Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Studier av Potetcystenematoder (PCN) i nordlige områder Prosjektet skal forbedre bekjempelsen av potetcystenematoder (PCN). Dette skal oppnås ved å skaffe mer kunnskap om de ulike patotypene, populasjonsutvikling, nedgang av smitte når det ikke dyrkes poteter på arealet, eventuelle parasitter og utbredelsen av resistens i ulike potetsorter. Potetcystenematoder (PCN) har stor økonomisk betydning. Både den gule arten (yPCN), G. rostochiensis, og den hvite arten (wPCN), G. pallida, er karanteneskadegjørere og reguleres i Matloven. I Norge legges arealer infisert med wPCN eller virulente raser av yPCN i karantene på 40 år bl.a. med forbud mot dyrking av potet, produksjon av planter til videre dyrking og bortføring av jord. Prosjektets hovedmål er å forbedre den fremtidlige bekjempelsen av PCN ved å: (a) klarlegge patotypespekter i utvalgte populasjoner, (b) klarlegge smittenedgang og infeksjonspotensial i fravær av vertsplanter, (c) Initiere studier av forekomst og patogenitet til parasittære mikroorganismer på PCN, (d) studere populasjonsnedgang i felt med tidlig potet og Solanum sisymbriifolium og (e) undersøke resistens- og toleranse for PCN i potetsorter, (f) Initiere studier av pathosystemet (PCN-potet). Målet er å forbedre bekjempelsen av PCN og vurdere å åpne for kortere karanteneperiode. Ny kunnskap vil øke effektiviteten i norsk potetproduksjon. Identiteten til valgte populasjoner av PCN dokumenteres med mikroskopi, iso-elektrisk fokusering og DNAbaserte teknikker som PCR og RFLP. Patotypetest gjennomføres ved JKI Tyskland og ved Bioforsk Plantehelse (a). Smittenedgang i bestemt felt studeres på arealer som er karantenelagt siden 1955. Egg i PCN-cyster gjennomgår her klekketest og klekte juvenilers infeksjonsdyktighet og nematodenes reproduksjon undersøkes på mottakelig potet (b). Preliminære studier av forekomst og patogenitet hos parasittære mikroorganismer på PCN, samt identifikasjon og kvantifisering av mikroorganismer basert på molekylære metoder som qrt-PCR, DGGE i samarbeid med JKI Tyskland (c). I feltforsøk i Nord Trøndelag, Rogaland, østfold og Vestfold, undersøkes betydningen av tidligpotet og Solanum sisymbriifolium for saneringen av PCN (d). Kartlegging av resistens –og toleranse hos norske noen markedssorter av potet undersøkes med PCN populasjoner av kjent art og patotype (e). Initialstudier av pathosystem- nematode/plante-interaksjon (proteomics) ved hjelp av molekylære metoder, gjennomføres ved Universidad Autonoma de Madrid Spania i samarbeid med Bioforsk Plantehelse (f).
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp. er opprinnelig fra fjelltrakter i Peru og Bolivia. PCN er en av de mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å begrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rase testes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens. Potetprodusenter i England bruker ca. Nok. 584 mill. pr år for å sikre sin potetproduksjon. Etter siste oppdagelse av PCN i Australia har mye ressurser blitt benyttet for å utrydde PCN, da det er blitt estimert at det vi koste ca. Nok 216 milliarder i en periode av 20 år hvis PCN blir utbredt i landet. I tillegg til Australia har land som Israel, USA og Canada investert store ressurser for å utrydde PCN, da de mener at på lang sikt er dette billigere enn å leve med PCN. For å gjøre dette mulig har disse land satt i verk strenge restriksjoner. Disse restriksjonene omfatter forbud mot å dyrke potet og andre vertsplanter, benytte store menger nematicider, og prøvetaking. I USA har det 2006-2009 blitt analysert 257 700 prøver, etter påvising av hvit PCN i 9 felt i Idaho. USA har som målsetting å utrydde PCN på 7 år. Som resultat av EU:s direktiv (EC) No 1107/2009 om begrensning av giftige kjemikaler som forårsaker som forårsaker helse- og miljøproblem forventes bruket av de fleste nematicidene å være forbudt i 2015. For å imøtekomme disse utfordringene har forskere i Storbritannia startet sekvensering av hvit PCN. Det er ledet av University of Leeds, i samarbeid med Rothamsted Research, SCRI, og Sangers Institute, og har et budsjett av Nok 15 mill. Det forventes at dette kan gi nye bærekraftige alternativer til bekjempelse av PCN. I tillegg bruker andre Europeiske land ressurser på å finne alternativer for bekjempelse med fangevekster og biofumiganter. I det fleste land omfatter bekjempelse i dag bruk av nematicider, bruk av sertifisert settepotet, og kontrollert bruk av resistente sorter for å unngå oppformering av resistensnedbrytende raser. I tillegg har de et karanteneregelverk. Dette bidrar til en lønnsom potetproduksjon.
