Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Klistersvineblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten er 25-50 cm høy, med uregelmessig fingreinet pålerot. Stengelen er opprett med mange utsperrete greiner. Bladene er omvendt eggformet, finnet med grovtaggete finner, nederst kortstilkete, øverst sittende. Den overjordiske delen av planten er tett besatt med klebrige kjertelhår. Planten har sterk og ubehagelig lukt. Planten har gule blomster med korte, tungeformete kantkroner, ofte nedrullet. Frøet har fnokk. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på avfallsplasser, industritomter, langs veikanter, jernbaneskråninger, i berg, ur, tangvoller og på grus- og sandstrand, til dels også i åpen åker. Kan lokalt opptre som ugras på disse vokseplassene. Mottiltak: Hindring av frøspredning ved tidlig slått eller avkutting. Klistersvineblom synes å være mer motstandsdyktig mot kjemiske midler enn åkersvineblom, men ellers anbefales de samme midlene.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Knappsiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som lyssiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, fint stripete, litt ru, og grågrønn. Bladene er basale, slireliknende og lysebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de gulbrune, eller rødbrune blomstene på siden av stengelen, vanligvis samlet i et tett, rundt hode. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvassdå hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten 30-80 cm høy, med greinet pålerot. Stengelen er opprett, firkantet, sterkt greinet og stivhåret. Bladene er motsatte, kortstilkete, eggformet, og noe utdradd i spissen, grovtannet og med myke hår. Planten har blomstene i krans og i toppen og i bladhjørnene. Kronen er rød, eller lyserød, av og til kvit, underleppen er trefliket. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Frøspiringen er (som for guldå) fra 1-4 cm dyp. Overvintrende frø som blir ført opp til dette nivået, spirer normalt svært fort. Forekommer på dyrket mark, i skog, på avfallsplasser, langs veikanter, på berg, i rasmark og tangvoller. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer. Vokser (som guldå) på alle typer jord. Ugras også ved sauehellere. Er konkurransekraftig. Å hindre frøkastingen ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Det finnes mange brukbare kjemiske midler mot kvassdå.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvit gåseblom tilhører gruppen vinterettårige ugras. Den 10-50 cm høye planten har tynn pålerot. Stengelen er opprett, dels krypende og rotslående. De grågrønne, dunhårete bladene er enkelt eller dobbelt finnete, men er ikke så findelte som hos balderbrå. Blomsterkorgene er prestekrageliknende. Blomstring fra vår til høst. Fruktene, som inneholder frøene, har ikke fnokk. Siden frøene tåler en norsk vinter dårlig, og på grunn av moderne og effektiv frørensing, er planten på sterk tilbakegang. Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer, særlig i høstkorn, men også i yngre kunsteng og hager. Bekjempelse som for balderbrå.
Forfattere
Annette Folkedal Schjøll Richard MeadowSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater fra utprøving av nye midler og metoder i bekjempelsen av kålfluene. ECOguard, Conserve, NeemAzal-T/S, Perfekthion, Fence (nettgjerde innsatt med deltametrin), nettgjerde uten insektmiddel og dekking med insektnett er omtalt. Det var ingen entydige resultater for de nye midlene, men Conserve har gitt best virkning i forsøk der det kunne påvises forskjeller mellom ubehandlete planter og planter behandlet med nye midler. Felles for de nye midlene er at det stilles store krav riktig bruk til riktig tid. Fence har meget god virkning i områder med store kålfluepopulasjoner. Ved bruk av gjerde uten insektmiddel ser det ut til å være viktig å holde vegetasjonen nede 2-4 m fra gjerdet. Insektnett som dekker hale avlingen gir totalbeskyttelse mot kålflua, men det vil kunne oppstå problemer i forbindelse med gjødsling og ugrashåndtering.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Landøyda tilhører den biologiske gruppen flerårige, stedbundne med rotstokk. Stengelen er opprett og sterkt greinet ovenfor midten, grov, stiv og furete med brun-rød fargetone. Bladene ved basis er stilkete og finnet med fjærdelte småblad som er utvidet mot spissen. De øvre bladene er sittende, finnet med taggete småblad. Planten har smørgule blomsterkorger i flate halvskjermer. Forekommer i natureng, beitemark og tørrbakke, langs skogkanter, veier og grøfter. Liker best sur, lettere sand-, grus- og moldjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Vanlig i kyst- og fjordstrøk til Sogn og Fjordane. Planten er giftig for storfe og hest, men vrakes vanligvis av husdyrene. Bekjempelse: Bør hogges av før frøsetting. Kan også bekjempes ved å grave opp rotstokken. Glyfosat (Roundup) og fenoksysyrer er effektive.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Lyssiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som knappsiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, stripete, glinsende og friskt grønn. Bladene er basale, slireliknende og mørkebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de bleikt brune blomstene på siden av stengelen i løs, åpen kvast. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.
