Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Colletotrichum acutatum causes bitter rot (often named anthracnose) in cherry and apple. It is the most important fruit decay in sour cherry in Norway and may give severe losses also in sweet cherry and apple. We have found the fungus in all fruit and berry crops grown commercially in the country and on many ornamentals and a few weeds. Single spore isolates frequently developed the ascigerous stage of the fungus (Glomerella acutata) in culture, but it was not detected on apple or cherry plant material. If still attached to the tree, fruits and fruit stalks of sour cherry infected the previous year produced conidial inoculum throughout the entire following season. Also newly infected sour cherry flowers produced conidial inoculum until harvest. Up to 80% of the fruit spurs on sweet cherry had buds infected with C. acutatum in spring. Apple buds also contained the fungus, but to a much lower extent. More than 90% of the sweet cherry leaves could be infected with C. acutatum around harvest in heavily infected orchards. Symptoms on leaves never appeared in the orchards. We also found such asymptomatic leaf infections in apples. Most of the inoculum seemed to be present on the fruit trees themselves. However, initial inoculum in newly established, disease free plantings may be introduced from older fruit trees, ornamentals and weeds in or in close vicinity to the orchards.
Sammendrag
In Norway, organic apple growers only have sulphur available as a fungicide. When organically grown apples are stored, growers must thus rely entirely on alternative means to reduce the amount of storage decay. It is known that harvest time and calcium content may affect fruit rots in apple. The effect of harvest time on storage decay was assessed during three years. After storage there was a clear increase in fruit decay from the earliest to the latest picking times, both recorded as total decay and for the important storage diseases bitter rot (caused by Colletotrichum acutatum) and lenticell rot (caused by either Phlyctaena vagabunda or Cryptosporiopsis curvispora). In mean of three years apples of cv. Aroma harvested 2 or 1 week prior to normal harvest time, at normal harvest or 1 or 2 weeks afterwards and stored for three months in a ventilated cold store, had 6, 14, 35, 33, and 35% bitter rot, respectively. Similar numbers for lenticell rot (in mean of two years) were 6, 10, 11, 16 and 24%, respectively. Applications of calcium at different times prior to harvest reduced the amount of storage decay in some trials, but not consistently.
Forfattere
Håvard Eikemo David M. Gadoury Robert A. Spotts Oscar Villalta Piet Creemers Arne StensvandSammendrag
Estimates of ascospore maturity generated by models developed for Venturia pirina in Victoria, Australia (V-NV, V-SV), Oregon, USA (S), or for Venturia inaequalis in New Hampshire, USA (NH-1 and NH-2) were compared to observed ascospore release of V. pirina in 21 site/yr combinations. When plotted against degree-days, the lag phase and slope of all model estimates differed from observed release. The S model and V-SV model fit well with the data from Southern Victoria, while the data from Norway, Belgium and most years from Northern Victoria show a lag phase in the beginning of the season that was not present in the two models. In particular, data from the high-rainfall region of southern Victoria showed more variation between years than the other sites. Identifying the precise biofix (bud break) to initiate degree-day accumulation for the NH-2 model was problematic at both Australian sites, as regions with warm winters and minimal chilling exhibit protracted bud break. Linear regressions generated similar R2 values for the various models in many cases, but where differences were noted they more often favored the most recent model developed for V. inaequalis (NH-2). The NH-2 model also provided the most accurate estimates of 95% ascospore depletion (a key event in many disease management programs) for Norway, Belgium, and the higher rainfall areas of southern Victoria. Although developed for use in management of apple scab, the NH-2 model appears a reasonably accurate tool for predicting the release of ascospores by the pear scab pathogen, in particular in regions with moderate rainfall and colder winters.
Forfattere
Nina Johansen Solveig Haukeland Arnstein Staverløkk Anette Sundbye Kari-Ann Strandenæs Toril SagenSammendrag
Rovmidden Neoseiulus californicus, rovtegen Orius laevigatus og nyttenematoden Heterorhabditis bacteriophora ble brukt til biologisk bekjempelse i Norge inntil 2001, da den nye godkjenningsordningen for nyttedyr trådte i kraft. Godkjenning av disse 3 artene ble avslått fordi man manglet informasjon om forekomst, kuldetoleranse, overvintringsevne og etableringspotensial i Norge. For å skaffe slik informasjon ble en kartlegging av forekomsten av de tre artene Norge startet i 2007, og videreført i 2009. Orius laevigatus og H. bacteriophora ble funnet i kartleggingsundersøkelsen. 2 individer av N. californicus ble funnet på planter på en komposthaug utenfor et veksthus i Trøndelag i 2007. Dette veksthuset har hatt en permanent egen stamme av denne rovmidden. Det ble gjort nærmere undersøkelse utenfor dette veksthuset i 2009, men da ble arten ikke funnet. Det er derfor lite sannsynlig at noen av de 3 artene har etablert seg her i Norge. Det ble også utført overvintringsforsøk med N. californicus og O. laevigatus fra kommersielle nyttedyrpreparater. Forsøkene ble utført på friland på Ås i Akershus fra august 2009 til april 2010. Verken rovmidden eller rovtegene viste tydelige tegn til å gå i diapause utover høsten. Noen få levende rovmidd og rovteger ble funnet i november, men ingen rovmidd eller rovteger overlevde fram til januar. Tidligere overvintrings- og kuldetoleranseforsøk utført på Ås og Lillestrøm med de samme nyttedyrpreparatene viste også lav kuldetoleranse hos N. californicus og O. laevigatus. En vurdering av etableringspotensial i Norge for de to artene er gjort på grunnlag av tilgjengelig informasjon om naturlig utbredelse, diapause, kuldetoleranse og overvintringsevne hos de 2 artene og historisk temperaturdata for Ås og Lier (mildt innlandsklima) og Særheim (mildt kystklima). Per i dag er det lite sannsynlig at N. californicus kan etablere seg permanent i Norge. Det er lite sannsynlig at O. laevigatus kan etablere seg permanent i områder med tilsvarende klima som Ås og Lier, men det er risiko for etablering i områder med tilsvarende klima som Særheim.
