antall ganger ved bruk av geografisk informasjonssystem (GIS). Dette foredraget gir et eksempel på bruk av metoden.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Landbruksklimaet" de siste tjue åra, i form av over hundre millioner målte timeverdier av ulike klimavariable, er nå samlet og gjort tilgjengelige på ett sted. Landbruksmeteorologisk tjeneste, LMT, i Bioforsk forvalter denne klimadatabasen som oppdateres hver time med nye data fra et nettverk av 80 værstasjoner lokalisert i de viktigste landbruksområdene i Norge.