Forfattere
S. Ulland E. Ian R. Mozuraitis A.-K. Borg-Karlson Richard Meadow H. MustapartaSammendrag
The cabbage moth, Mamestra brassicae L. (Lepidoptera, Noctuidae), is a polyphagous species that is often choosing plants of Brassica as hosts for oviposition. In the search for biologically relevant odorants used by these moths, gas chromatography linked to electrophysiological recordings from single receptor neurons (RNs) has been employed, resulting in classification of distinct types of neurons. This study presents specific olfactory RNs responding to methyl salicylate (MeS) as primary odorant and showing a weak response to methyl benzoate, the 2 aromatic compounds occurring together in several plant species. In 2 cases, the neuron was colocated with another RN type responding to 6 green leaf volatiles: 1-hexanol, (3Z)-hexen-1-ol, (2E )-hexen-1-ol, (3Z )-hexenyl acetate, (2Z )-hexen-1-ol, and an unidentified compound. Whereas the specific RNs detected the minor amounts of MeS in some plants, the compound was not found by gas chromatography linked to mass spectrometry in intact plants, but it was found after herbivore attack. The behavioral effect of MeS was studied in outdoor test arenas with Brassica napus and artificial plants. These experiments indicated that mated M. brassicae females avoid plants with dispensers emitting MeS. As it is induced by caterpillar feeding, this compound may mediate a message to mated M. brassicae females that the plant is already occupied.
Forfattere
Hans Ragnar Norli Agnethe ChristiansenSammendrag
Cereals often give interfering peaks originating from fatty acids and their alkyl esters. The amount of interferences can be so high, that in addition to mask the target pesticides, the retention times increases and makes identification difficult. Standard QuEChERS cleanup with 25 mg/ml of PSA/ml of acetonitrile extract, or increasing the amount of PSA up to 300 mg/ml is not enough to remove the fatty acids. By adding calcium chloride to the extract, the polarity was changed in such a way that the polar pesticides were recovered in acceptable rates and fatty acids were not coextracted. By also include a freeze out step more unpolar fatty acid alkyl esters and plant sterols was removed.
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Ari M. Hietala Igor A. Yakovlev Halvor SolheimSammendrag
The root-rot causing fungus Heterobasidion annosum sensu lato is the most devastating pathogen of conifers in Europe. This pathogen enters Norway spruce through the roots and can colonize the tree from within, growing as a saprophyte when established within the dead heartwood and acting as a necrotroph when in contact with living host tissue. Despite the high incidence of damage, trees have defences against this pathogen in the bark and living wood. Furthermore, spruce has a defense against internal attack by forming a reaction zone, in this case the host defense is directed inwardly by the still living sapwood toward the central colonized heartwood. We have studied the host responses to infection in Norway spruce clones at the transcriptional level and found that the speed of recognition and that spatial defense signalling appears to be the hallmarks of trees with high degree of resistance...