Sammendrag
Veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) og rosermjøldogg er to problematiske skadegjørere i veksthusroser. Det har vist seg at kontinuerlig belysning kan brukes for å redusere problemene med rosemjøldogg, men hva vil skje med veksthusmellusa når lyset står på hele døgnet? For å undersøke dette fulgte vi derfor en generasjon mellus på roser "Passion" som fikk enten 1) kontinuerlig lys eller 2) det lysregimet som normalt brukes i roseveksthus (vanligvis 20 timer lys). Under disse 2 lysregimene sammenlignet vi egglegging, utvikling og overlevelse hos veksthusmellusa. Kontinuerlig lys reduserte overlevelsen fra egg til voksen med ca. 30 % i forhold til mellus som hadde fått 20 timer lys. Færre hunner la egg, hver hunn la færre egg og de levde kortere når de ble belyst hele døgnet. Utviklingstiden fra egg til voksen ble lite påvirket av lysregimet.
Sammendrag
Smitte av bomullsmellus (Bemisia tabaci) på importerte stiklinger av julestjerne er en av de største utfordringene for julestjernenæringen når det gjelder plantevern. To metoder for behandling av julestjernestiklinger mot bomullsmellus ble testet: 1) Behandling av stiklinger med ren CO2 og 2) dypping av stiklinger i vann tilsatt ulike lav-risiko plantevernmidler. Resultater:Alle voksne mellus døde etter 3,5 time etter behandling med ren CO2. Dødeligheten hos egg og nymfer var 85-100 % ved behandling i 7-9 timer ved 20-30oC. Plantene så ut til å tåle behandling i 7-8 timer ved 20oC (97 % dødelighet hos mellusa), og i 6 timer ved 23 og 25oC (85.7 og 87.6 % dødelighet hos mellusa). Det er imidlertid behov for grundigere testing av plantetoleranse, både for direkte skade og langtidseffekter. Dypping i ProNatur drepte i gjennomsnitt 99.8 % av mellusene på stiklingene. Det var imidlertid tendenser til bladskade og til negativ effekt på rotingen av stiklingene. Effekten av PreFeRal WG og EradicoatT varierte en del, og ga i gjennomsnitt litt over 80 % dødelighet. Plantene så ut til å tåle disse to midlene godt. Dypping i en kombinasjon av PreFeRal WG og EradicoatT drepte ca. 90 % av eggene, og 95-100 % av nymfene. Plantene tålte denne kombinasjonen godt. Dypping i en kombinasjon av EradicoatT og ProNatur ga ikke bedre effekt enn ProNatur brukt alene, og det var en tendens til negativ effekt på rotdannelsen hos stiklingene. Dypping i en kombinasjon av PreFeRal WG og ProNatur ga planteskade.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Ny og mer miljøvennlig veksthusteknologi vil endre klimaet i veksthusene. Dette vil påvirke balansen mellom skade- og nyttedyr, og kan få betydning for effektiviteten av biologisk og integrert plantevern. Global oppvarming, behov for å beskytte miljøet og høye energipriser gjør at energisparing og -effektivisering i veksthusproduksjonen har topp prioritet. Ny veksthusteknologi inkluderer bl.a. lukkede/delvis lukkede veksthus, veksthus med stor takhøyde, dekkematerialer med ulike spektrale egenskaper, energieffektive lamper med spesielle lysspektre og dynamisk klimastyring der veksthusklimaet får svinge mer i takt med klimaet utendørs. Denne utviklingen vil gi endringer i temperatur, fuktighet, lysforhold og CO2-konsentrasjon i forhold til tradisjonelle dyrkingssystemer. Atferd og biologi hos insekter og midd påvirkes i stor grad av klimaet. Samspillet mellom temperatur og utvikling er godt kjent for mange skade- og nyttedyr, men man vet lite om effekten av de andre. Denne artikkelen gir noen eksempler på det vi vet per i dag om hvordan veksthusklima kan påvirke biologisk og integrert plantevern.
Sammendrag
Artikkelen presenterer prosjektet VEKSTHUS 2009-2012: Veksthusnæringen ønsker, og bidrar finansielt sammen med Norges Forskningsråd til, å utvikle seg mot en mer miljøvennlig produksjon. Mulighetene for å spare energi og øke plantekvaliteten ved å tillate større temperaturvariasjoner og bruke nye lyskilder og dekkematerialer blir undersøkt i dette prosjektet. Samtidig ser vi på hvordan ulike belysningsmetoder vil virke inn på bekjempelse av mjøldogg og biologisk bekjempelse av skadedyr.
Forfattere
Leif Sundheim Maria Herrero Trond Rafoss Brita ToppeSammendrag
Det er stor sannsynlighet for at det fortsatt blir importert planter angrepet av pseudosoppen Phytophthora ramorum. Rikelig tilgang på vertplanter og gunstig klima gir også en høg sannsynlighet for videre etablering og spredning av skadegjøreren i deler av Norge. Det er hovdekonklusjonene i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) avsluttet høsten 2009.
Forfattere
Brita Toppe Maria HerreroSammendrag
I perioden 2006-2009 er det i norske gartnerier gjenomfort registrering av soppsjukdommar i begonia (Begonia x hiemális og Begonia x cheimántha). Både kjente og nye patogen er påvist. Spesielt store utfall er registrert ved åtak av to nye arter: Fusarium foetans og Phytophthora taxon niederhauserii