Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
I et femårig omløp med økologiske grønnsaker (kvitkål, gulrot og løk) ble ugrasfrøbanken i jorda redusert etter to kontinuerlige år med rødkløver, hovedsaklig på grunn av slått av andre års rødkløver året før. Året etter ett år med legesteinkløver økte frøbanken.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Flikbrønsle tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 20-90 cm høy. Stengelen er opprett, vanligvis brungrønn til rødbrun og sterkt greinet. Bladene er motsatte, glatte, tre-fem-fliket med stor midtflik som er dypt sagtagget. Fargen er mørkgrønn. De nedre bladene er tydelig skaftet. Planten har blomsterkorger, enslige eller i kvast, formet som en halvskjerm. Frukten er en fnokkløs nøtt, langstrakt, med stivhårete ribber langs midten på begge sider av kantene, som kan lett feste seg i pelsen på dyr, og bli spredd på den måten. Forekommer i dyrket og udyrket mark, langs grøfter og kanaler, på vassjuk og sur jord. Opptrer som ugras i fuktig åker, eng og beite. Bekjempelse: Grøfting av fuktig mark, og ellers tiltak som mot andre sommerettårige ugras.
Forfattere
Tao Zhao Anna-Karin Borg-Karlson Bo Långström Halvor Solheim Erik ChristiansenSammendrag
Induced reactions in the phloem is a basic mechanism of conifer resistance to bark beetle and their associated fungi (1,2). Previous research has proved that certain doses of Ceratocystis polonica infection or methyl jasmonate (MeJA) application could induce acquired resistance and decrease subsequent fungal or bark beetle colonization (3,4,5). To study the induced chemical changes after fungal infection and MeJA application in the phloem of mature Norway spruce, three groups, each of 24 P. abies trees of similar size, were chosen in Tönnersjöheden, southern Sweden, in May 2006. The three groups were then inoculated with C. polonica, sprayed with MeJA, or used as untreated control, respectively. Phloem samples were taken twice from each tree: on the same day as treatment and 1 mo later. The terpene composition of all the samples was analyzed by GC-MS, and the enantiomeric compositions of α-pinene, β-pinene, and limonene were analyzed by 2D-GC (6). The result indicated that both MeJA application and C. polonica infection had certain effects on the terpene composition. C. polonica infection significantly increased the biosynthesis of 3-carene, sabinene, and terpinolene. Both mean absolute amounts and relative amounts of these monoterpenes increased in samples from fungus inoculated trees, similar to what is observed in Scots pine after Leptographium wingfieldii inoculation (7). MeJA application increased the absolute amount of α-pinene, β-pinene, limonene, and some other major terpenes, but it did not change the relative amount of these terpenes. However, neither MeJA application nor fungal infection changed the enantiomeric compositions of α-pinene, β-pinene, and limonene in the phloem of Norway spruce.
Forfattere
Brita Toppe Maria Herrero May Bente BrurbergSammendrag
Fusarium foetens ble for første gang påvist i Norge i 2002 i Begonia x hiemalis. Deretter er betydlige angrep registrert i hiemalisbegonia, i den nye vertsplanten Begonia cheimanta (juleglede) og i den nye kultivaren Betulia. Utgang på mer enn 50% er observert i alle de tre vertsplantene i ulike gartneri. For identifikasjon av F. foetens ble det brukt real-time PCR basert på (mtSSU)rDNA.
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe Trond RafossSammendrag
In November 2002, P.ramorum was detected for the first time in Norway (1). It was isolated from Rhododendron catawbiense imported earlier the same year. After the first detection the Norwegian Food Safety Authority has carried out surveys from 2003 to 2006. The surveys were first directed to nurseries and garden centres. Most of the positive findings were on Rhododendron spp., but one sample of Pieris japonica, one of Kalmia sp., one of Syringa sp. and one of Viburnum sp. were also positive. In 2005 and 2006, P. ramorum was isolated from well-established viburnum and rhododendron plants in private gardens, parks and public greens. Infections were detected on well-established plants from 9 different outdoor sites. While the positive samples from nurseries were spread over the country, the positives found on well-established plants were concentrated in and around the cities of Bergen and Stavanger on the southwestern coast of Norway. This part of the country has cool summers, mild winters and more than 2000 mm of annual precipitation. In 2006, P. ramorum was found in private gardens in the eastern part of the country on young recently introduced plants. P. ramorum was found in 12 import shipments, mainly on rhododendron, but also on a viburnum sample.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Gul gåseblom tilhører gruppen flerårige, stedbundne ugras med rotstokk. Høyden er 30-70 cm. Stengelen er oppstigende eller opprett, med få, nesten opprette greiner, og kvithåret. Bladene er mørkgrønne, ulikefinnete med spisse og parflikete småblad, og fint silkehåret på undersiden. Planten er sterkt aromatisk. Blomsterkorgene er en såkalt gul "prestekragetype". Formeringen og spredningen skjer normalt ved frø, men også ved oppdeling av rotstokk og nedre del av stengel ved jordarbeiding. Liker best varm og kalkrik mineraljord, og kan opptre som ugras i høstkorn og kunsteng, men også i natureng og beiter, hvor den blir vraket av beitedyrene. Planten kan bekjempes ved å bruke reint såfrø, ugrasrein gjødsel, god jord- og engkultur, og tidlig slått. En kan også pløye, eventuelt radrense. Er motstandsdyktig mot de fleste ugrasmidler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Guldå hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten 20-100 cm høy, med greinet pålerot. Stengelen er opprett, firkantet, grov, greinet og stivhåret. Bladene er motsatte, kortstilkete, eggformete, utdratt i spissen, grovtannet og med spredte hår. Planten har blomstene i krans i toppen og i bladhjørnene. Kronen er gul, men med fiolett midtflik i den treflikete underleppen. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.Frøspiring (som for kvassdå) fra 1-4 cm dyp. Overvintrende frø som blir ført opp til dette nivået, spirer normalt svært fort. Nymodnete frø er spiretrege. Forekommer på dyrket mark, åpne plasser i skogen, langs grøfter, kanaler og i tangvoller. Vokser (som kvassdå) på alle typer jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer. Guldå er verst i kyststrøkene. Er konkurransekraftig. Å hindre frøkastingen ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Det finnes mange brukbare kjemiske midler mot guldå.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Handlingsplanen som er utarbeidet av Mattilsynet, Bioforsk, Hageselskapet og Norsk gatnerforbund på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, ble presentert.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag