Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Artikkelen gjev eit oversyn over arbeid med bitterote på eple under lagring i Noreg.
Sammendrag
Bitterrote på søtkirsebær er rapportert frå Sveits, Ungarn og Norge. Det er lite publisert kunnskap om sjukdomen på søtkirsebær. Artikkelen gjev eit oversyn over arbeid gjort i Noreg.
Sammendrag
Pythium angriper rotter og rothals i agruk. I en kartlegging gjennomført i "pythium-prosjektet" ble Pythium pahanidermatum funnet i ulike dyrkingsmedier som perilte og torv. det synes også å være gurnn til å betrakte gjenstander(støttepinner, dryppvanningspinner etc) som over tid har vært i direkte kontakt med infiserte media, som infiserte. patogenet er i noen tifeller også funnet i returvann og i jordgulv. i et forsøk hvor smittet materiale ble plassert ute, er det demonstrert at patogenet kan overleve norske vinterforhold. Damping er forsøk som desinfeksjon og det fungerte tilfredstillende.
Sammendrag
Nye fylkesfunn av teger etter kartleggingsprosjekt
Sammendrag
I et femårig omløp med økologiske grønnsaker (kvitkål, gulrot og løk) ble ugrasfrøbanken i jorda redusert etter to kontinuerlige år med rødkløver, hovedsaklig på grunn av slått av andre års rødkløver året før. Året etter ett år med legesteinkløver økte frøbanken.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-5 m høy, toårig til flerårig skjermplante. Planten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, men er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjørnekjeks kan spres inn i eng og beite, men har ellers liten betydning som ugras i landbruksarealer. Plantesaft av kjempebjørnekjeks kan i kombinasjon med sollys, gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Kjempebjørnekjeks kan, ved begrenset forekomst, bekjempes mekanisk om våren ved å grave opp rotstokken ned til ca. 20 cm jorddybde. Ved større forekomster kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på 15-20 cm store rosetter, som ofte bør gjentas ut på sommeren. Dispensasjon for sprøyting inntil åpent vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må ha autorisasjonsbevis, og bruke foreskrevet verneutstyr. Mekanisk bekjemping kan utføres av alle, men bar hud må beskyttes.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Ti bilder av skade- og nyttedyr i frukt å bær å bryne seg på.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
I 2008 har det både i Telemark og Hedmark vært alvorlig skade av bladveps i solbær. Vi vet ikke hvilken art det dreier seg om, det kan også være flere arter. Men det er ikke stikkelsbærbladveps (Nematus ribesii) siden denne ikke angriper sobær.
Forfattere
Hans Ragnar Norli Agnethe ChristiansenSammendrag
Cereals often give interfering peaks originating from fatty acids and their alkyl esters. The amount of interferences can be so high, that in addition to mask the target pesticides, the retention times increases and makes identification difficult. Standard QuEChERS cleanup with 25 mg/ml of PSA/ml of acetonitrile extract, or increasing the amount of PSA up to 300 mg/ml is not enough to remove the fatty acids. By adding calcium chloride to the extract, the polarity was changed in such a way that the polar pesticides were recovered in acceptable rates and fatty acids were not coextracted. By also include a freeze out step more unpolar fatty acid alkyl esters and plant sterols was removed.
Forfattere
Hans Ragnar Norli Børge Holen Agnethe ChristiansenSammendrag
QuEChERS (Quick, Easy, Cheap, Effective, Rugged and Safe) er en relativt ny teknikk for prøveopparbeidelse når restmengder av pesticider i vegetabilske matvarer skal bestemmes. Metoden er basert på ekstraksjon av vandig matriks med acetonitril. Ved å tilsette salter, vil det oppstå et faseskille, hvor pesticidene fordeler seg i acetonitrilfasen. En dispersiv opprensing fjerner interferenser som organiske syrer, fettstoffer og klorofyll. Ekstraktet kan analyseres direkte både ved hjelp av gasskromatografi og væskekromatografi. Metoden har blitt svært populær fordi mange ulike grupper av pesticider lar seg ekstrahere. Metoden er rask å utføre, løsemiddelforbruket er lavt, det kreves heller ingen skilletrakter eller inndampingstrinn og det kan benyttes engangsutstyr i plast.