Sammendrag
Bioforsk had the pleasure of hosting the Nordic Baltic Potato Tuber-Disease Workshop 2011 (PTDW 2011) at Hamar, Norway 16-18 November 2011. The workshop was mainly aimed at potato advisors, including the potato industry, and scientists from the Nordic and Baltic countries. In addition, we also had participants that are plant breeders, students, and and other people interested in potato quality. In totalthere were about 60 participants at the workshop from the Nordic countries, UK, Switzerland, USA and China. This Workshop was an activity in Bioforsk project: “Improved potato quality by reduced skin blemishdiseases (scab and scurf) in Norwegian potato production” (2008-2012). This project was financed by grants from the Research Council of Norway, the Foundation for Research Levy on Agricultural Products, the Agricultural Agreement Research Fund, and Norwegian potato growers and food industries; Gartnerhallen, Bama, ICA-Norge, NF-Grønt, KiMs and Maarud. The foreign experts attached to this project, Alison Lees (UK), Leslie Wanner (USA) and Jari Valkonen(Finland), were contributors in the workshop. In addition invited speakers were Lv Dianqiu from Chinaand Ueli Merz from Switzerland. The workshop had 5 different sections, in which the 3 first had presentations from the project:1. Occurrence of skin blemish diseases in the Nordic and Baltic countries2. Diagnosis and biology of different skin blemish pathogens3. Control of skin blemish diseases4. Research activities on other potato tuber diseases in Nordic and Baltic countries5. Future challenges In the table of contents, the abstracts are presented in the same order as found in the program. The scientific workshop committee consisted of Jari Valkonen (Finland), Björn Andersson (Sweden), BentJ. Nielsen (Denmark) and Arne Hermansen (Norway).
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Fusarium graminearum causes head blight disease in wheat and barley. To help understand the infection process on wheat we studied global gene expression of F. graminearum in a time series from 24 to 196 hours after inoculation, compared to a non-inoculated control. The infection was rapid and after 48h over 4000 fungal genes were expressed. The number of genes expressed increased over time up to 96h (>8000 genes), and then declined at the 144h and 192h post inoculation time points. After subtraction of genes found expressed on complete medium, during carbon or nitrogen starvation, and on barley, only 355 were found exclusively expressed in wheat, mostly ones with unknown function (72.6%). These genes were mainly found in single-nucleotide polymorphism enriched islands on the chromosomes, suggesting a higher evolutionary selection pressure. The annotated genes were enriched in functional groups predicted to be involved in allantoin and allantoate transport, detoxification, nitrogen, sulfur and selenium metabolism, secondary metabolism, carbohydrate metabolism and degradation of polysaccharides and ester compounds. Several putative secreted virulence factors were also found expressed in wheat.
Forfattere
Lise Gunn Skretteberg Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Fusarium graminearum causes head blight disease in wheat and barley. To help understand the infection process on wheat we studied global gene expression of F. graminearum in a time series from 24 to 196 hours after inoculation, compared to a non-inoculated control. The infection was rapid and after 48h over 4000 fungal genes were expressed. The number of genes expressed increased over time up to 96h (>8000 genes), and then declined at the 144h and 192h post inoculation time points. After subtraction of genes found expressed on complete medium, during carbon or nitrogen starvation, and on barley, only 355 were found exclusively expressed in wheat, mostly ones with unknown function (72.6%). These genes were mainly found in single-nucleotide polymorphism enriched islands on the chromosomes, suggesting a higher evolutionary selection pressure. The annotated genes were enriched in functional groups predicted to be involved in allantoin and allantoate transport, detoxification, nitrogen, sulfur and selenium metabolism, secondary metabolism, carbohydrate metabolism and degradation of polysaccharides and ester compounds. Several putative secreted virulence factors were also found expressed in wheat.
Sammendrag
Klimaendringer vil medføre en ny planteskadegjørersituasjon i Norge - hvordan kan vi tilpasse plantevernet for å minimere avlingstap?
Forfattere
Leif Sundheim Trond Rafoss Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Trond Rafoss Bjørn Økland Christer MagnussonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For de som ikke visste det; agurken er en frukt! Den består av ca. 96 % vann og er derfor i tillegg til en frukt nærmest en tørstedrikk, ettersom en halv agurk tilsvarer omtrent et glass vann. Den kom til Norge på midten av 1600-tallet, ble etter hvert svært populær, og dyrkes i dag i stort monn i Norge. Selvfølgelig har den sitt eget EU-direktiv (EEC No 1677/88)! Den har også den siste tiden (juni 2011) fått et ufortjent rykte som E-coli smittekilde. Dette var noe innledende informasjon om agurken og kanskje gammelt nytt? Det som derimot ikke er så godt kjent er den kampen på liv og død som foregår i veksthusene der agurkene dyrkes.